Jeg er så redd for døden.... Det er blitt altoppslukende

[Anonym bruker]

Jeg har det i bakhodet hele dagen.. Det går virkelig på psyken løs... Jeg kan stå i kassa på kiwi og få spørsmål om jeg vil ha pose, samtidig tenker jeg på foråtnelsesprosess og har en eksistensiell angst uten like. Jeg kan få så angst på jobb innimellom at jeg må hikste etter pust... Jeg er på mye møter ila arbeidsdagen, så jeg føler det virkelig hemmer meg... Jeg har begynt å Grue meg ekstremt til å være "fastlåst".. Sitte i en gruppe med mennesker der det ikke er naturlig å reise seg og bevege seg når en vil. Angst for å oppleve angst. I dag toppet det seg (derfor et litt frustrert innlegg her) jeg hadde medarbeidersamtale og kjente plutselig at jeg var tilstede i samtalen, men samtidig tenkte jeg på ungene mine, at vi ikke alltid skal være sammen, at jeg ikke skal leve mer enn kanskje 50 år til om jeg er heldig. Tenker på min mor som jeg er redd for og ser henne for meg liggende i kisten, jeg ser for meg hva som skal skje med henne under jorda. Tårene begynner å renne og jeg sliter med å puste normalt. Sjefen merker "anfallet" mitt og jeg skylder på noe helt annet. Jeg vet jeg høres helt crazy ut... Jeg har ikke råd til psykolog!! Hva i alle dager gjør jeg? Døden slipper ingen unna.... Hvordan lære seg å leve med den tanken og mestre det?? Hvor ofte tenker dere på døden? 

Anonymkode: 2ba78...cbe

[Anonym bruker]

Angst er helt forferdelig og jeg unner deg virkelig ikke dette. Du burde ta kontakt med legen din og bli henvist inn i psykiatrien, slik at du kan få en psykolog og få hjelp til å takle angsten. Ved å gjøre det på den måten så må man bare betale egenandel hos psykolog og man får frikort når man når betaling på 2000kr. 

Jeg har angst for mørket og kan forestille meg mange ting inne på soverommet når jeg skal sove. Jeg fikk hjelp og går nå på medisiner som funker veldig bra pluss at jeg lærer meg å takle det å ligge på et mørkt rom alene. Men det er tøft og vanskelig. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 48780...890

[Anonym bruker]

Dette trenger du hjelp til å takle, Hi!

Så i morgen tidlig ringer du legen din og ber om time raskt der. Du vil få en henvisning, enten til dps eller til annen psykolog, og da betaler du egenandel inntil lege/psykolog-utgifter for et år er bikket 2100, da betaler du ikke noe resten av året.

Når du er alene og disse tankene kommer, si høyt STOPP til deg selv, og så jobber du bevisst for å tenke på noe annet, gjøre noe annet. Er du med andre så si STOPP inni deg, og forsøk å fokusere på det som skjer rundt deg, hva du kan gjøre der og da for å få det bedre. Er du i et møte kan du f.eks. kode deg til å si stopp inni deg, så ta deg en pastill eller drikke litt vann - noe som sporer deg bort fra angsttanker. Du kan lære deg teknikker for å ikke gå inn i angsten.

Men ring legen din i morgen, for nå må du få hjelp før du faller helt utenfor pga. denne angsten! Ring i morgen! ❤️

Anonymkode: bac02...66e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dette trenger du hjelp til å takle, Hi!

Så i morgen tidlig ringer du legen din og ber om time raskt der. Du vil få en henvisning, enten til dps eller til annen psykolog, og da betaler du egenandel inntil lege/psykolog-utgifter for et år er bikket 2100, da betaler du ikke noe resten av året.

Når du er alene og disse tankene kommer, si høyt STOPP til deg selv, og så jobber du bevisst for å tenke på noe annet, gjøre noe annet. Er du med andre så si STOPP inni deg, og forsøk å fokusere på det som skjer rundt deg, hva du kan gjøre der og da for å få det bedre. Er du i et møte kan du f.eks. kode deg til å si stopp inni deg, så ta deg en pastill eller drikke litt vann - noe som sporer deg bort fra angsttanker. Du kan lære deg teknikker for å ikke gå inn i angsten.

