Militæret og utroskap

[Anonym bruker]

Hei. Så kjæresten min dro i militæret i dag og skal nå være der i 1 år. Vi har mildt sagt vært igjennom en heftig berg og dal bane, han har slått opp 3 ganger og vi er nå sammen for 4 gang. Den siste tiden vi har vært sammen har ting vært mye bedre og han har vist mye større interesse for meg enn det han tidligere har gjort.

Men jeg sitter nå som et nervevrak og spiller av alle mulige scenarioer i hodet mitt. Jeg vet at man like fint kan være utro hjemme som man kan i militæret, men hvor store er sjansene for at han er utro? 

Å kommer jeg til å få snakket mer med han etter rekruttperioden enn hva jeg får i rekruttperioden? 

Jeg kjenner allerede hvor mye jeg gruer meg til dette og føler jeg vil gi opp alt, men samtidig vil jeg kjempe. Jeg vil samtidig prøve å være der for han, støtte han og vise han at jeg er sterk nok til å klare meg uten han. Men akkurat nå føles det ut som jeg ikke klarer meg 1 sekund uten hans nærvær. 

Jeg føler meg psykisk dårlig, nesten som man føler seg etter et angstanfall. Dette handler ikke om at jeg ikke stoler på han, men det ligger mer i hva som har skjedd mellom oss tidligere og på meg. Jeg er veldig usikker på meg selv.

 

Jeg hadde blitt veldig glad om folk kunne kommet meg gode råd og erfaringer med dette. Både gutter og jenter. 

Å setter veldig stor pris på om jeg ikke får hets. Dette er veldig vanskelig og jeg er vandt til å være med han hele tiden. 

Jeg misliker også det at han da kan havne på rom med jenter å. Håper selvfølgelig ikke at han skulle dummet seg ut, for han er jo ikke der for å skaffe seg et ligg. Men jeg har lest mye om dette og vet at man skaper sterke relasjoner/bånd til menneskene man er med i førstegangstjenesten. Å det kan sikkert hende man ender opp med å få følelser for det motsatte kjønn hvis man er mindre med kjæresten og mer med en annen..

Anonymkode: 95d6a...dac

[sug lut]

Det høres ikke ut som det er et forhold som overlever uansett. Spør deg selv om han faktisk er verd det? Refleks-svaret er nok "JA!", men tenk etter og vær ærlig med deg selv - et forhold som er så vaklevorent har større sjanse for å ryke uansett hvor han er.

[Anonym bruker]

For 12 år siden var jeg 19 år, og sammen med en slik mann, og i et slik forhold. Og jeg var som deg. Jeg husker den følelsen av å være fysisk dårlig, og nervøs. Man klarer ikke å spise, sove.. Vet du hva den følelsen forteller deg? Det er hele kroppen din, hele fornuften din, hjernen din, sjelen din som prøver å fortelle deg at «Her hører du ikke til». Når noe gjør så vondt, så er det fordi du er en trekant som desperat prøver å presse seg inn i en åpning ment for en sirkel. Jeg kastet bort 3 år, på å reparere,lime, fikse og desperat holde de fillete bitene av forholdet sammen. Selv om vi kranglet, selv om vi slet, selv om jeg var utslitt og fysisk dårlig, selv om vi ikke stolte på hverandre, selv om vi ikke hadde noe til felles. Det var en kamp. Og en dag, innså jeg at det ikke var sånn det skulle være. Ingen av de faktorene skal være i et normalt forhold. 

En dag pakket jeg alt mens han var på jobb, og fikk alt flyttet til mine foreldre iløpet av noen timer. Da han kom hjem, kunne jeg stå rakrygget og si akkurat hva jeg mente, og gå rett ut av døren. Har aldri sett meg tilbake. Og det var virkelig en frihet jeg aldri har kjent før! 

Bare gi slipp. Dette forholdet holder ikke! Du er mer besatt, enn du er forelsket. Du klarer kanskje ikke å se det nå, men du ser det når du kommer på avstand 

Anonymkode: cda6b...7fe

[Havhesten2017]

Kjære deg

Det beste du kan gjøre er å bygge deg opp som selvstendig menneske mens kjæresten din er i militæret. Ikke bygg tilværelsen din på ham og livet med ham alene. Utdann deg, tren, invester i vennskap, dyrk hobbyer. Hvis forholdet med kjæresten din overlever, er det flott, men jo mer selvstendig du er, dess bedre er du rustet til fremtiden, med eller uten kjæreste. 

Du må også stille krav til ham om streit kommunikasjon om forholdet deres.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Dette forholdet er IKKE verdt å kaste bort tid på. En god og trygg kjæreste ville ikke vaklet frem og tilbake gjennom flere brudd, og han ville heller ikke forlatt deg med en slik dårlig følelse. 

Dropp ham og lev livet. Plutselig dukker det opp en som behandler deg slik du fortjener. 

Anonymkode: c4d51...e49

[Anonym bruker]

Et godt forhold med gjensidig respekt og tillit gjør ikke så vondt, er ikke så vanskelig.

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen? Kanskje forteller dette dere at dere er for unge for å etablere dere så "stramt", at dere trenger å spre vingene litt, leve på egenhånd, finne dere sjøl, også uten hverandre.

Overlever forholdet og dere finner ut at dere er best sammen er det fint det, men det skal ikke være sånn at dere er helt avhengig av hverandre for å ha et godt liv. 

Lev selv, utvikle deg selv, jobb, venner, skolegang, trening osv, finn deg selv og roen i deg selv. Ha fine dager og kos deg med livet, også ser du hvor dette forholdet ender.

Min erfaring er at det ender med brudd, jeg var som deg da jeg var tenåring og kjæresten min ble sendt til nordnorge i militæret. For vår del endte det med at vi gikk fra hverandre, vi hadde det ikke bra noen av oss, selv om jeg niholdt på forholdet så lenge jeg klarte, og var sikker på at jeg aldri kunne elske igjen da det ble slutt (jeg fant mannen jeg giftet meg med 2 år senere, og vi har vært gift i 19 år nå)

Anonymkode: 1cd66...514