Trenger desperat råd!!

[Anonym bruker]

Har et barn som kom inn på 2. valget sitt på videregående skole. Første valget var en av de skolene med høyest snitt, så der hadde hun i grunnen ikke sjans.

Hun har nå vært på skolen i to dager, og hun syns det er pyton. Hun mistrives i klassen, hun mistrives på skoleveien (1 times reis hver vei). Så sammenligner hun med venner på andre skoler, og tenker at skolen hun går på er skikkelig dårlig.

Skal hun ta kontakt med andre skoler, som ligger nærmere, og høre om de har ledig på studiespes? Skal hun holde ut litt til, for å se om det går seg til? Hvor lenge er det innafor å bytte linje/ skole? 

Anonymkode: 0cab6...f93

[Anonym bruker]

Er hun typisk en som skifter mening ofte? Du kjenner henne best, så hvis du ser tydelig mistrivsel, så ville jeg vurdert å kontakte andre skoler nærmere. 

Anonymkode: aded0...235

[Anonym bruker]

Jeg hadde forhørt meg med en gang. Det var veldig lang reisevei.

Anonymkode: 35a5f...023

[Anonym bruker]

Oh boy, tenåringer, det verste er at de får stemmerett etter hvert også.

Anonymkode: 28f8b...7ab

[Anonym bruker]

Her vi bor, er det få skoler. Det er en, en halvtimes vei unna. Der vil hun ikke gå. Så er det flere 40 minutter unna, bla den hun ikke kom inn på. De andre skolene er det også veldig høyt snitt på. Så er det den hun har kommet inn på, men som hun selv sier hun ikke trives på. 

Jeg er veldig usikker som sagt, om hun mistrives fordi hun hele tiden sammenligner med skolen hun ikke kom inn på, eller om hun reelt mistrives...

hi

Anonymkode: 0cab6...f93

[Anonym bruker]

Kanskje litt tidlig å erklære mistrivsel etter kun to dager på skolen...?

Anonymkode: 52cfd...fc3

[Anonym bruker]

Helt ærlig så skjønner ikke at det er så mye å lure på. Ta de telefonene! Er det plass så bytter hun til det hun har mer lyst til, er det ikke så har dere i alle fall prøvd. 

Forstår jeg deg rett så tenkte hun ikke så godt gjennom dette da hun søkte, men det betyr vel ikke at hun skal måtte leve med konsekvensene av dette i tre år, eventuelt til hun går lei og dropper ut underveis?

Hvis dere synes hun bør lære noe av dette, kan dere jo la henne ta jobben med å ringe rundt selv? 

Anonymkode: 6660e...f36

[Anonym bruker]

Teit å si, selvsagt, men dette burde hun tenkt på før. 

Men klart, dere, helst hun selv, kan sjekke direkte med andre skoler. 

Og sånn btw, mange skoleelever har én times reisevei, inkludert mine to ungdomsskoleelever. 

Anonymkode: e2b42...99b

[Anonym bruker]

Det er vel et tredje inntak også? De som ikke møter de tre første dagene mister vel plassen og så kommer de som er på venteliste inn? Eller er det slutt på det?

Anonymkode: 5440d...063

[Havhesten2017]

Ta en telefon, Ta henne på alvor. Kjenner flere ungdommer som har vært i denne situasjonen og handlet. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde det likt med min sønn.Han begynte på vidergående og sa at han ikke kunne gå der med den rare gjengen.Etter noen dager ble han kjent med de andre og fikk gode kamerater.Stortrives på skolen og kunne ikke valgt bedre.

Anonymkode: 27397...72a

[litekreativtbrukernavn]

Hadde satt meg ned med ungdommen og tatt en "ok, nå er det hva det er, hva kan vi gjøre for at du skal trives med dette? Her er valgene av tiltak..."-prat. Så komme frem til alternativer sammen, som feks å ringe skoler, snake med veileder på skolen, ta opp fag det året og få bedre snitt slik at "ønske skolen" kanskje kan bli realitet neste år, høre med opplæringsnemda, hva kan jeg selv gjøre? (tenke positivt, prøve aktivt å få venner) osv osv. Og på den måten inkludere ungdommen.