Men ring legen din i morgen, for nå må du få hjelp før du faller helt utenfor pga. denne angsten! Ring i morgen! ❤️

Anonymkode: bac02...66e

Hi, det er forresten kommet et veldig effektivt behandlingskurs på bare 3-4 dager mot angst. De har veldig gode resultater med dette opplegget, så spør legen din om dette tilbudet finnes der du bor.

Anonymkode: bac02...66e

[Anonym bruker]

Å hjelp... 

Anonymkode: f7639...ddf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å hjelp... 

Anonymkode: f7639...ddf

Idiot

Anonymkode: 189ed...9a1

[Anonym bruker]

Hei Hi. 

 

Jeg hadde det sånn. Fikk plutselig dødsangst helt ut av det blå. Jobber i et yrke der jeg har fri tilgang på medisiner og satt og lurte på hvilke jeg skulle ta for å bli ferdig med det. Mannen var borte på reise, men jeg greide å varsle ei venninne som kom og sov sammen med meg den natta ( og skrev ut en liten pakke valium til meg). Hun tok meg med til fastlegen dagen etter og jeg fikk kjempegod hjelp. Jag var sykmeldt i noen uker, var hos fastlegen ukentlig de første ukene for oppfølging. Jeg fikk en liten dose zoloft som hjalp veldig. Da fikk jeg sove godt og fungerte sammen med ungene. Hadde også en mann som stilte opp masse. Jeg var mye ute i skogen og løp for å bli sliten i kroppen. Sluttet med medisinene etter 3 mnd og fungerer helt fint uten. Har litt tanker innimellom, men greier å kontrollere det helt fint. Det finnes hjelp og få. Lykke til og stor klem til deg❤️

Anonymkode: 189ed...9a1

[Anonym bruker]

Hva tror du skjer n6pr du dør, da? Alle kan forholde seg til døden på en skikkelig måte. Kristne f.eks. tror at døden ikke er slutten, og det hjelper mange å takle dét aspektet ved livet.

Det uunngåelige! Som kommer til alle.

Anonymkode: 3980f...5e5

[Anonym bruker]

Vit med fornuften din hva angst er, det er en irrasjonell frykt.

Det er altså en redsel som tankene dine skaper, også reagerer kroppen med sine virkemidler mot fare (hjerteklapp, gråt, kvalme osv).

Det er ingen fare for at du skal dø her og nå, den angsten er helt irrasjonell. Selvfølgelig kommer døden en dag, men det får du ta når det kommer.

Så oppsøker du legen, ring og bestill time i dag. Har du så dårlig råd finnes det lavterskeltilbud, som psykiatrisk sykepleier du kan snakke med osv. Det kan godt hende legen din tilbyr at du kommer dit og snakker litt også. Det finnes tabletter mot angst også, så det er hjelp å få.

Det er ikke meningen livet ditt skal være som dette, husk at vi lever bare en gang og vi må prøve å nyte de dagene vi faktisk har. Ikke bruke de opp på angst...

Anonymkode: 13b2b...d9a

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva tror du skjer n6pr du dør, da? Alle kan forholde seg til døden på en skikkelig måte. Kristne f.eks. tror at døden ikke er slutten, og det hjelper mange å takle dét aspektet ved livet.

Det uunngåelige! Som kommer til alle.

Anonymkode: 3980f...5e5

Nei, ikke alle klarer det..

Jeg er rimelig sikker på at HI vet at alle ikke lever evig. At det er naturlig. 

Som nevnt over, angst er irrasjonell frykt. Men man kan ikke noe for det.  Men hjelp kan man få 😊

Tidligere hadde jeg så stor angst for å ta bussen, og å gå alene i butikken. Til slutt holdt jeg meg bare hjemme. 

Det verste var at folk sa at det ikke var farlig og at det er tullete å ikke tørre dette alene. Man vet det innerst inne, men man trenger hjelp til å få hjernen med på laget igjen.😊❤

Anonymkode: 59b9e...10e

[Anonym bruker]

Å den ene siden, du skal frykte døden, det er bra! For det viser at du har livsvilje. Det viser at du vil kjempe for å leve.

Å den annen side, så sterk angst at det hemmer deg i livet ditt er ikke bra. Da trenger du hjelp. Det er ingenting å skamme seg over, selv om en del gjør det å trenge hjelp med tanker til noe å skamme seg for. Psykologer vet hvilke teknikker som hjelper for å få kontroll på slike tanker og følelser.

