Mobbing?

[Anonym bruker]

Så var det nytt skoleår, og jeg merker vonde følelser kommer snikende igjen. Etter en sommer med mye fri, er det tilbake i rutiner og i klasserommet. 

Jeg har en jente som begynner i 5.klasse, som jeg bekymrer meg for. Synes det er så vanskelig, hvertfall å synliggjøre problemet, men jeg mistenker at hun blir utestengt fra klassen mer og mindre. I alle disse årene, har de vært 12 jenter i klassen med ulike konstellasjoner og vennskap. Ser ikke på dem som en stor sammensveiset gjeng, men grupper som bytter på hvem som er med hverandre. Det er ingen tydelig leder blandt dem heller. Min jente kommer alltid til kort. I alle settinger jeg observerer dem, står hun utenfor. Ingen velger henne. Og ingen oppsøker henne... På sommerens 8 uker ble hun kontaktet to ganger for å leke. Samtidig ser og hører jeg de andre leker med hverandre daglig. Vi bor relativt tett, i et byggefelt og alle i klassen bor sekunder/minutter unna hverandre. Hjertet mitt blør for henne, da hun nå har begynt å bemerke dette. Hun sier at de andre ikke gidder å snakke med henne og utelukkende velger andre, både skolen og på fritid. Jeg er rådvill. Har tatt det opp med skolen i flere år, men de "ser" ikke dette. Og på fritiden kan skolen uansett ikke gjøre noe. Vurderer å flytte pga. dette, selv om det ikke er så lett. Har to andre barn som trives og har mange venner som oppsøker dem og omvendt. 

Og bare for å sagt det også, så er jeg selvsagt alltid obs på at hun kan oppføre seg dårlig også. Ingen er feilfrie. Men selv etter at jeg har prøvd å spørre foreldre etter f.eks besøk, om det har gått fint og om hun har oppført seg, så uttrykker samtlige at hun oppfører seg fint og at barna har lekt fint og kost seg. Så da kan jeg ikke anta noe annet. 

Hva kan jeg gjøre? Er det dumt å kontakte de andre foreldrene? Hva skal man si i så tilfelle? Deres barn har jo venner og opplever nok ikke dette som et problem. Og de mobber jo ikke. Jeg derimot - mister lysten til alt...

Takk for at du orket å lese. 

Anonymkode: 5afe5...62d

[Gjest Antarctica]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så var det nytt skoleår, og jeg merker vonde følelser kommer snikende igjen. Etter en sommer med mye fri, er det tilbake i rutiner og i klasserommet. 

Jeg har en jente som begynner i 5.klasse, som jeg bekymrer meg for. Synes det er så vanskelig, hvertfall å synliggjøre problemet, men jeg mistenker at hun blir utestengt fra klassen mer og mindre. I alle disse årene, har de vært 12 jenter i klassen med ulike konstellasjoner og vennskap. Ser ikke på dem som en stor sammensveiset gjeng, men grupper som bytter på hvem som er med hverandre. Det er ingen tydelig leder blandt dem heller. Min jente kommer alltid til kort. I alle settinger jeg observerer dem, står hun utenfor. Ingen velger henne. Og ingen oppsøker henne... På sommerens 8 uker ble hun kontaktet to ganger for å leke. Samtidig ser og hører jeg de andre leker med hverandre daglig. Vi bor relativt tett, i et byggefelt og alle i klassen bor sekunder/minutter unna hverandre. Hjertet mitt blør for henne, da hun nå har begynt å bemerke dette. Hun sier at de andre ikke gidder å snakke med henne og utelukkende velger andre, både skolen og på fritid. Jeg er rådvill. Har tatt det opp med skolen i flere år, men de "ser" ikke dette. Og på fritiden kan skolen uansett ikke gjøre noe. Vurderer å flytte pga. dette, selv om det ikke er så lett. Har to andre barn som trives og har mange venner som oppsøker dem og omvendt. 

Og bare for å sagt det også, så er jeg selvsagt alltid obs på at hun kan oppføre seg dårlig også. Ingen er feilfrie. Men selv etter at jeg har prøvd å spørre foreldre etter f.eks besøk, om det har gått fint og om hun har oppført seg, så uttrykker samtlige at hun oppfører seg fint og at barna har lekt fint og kost seg. Så da kan jeg ikke anta noe annet. 

Hva kan jeg gjøre? Er det dumt å kontakte de andre foreldrene? Hva skal man si i så tilfelle? Deres barn har jo venner og opplever nok ikke dette som et problem. Og de mobber jo ikke. Jeg derimot - mister lysten til alt...

Takk for at du orket å lese. 

Anonymkode: 5afe5...62d

Du kan godt kontakte de andre foreldrene. Og gi jenta di lekeerfaring ved å invitere en av gangen hjem til dere eller med på noe dere skal.

Vanskelig å kreve at noen andre skal velge en selv som venn (eller ens barn), men sjansene er større dersom man får bygge relasjoner gjennom opplevelser og fellesskap. Og der er det at du og de andre foreldrene kommer inn. Du kan også ta med deg jenta og si at du bare vil drikke kaffe med moren til X, og at hun kan bli med i fall X er hjemme. Så har du på forhånd alliert deg med denne moren så du vet at barnet også er der. Da kan du være på kjøkkenet og drikke kaffe med denne moren mens barna er sammen, og få et lite innblikk i hvordan kontakten er mellom dem. Og det blir mindre press på barnet i situasjonen. Etter en time eller to, når du skal gå, kan du se hvordan det utvikler seg, om begge vil utvide besøket eller om de er mette av hverandre osv. 

Vennskap tar tid å oppbygge...

Endret 15. august 2019 av Pashla