Personlig tror jeg at det er et skritt i å forberede de på voksenlivet når det butter, å lære de å finne løsninger men selvsagt støtte de. På den måten får man kanskje også et eierskap til løsningen, og mestringsfølelse. 

Bare et forslag 🤷‍♀️🙂

[Anonym bruker]

Vi har snakket og snakket, i hele sommer og nå før og etter skolestart. Valgene har hun selv tatt. Det er selvfølgelig noe av det å bli voksen.

Problemet er vel at vi foreldre kjenner ikke til skolen hun er kommet inn på, vi har ikke vært der selv. Vi vet jo ikke om det hun forteller hjemme er den hele sannheten. Så er usikker på hvor langt vi skal pushe og framsnakke eller bytte skole. Ved skolebytte blir det ei linje hun ikke ønsker. Skal ikke være lett, dette!

hi

Anonymkode: 0cab6...f93

[Anonym bruker]

Hun har gått på skolen i to (!) dager.. 

Anonymkode: e9e02...988

[Anonym bruker]

Hun bør gå på den linjen hun ønsker og ikke skifte til noe annet kun for å bytte skole.

gutten er går på 2.vgs nå. De har så vidt vært innom skolen disse dagene. 1 time første dagen på velkomst og et par timer i går med kaos med henting av bøker, 10 minutts samtale med lærer og mye venting. Klart det er kjedelig dersom hun ikke kjenner noen.

 

men sånn er livet. Hun må gjøre en innsats å bli kjent selv. Etterhvert blir hun kjent og dette er noe hun gjør for framtiden.

Anonymkode: 5db7c...9df

[Anonym bruker]

Venner er viktig i denne alderen, så jeg forstår hennes ønske om å begynne på en annen skole. Men det er hele fremtiden hennes det er snakk om, skal hun virkelig gå en linje hun ikke ønsker fordi noen venner går der og ikke få den utdannelsen hun ønsker og kanskje mistrives på jobb resten av livet?

Hun må ta ansvar for eget liv nå, og det ansvaret innebærer kanskje å gå på en annen skole enn vennene fra ungdomsskolen.

Jeg har selv en sønn på 18 år, begynte som lærling nå, og han begynte på en annen skole enn alle vennene sine da han begynte på vgs. Han hadde et ønske om linje som ingen kamerater hadde og begynte "alene" på denne linjen og denne skolen. Det gikk helt fint altså.

Han har vært sammen med den gamle gjengen i helger og på kvelder, og han har blitt kjent med nye mennesker på den nye skolen. Han har dratt noen nye fles inn i den gamle gjengen og det samme har de vennene som begynte på andre skoler, så de har blitt flere og han har blitt kjent med folk både fra sin egen skole og fra skolene til vennene.

Nå er flere venner lærlinger denne høsten, men noen fortsetter på skole, det er helt greit.

Det er ikke meningen man skal ha en konstant gjeng gjennom voksenlivet, man må skille litt veier og bli kjent med flere, men det betyr ikke at alle vennskap ryker.

Hun må ha litt is i magen, vite at nå går hun på linjen hun vil og hun kommer til å få venner der, og samtidig holde på vennskapene fra ungdomsskolen selv om disse vennene går på andre skoler. Det er fullt mulig, og det er sånn veldig mange andre gjør det.

Når det er sagt er det innenfor å bytte linje frem til høstferien. Har en nevø som gjorde det i fjor, han startet på studieforberedende men så fort at dette var langt over hans nivå egentlig og han orket ikke tanken på 3 år med så mye strev for å holde hodet over vannet fagmessig så han byttet til bygg og anlegg rett før høstferien. Han har ikke angret et sekund og har i sommer hatt sommerjobb som "håndtlanger" i et byggefirma.

Anonymkode: c8ca8...ecf

[Superdolly]

De kan bytte fram til høstferien. Jeg hadde nok jobbet for å få henne til å vente litt lenger, og se om hun kanskje kunne bli kjent med noen i klassen. Det kan jo hende det er følelsene hennes av savn og lengsel etter drømmeskole som snakker, mer enn reell mistrivsel. 