Det er ingenting unormalt ved deg. Det er bare noe som du trenger hjelp med for å få kontroll på.

Anonymkode: 9f8c4...bcf

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Døden slipper ingen unna.... Hvordan lære seg å leve med den tanken og mestre det?? Hvor ofte tenker dere på døden? 

Jeg tenker daglig på døden. Mange av min familie har dødd unge, noen var under 30. Mannen min døde ogsåbrått i en ulykke for 2 1/2 år siden. Så jeg føler at jeg lever med døden side om side, hver eneste dag. 

Men vet du hva? Nettopp min nærkontakt med død og med hvor kort livet er, det er det som gir meg livskvalitet! Det gjør meg lykkelig å vite at jeg faktisk HAR et liv å leve; og siden jeg ikke tror på guder eller himmel, så ønsker jeg å gjøre det livet så mye verd som mulig! Det er NÅ jeg skal nyte det! 

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

men samtidig tenkte jeg på ungene mine, at vi ikke alltid skal være sammen, at jeg ikke skal leve mer enn kanskje 50 år til om jeg er heldig.

Når du skriver sånt som dette så tenker jeg: ORKER du virkelig femti hele år på den måten? Hvis du skal ha angst for døden daglig, fantasere om sorg og forråtnelse daglig, så blir det jo femti år i helvete?? Da ville jeg ha foretrukket 10 år med glede og lykke i stedet! Det du driver med nå, er å ødelegge tida før døden med å la døden ta all plassen. Ja, kanskje har du bare 50 år på jorda foran deg. Men 50 år er da ganske mye? Hva vil du bruke dem til?

Jeg har lest om at folk som er suicidale, noen ganger opplever en «suicide high» når de har bestemt seg for p ta livet sitt. Da er de euforiske i dager, kanskje uker. De gjør alt de ønsker. De gir faen i konsekvenser, for de skal så allikevel dø snart. F eks har de satt en dato om to uker, og dermed kan de spinne vilt av sted fram til den dagen.

Selv bestemte jeg meg for at hvis de kan ha det ubekymret og lykkelig i en 2 ukers galgenfrist før døden, så kan det da ikke være noe annerledes å bare utvide den fristen? Hvorfor ikke gi seg selv 40 år til å spinne vilt rundt - jeg skal så allikevel dø snart! 

Sånn tenker jeg. Det har gitt meg glede, og det gjør at jeg overlever sorgen og savnet over alle mine nære og kjære som gikk for tidlig. Inkludert sorgen over mannen min: helt uoverkommelig egentlig - men han var en livsnyter. Jeg hedrer ham ved å nyte livet enda sterkere!!

Anonymkode: 53020...e36

[Anonym bruker]

Anbefaler bøkene til Ingvard Wilhelmsen når du har helseangst.

Anonymkode: 4b0ae...325

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode og nyttige svar. Jeg skal virkelig prøve å ta tak i dette. Har laget e imorgen. I utgangspunktet for noe annet, men skal ta det opp med han... Jeg vil så gjerne bare nyte livet mens jeg har det... Jeg har prøvd å reflektere skikkelig over hvordan jeg har det de siste dagene. Sette meg ned og virkelig føle. Det er det lenge siden jeg har gjort. Ting går i ett. Jeg tror jeg har mistet meg selv litt på veien. Jeg har to små barn, 100%jobb, og et forhold det går opp og ned i... (slik som så mange andre), så jeg sier ikke at jeg har det noe tyngre enn andre... Men jeg mistenker jeg ikke har lyttet til egne behov, blitt nedstemt, utslitt og at angsten er et symptom på dette... Hvorfor den har resultert i tanker om døden vet jeg ikke...jeg tror at om jeg klarer å sentere tankene mine og finne litt ro i meg selv, gi meg tid til å reflektere og ta vare på meg selv om mine egne verdier... Få føle at jeg har tid til ting jeg elsker og til å være med mine barn, og ikke minst føle meg som en mor som strekker til.... Kanskje det kan hjelpe. Jeg vet ikke... Jeg trenger nok veiledning ac profesjonelle. Jeg er usikker på om angsten kommer av hvordan jeg generelt har det,eller om den er konkret om døden.. Det å ta deg tid til å få lov å tenke over ting og godta de følelsene man har, det gav meg vertfall noe positivt.... Nå skal jeg slutte å syte her, igjen-hjertelig takk for at dere gidder å svare. 

