Familien ser kun det eldste barnet

[Anonym bruker]

Jeg har to barn i åtte-tiårsalderen og har nok en gang blitt satt ned for å få «tilsnakk» for at jeg «forskjellsbehandler» dem. Jeg mener at problemet er omvendt, besteforeldrene ser kun hva det urolige yngstebarnet gjør og tror at h@n «sjarmerer» oss til å få fordeler. Jeg ser hele barnet, både yngste og eldste, og ser også hvordan dynamikken mellom dem er.

Problemet er vel egentlig bare at det modnere eldstebarnet tilpasser seg at vi har besøk, det klarer ikke yngste. Eldste setter gjerne yngste i gang, før h@n rolig trekker seg tilbake og ser uskyldig ut. Barna er egentlig veldig greie begge to, men bestemor mener altså at eldste får for mye tilsnakk og tror vi er blendet av yngstes lyse krøller. Når vi snakker til begge tror de med andre ord at eldste var uskyldig og bare blir trukket inn fordi vi ikke «klarer» å bare «kjefte» på gullungen. Gullungen får langt mer tilsnakk enn den eldste, men når vi ser at eldste manipulerer yngste inn i «trøbbel», så får h@n sin del av ansvaret.

Det er så langt fra sannheten som det er mulig å komme, mener jeg. Det hører til i historien at min mor fikk veldig mye ansvar for yngre søsken og straff om de gjorde noe galt. Videre er jeg yngst i hennes barneflokk (vi er tre tette) og var hennes syndebukk, muligens fordi hun ikke ville utsette eldste for det samme hun opplevde selv. Alle besteforeldrene foretrekker det rolige eldstebarnet og inviterer h@n alene mye oftere.

Hva gjør en når de nekter å høre?

Anonymkode: 50c59...57e

[Anonym bruker]

Litt samme her. Yngste er hissigpropp og eldste er verdensmester i å «starte noe» Det er ikke slik at familien reagerer da, men jeg er drita lei av at eldste bare MÅ trykke på de knappene. 

Men de er også gode venner da. Det går seg vel til. 🙄

Anonymkode: 799c3...298

[Superdolly]

Er det dine foreldre som driver på sånn?

Jeg hadde satt foten ned med et drønn. Jeg hadde aldri i livet funnet meg i å "blitt satt ned for å få tilsnakk". Det tilsnakket skulle de fått stappe langt opp der solen aldri skinner, for å si det sånn. Så hadde jeg fortalt min mor (jeg tolket det ditten at det var din mor som var hovedproblemet) om hvordan jeg hadde opplevd å være hennes syndebukk opp gjennom oppveksten, fortalt henne  at det er HUN som er blind og ikke vil se hva eldste holder på med, og at jeg ikke aktet å finne meg i at hun skulle sitte der og fortelle meg hvordan jeg skulle oppdra mine barn. Videre hadde jeg iskaldt og rolig fortalt henne at jeg ikke ville akseptere at hun hadde sett seg ut mitt yngste barn som syndebukk, og at hennes videre kontakt med meg og barnebarna hang i en tynn tråd når hun holdt på slik.

#pms. Det var godt å få det ut.