I tillegg ville jeg snakket mye og lenge med henne om hvilke linjer hun da eventuelt kunne få plass på, ved andre skoler, og hvilke konsekvenser det ville kunne ha. Utrolig kjipt og veldig lite motiverende å havne på ei linje der du må jobbe mye med ting du misliker, for eksempel. Noen linjer er yrkesrettet, toårig, og krever påbygg for å få studiekompetanse. Rådgiverne på ungdomsskolen her sier at påbygg er et hardt år, med mye teori og hard jobbing. Så jeg ville ha dratt inn rådgivere og hva om ellers finnes, der hun gå, og fått henne til å virkelig forstå konsekvensene.

Men jeg hadde ikke presset så hardt og lenge at hun kom på ideen om å droppe ut av skolen. Da ville jeg heller ha hjulpet henne alt jeg kunne med å få byttet skole. Når du har presset lenge nok, er det bare du som vet som kjenner henne.

[Anonym bruker]

3 timer siden, litekreativtbrukernavn skrev:

Hadde satt meg ned med ungdommen og tatt en "ok, nå er det hva det er, hva kan vi gjøre for at du skal trives med dette? Her er valgene av tiltak..."-prat. Så komme frem til alternativer sammen, som feks å ringe skoler, snake med veileder på skolen, ta opp fag det året og få bedre snitt slik at "ønske skolen" kanskje kan bli realitet neste år, høre med opplæringsnemda, hva kan jeg selv gjøre? (tenke positivt, prøve aktivt å få venner) osv osv. Og på den måten inkludere ungdommen.

Personlig tror jeg at det er et skritt i å forberede de på voksenlivet når det butter, å lære de å finne løsninger men selvsagt støtte de. På den måten får man kanskje også et eierskap til løsningen, og mestringsfølelse. 

Bare et forslag 🤷‍♀️🙂

Så fin du er 😊👏👏

Anonymkode: 085c1...cec

[Anonym bruker]

Jeg jobber i VGS og møter årlig på elever som din datter. Noen få bytter eller dropper ut, men de aller fleste som absolutt ikke ville gå i den eller den klassen, eller på vår skole i det hele tatt, finner seg godt tilrette etter noen uker. På vår skole lar vi ikke noen bytte klasse f.eks. før det har gått 2 uker, og innen da vil de ikke bytte uansett. De trenger som regel bare litt tid på seg. Dette er noe jeg og kollegaene mine også forteller urolige foreldre som ringer og sender mail. Jeg tror jeg som mor ville brukt tid på å snakke om positiv innstilling, gi det en sjanse rett og slett. Det ER skummelt i starten når alt er ukjent, men så blir man kjent og får nye venner, og da går det så mye bedre med en gang.

Anonymkode: 1b39c...fd3

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber i VGS og møter årlig på elever som din datter. Noen få bytter eller dropper ut, men de aller fleste som absolutt ikke ville gå i den eller den klassen, eller på vår skole i det hele tatt, finner seg godt tilrette etter noen uker. På vår skole lar vi ikke noen bytte klasse f.eks. før det har gått 2 uker, og innen da vil de ikke bytte uansett. De trenger som regel bare litt tid på seg. Dette er noe jeg og kollegaene mine også forteller urolige foreldre som ringer og sender mail. Jeg tror jeg som mor ville brukt tid på å snakke om positiv innstilling, gi det en sjanse rett og slett. Det ER skummelt i starten når alt er ukjent, men så blir man kjent og får nye venner, og da går det så mye bedre med en gang.

Anonymkode: 1b39c...fd3

Tusen takk for gode råd, alle sammen! 

Godt å høre fra deg, fd3, at dette er «vanlig». 