Anonymkode: 2ba78...cbe

[Anonym bruker]

Legetime *

Anonymkode: 2ba78...cbe

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for mange gode og nyttige svar. Jeg skal virkelig prøve å ta tak i dette. Har laget e imorgen. I utgangspunktet for noe annet, men skal ta det opp med han... Jeg vil så gjerne bare nyte livet mens jeg har det... Jeg har prøvd å reflektere skikkelig over hvordan jeg har det de siste dagene. Sette meg ned og virkelig føle. Det er det lenge siden jeg har gjort. Ting går i ett. Jeg tror jeg har mistet meg selv litt på veien. Jeg har to små barn, 100%jobb, og et forhold det går opp og ned i... (slik som så mange andre), så jeg sier ikke at jeg har det noe tyngre enn andre... Men jeg mistenker jeg ikke har lyttet til egne behov, blitt nedstemt, utslitt og at angsten er et symptom på dette... Hvorfor den har resultert i tanker om døden vet jeg ikke...jeg tror at om jeg klarer å sentere tankene mine og finne litt ro i meg selv, gi meg tid til å reflektere og ta vare på meg selv om mine egne verdier... Få føle at jeg har tid til ting jeg elsker og til å være med mine barn, og ikke minst føle meg som en mor som strekker til.... Kanskje det kan hjelpe. Jeg vet ikke... Jeg trenger nok veiledning ac profesjonelle. Jeg er usikker på om angsten kommer av hvordan jeg generelt har det,eller om den er konkret om døden.. Det å ta deg tid til å få lov å tenke over ting og godta de følelsene man har, det gav meg vertfall noe positivt.... Nå skal jeg slutte å syte her, igjen-hjertelig takk for at dere gidder å svare. 

Anonymkode: 2ba78...cbe

Du har nok mye rett i din konklusjon, om at dette skyldes andre ting i livet. Stressende hverdag er angstfremkallende, og den angsten kan ta ulike former. Dødsangst, helseangst (hypokonderi), sosial angst, generalisert angst, fobier eller katastrofetanker. Håper legen kunne hjelpe deg?

Anonymkode: 53020...e36

[Anonym bruker]

På 21.8.2019 den 10.59, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for mange gode og nyttige svar. Jeg skal virkelig prøve å ta tak i dette. Har laget e imorgen. I utgangspunktet for noe annet, men skal ta det opp med han... Jeg vil så gjerne bare nyte livet mens jeg har det... Jeg har prøvd å reflektere skikkelig over hvordan jeg har det de siste dagene. Sette meg ned og virkelig føle. Det er det lenge siden jeg har gjort. Ting går i ett. Jeg tror jeg har mistet meg selv litt på veien. Jeg har to små barn, 100%jobb, og et forhold det går opp og ned i... (slik som så mange andre), så jeg sier ikke at jeg har det noe tyngre enn andre... Men jeg mistenker jeg ikke har lyttet til egne behov, blitt nedstemt, utslitt og at angsten er et symptom på dette... Hvorfor den har resultert i tanker om døden vet jeg ikke...jeg tror at om jeg klarer å sentere tankene mine og finne litt ro i meg selv, gi meg tid til å reflektere og ta vare på meg selv om mine egne verdier... Få føle at jeg har tid til ting jeg elsker og til å være med mine barn, og ikke minst føle meg som en mor som strekker til.... Kanskje det kan hjelpe. Jeg vet ikke... Jeg trenger nok veiledning ac profesjonelle. Jeg er usikker på om angsten kommer av hvordan jeg generelt har det,eller om den er konkret om døden.. Det å ta deg tid til å få lov å tenke over ting og godta de følelsene man har, det gav meg vertfall noe positivt.... Nå skal jeg slutte å syte her, igjen-hjertelig takk for at dere gidder å svare. 

Anonymkode: 2ba78...cbe

Du har så god evne til å reflektere over egen situasjon og egne følelser at jeg ikke er i tvil om at du kommer til å komme over dette, Hi.

Håper det gikk greit hos legen i dag!

Anonymkode: bac02...66e