Hadde dere sagt noe ?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en veninne med 2 barn på 10 og 12 ,hun ble skilt fra faren deres når barna var 2 og 4 , så har hun hatt 15 forhold på 8 år, varte bare noe månder, lengste varte vel 1 års tid, men hun drar inn barna så tidlig hver gang, de ble veldig glad i han hun var med sist, han var der i 1 år,men nå har hun dumpet han for en annen, og han er der mye selvom barna er hjemme enda de er hos faren anhver uke.

Spesielt største gutten har vert en del hos meg, jeg er fadderen hans og han er flink med mitt barn, selvom det er mye i mellom dem, han forteller at han synes dette begynner og bli slitsomt og han har synes det en stund,men føler at mamman ikke høre på han, barnet på 10 er mer forsiktig av seg.

Pappan er veldig flink med dem, han er gift på nytt nå,men han var singel i 3 og halvt år etter venninnen min og han gikk fra hverandre og barna møte ikke dama hans før 11 månder senere, og de tok seg tid med dem, så de ble godt kjent ,så flyttet hun inn et halvt år etterpå ,1 år senere var de gift og nå venter de det første barna sammen på nyåret.

fadderbarnet mitt har sagt at han ønsker og flytte til pappan men vil ikke såre moren, bør jeg snakke med henne og få henne til og forstå eller bør jeg snakke med faren om dette? synes dette er veldig vanskelig,men er gode venner med begge

Anonymkode: c789d...b16

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket med venninna di om jeg var deg ja

Anonymkode: 3ce90...48c

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde snakket med faren før jeg hadde snakket med moren, selv om jeg ikke kjente han like godt. Det virker som han er mye mer fornuftig iforhold til dette enn moren. Ja, det kan bli feil med å gå til faren først, men det tror jeg at jeg hadde gjort. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde sagt sønnen ønsker å bo hos faren heller, for det tenker jeg er foreldrene som bør ta og det vil nok far ta. Men at du legger frem din bekjymring med at ungene får møte ny kjæreste så tidlig og så mange og så se hvordan hun hadde reagert. For jeg har en følelse av at ikke det faller i veldig god jord, om det går greit kan du jo si mer. For det hadde vært veldig synd om moren gikk til barnet og at han ikke fikk si noe om slikt til andre osv. 

 

Anonymkode: 085f3...672

[Anonym bruker]

Snakk med mor.

Anonymkode: baf69...ad6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror faktisk jeg hadde snakket med faren før jeg hadde snakket med moren, selv om jeg ikke kjente han like godt. Det virker som han er mye mer fornuftig iforhold til dette enn moren. Ja, det kan bli feil med å gå til faren først, men det tror jeg at jeg hadde gjort. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde sagt sønnen ønsker å bo hos faren heller, for det tenker jeg er foreldrene som bør ta og det vil nok far ta. Men at du legger frem din bekjymring med at ungene får møte ny kjæreste så tidlig og så mange og så se hvordan hun hadde reagert. For jeg har en følelse av at ikke det faller i veldig god jord, om det går greit kan du jo si mer. For det hadde vært veldig synd om moren gikk til barnet og at han ikke fikk si noe om slikt til andre osv. 

 

Anonymkode: 085f3...672

Hvorfor det? Man går selfølgelig til moren så lenge det handler om sitt hjem og ikke hans! 

Anonymkode: 5e439...a12

[Anonym bruker]

Takk.

Ja tar det opp med Moren først,men tar hun det ikke til seg må jeg nok snakke med faren, for barnas skyld

Anonymkode: c789d...b16

[Anonym bruker]

Du snakker selvfølgelig med mor om det, hun må jo få en sjanse til å prioritere barna (for engangs skyld), før hun mister de til far. 

Men er det de ulike mennene som barnet ikke liker ustabiliteten eller er det at mor er strengere en far på grense setting ?

Anonymkode: e3795...b42

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk.

Ja tar det opp med Moren først,men tar hun det ikke til seg må jeg nok snakke med faren, for barnas skyld

Anonymkode: c789d...b16

Lager du falske tråder nå igjen?

Anonymkode: ed9a1...df6