Vi har snakket mye sammen i dag og, jeg føler dette er mer krevende og vanskelig enn barnehagetilvenning!! Hun hadde nok en pyton dag i dag. Jeg lagde litt snacks til oss etter middag. Så satt vi oss ned bare vi to. Snakket om livet og valg. Hun satt ord på en del av tingene, bla at hun oppfattet de andre jentene i klassen som veldig umodne. Jeg sa at de nok var like usikre som henne. Så kom det frem noen lyspunkter: en veldig kjekk lærer, en gutt i klassen som virket veldig ok (hadde tatt kontakt med henne), og en barndomskamerat (som flyttet etter første klasse) i parallellklassen. Jeg fokuserte veldig på disse positive tingene. Vi er også blitt enige om at hun SKAL gå der neste uke også. Videre har hun gått med på å prøve å være positiv.

Jeg håper at hun i løpet av neste uke finner roen, og at hun vil fortsette. Dersom hun bytter skole, blir det studiespesialisering. Fordelen er kortere dager, ulempen er at hun ikke får drive med hobbyen sin (og videreutvikle den), i skoletiden. Utdanningsmessig er det ikke krise om hun bytter skole, men jeg frykter at hun rett og slett vil bli lei av studiespes.

hi

Anonymkode: 0cab6...f93

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber i VGS og møter årlig på elever som din datter. Noen få bytter eller dropper ut, men de aller fleste som absolutt ikke ville gå i den eller den klassen, eller på vår skole i det hele tatt, finner seg godt tilrette etter noen uker. På vår skole lar vi ikke noen bytte klasse f.eks. før det har gått 2 uker, og innen da vil de ikke bytte uansett. De trenger som regel bare litt tid på seg. Dette er noe jeg og kollegaene mine også forteller urolige foreldre som ringer og sender mail. Jeg tror jeg som mor ville brukt tid på å snakke om positiv innstilling, gi det en sjanse rett og slett. Det ER skummelt i starten når alt er ukjent, men så blir man kjent og får nye venner, og da går det så mye bedre med en gang.

Anonymkode: 1b39c...fd3

Tusen takk for gode råd, alle sammen! 

Godt å høre fra deg, fd3, at dette er «vanlig». 

Vi har snakket mye sammen i dag og, jeg føler dette er mer krevende og vanskelig enn barnehagetilvenning!! Hun hadde nok en pyton dag i dag. Jeg lagde litt snacks til oss etter middag. Så satt vi oss ned bare vi to. Snakket om livet og valg. Hun satt ord på en del av tingene, bla at hun oppfattet de andre jentene i klassen som veldig umodne. Jeg sa at de nok var like usikre som henne. Så kom det frem noen lyspunkter: en veldig kjekk lærer, en gutt i klassen som virket veldig ok (hadde tatt kontakt med henne), og en barndomskamerat (som flyttet etter første klasse) i parallellklassen. Jeg fokuserte veldig på disse positive tingene. Vi er også blitt enige om at hun SKAL gå der neste uke også. Videre har hun gått med på å prøve å være positiv.

Jeg håper at hun i løpet av neste uke finner roen, og at hun vil fortsette. Dersom hun bytter skole, blir det studiespesialisering. Fordelen er kortere dager, ulempen er at hun ikke får drive med hobbyen sin (og videreutvikle den), i skoletiden. Utdanningsmessig er det ikke krise om hun bytter skole, men jeg frykter at hun rett og slett vil bli lei av studiespes.

hi

Anonymkode: 0cab6...f93

[Anonym bruker]

På ‎20‎.‎08‎.‎2019 den 23.10, Anonym bruker skrev:

Helt ærlig så skjønner ikke at det er så mye å lure på. Ta de telefonene! Er det plass så bytter hun til det hun har mer lyst til, er det ikke så har dere i alle fall prøvd. 

Forstår jeg deg rett så tenkte hun ikke så godt gjennom dette da hun søkte, men det betyr vel ikke at hun skal måtte leve med konsekvensene av dette i tre år, eventuelt til hun går lei og dropper ut underveis?

Hvis dere synes hun bør lære noe av dette, kan dere jo la henne ta jobben med å ringe rundt selv? 

Anonymkode: 6660e...f36

Dette.

Anonymkode: 5de65...74a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette.

Anonymkode: 5de65...74a

Rett og slett fordi hun nå går på den linja hun vil. Dersom hun bytter skole, må hun også bytte linje.

hi

Anonymkode: 0cab6...f93