Svik og ultimatum

[Anonym bruker]

Ble grovt sviktet i mitt ekteskap med mine to første barn. Han stakk til sin rike kollega og sviktet som far, mente alt var min feil, jeg knakk totalt og eide ikke styrke, økonomi eller alder til å stå opp for meg selv eller ungene. Mange år etter, nytt barn med ny partner. Så, i svangerskap og babytiden viser det seg at han har begått «emosjonell utroskap», grov utlevering av meg som person, min historie, og nettopp min vegring mot å tørre å stole på, så svangerskapet BLE vanskelig for meg, med tårer og gjentagende spørsmål om han ville dette, hvis ikke så. Osv. Sykt slitsomt. Vet det. Har beklaget og tilbød parterapi og eneterapi osv. like etter fødsel. Det han har gjort kom for en dag da minste var 10 mnd og jeg hadde tatt alt av våkenetter, ansvar osv. Han sov og oppførte seg råttent, skyldte på depresjon som var min feil. Det han har gjort innebærer nesten to år med seksuelle og da utleverende chattekontakt med 7 (!!!) tidligere flammer. Blanding av sexsnakk, han skriver til flere av dem at «hun har sagt det verste jeg kan gjøre mot henne er emosjonell «utroskap», det er verre for henne en en gangs fysisk utroskap». Med ei har han delt sexvideoer av dem sammen. Jeg fant dette ut og han kom altså ikke med ert selv eller syntes å ha planer om å slutte. Han ble helt på felgen, har hatet seg selv for dette, mener han har vært avhengig, er lykkelig for avsløringen. Den emosjonelle nærværende distansen jeg med rette følte i svangerskapet er over, han har kutta tvert og er mentalt her, tar babyen, sier jeg kan kontrollere alle hans sosiale medier osv.  Alt han vil er oss osv. Jeg sliter enda inni meg, PSTD, liksom. Har tilgitt, jeg har prøvd alenemor og elendig økonomi langt fra familie og vet at det ikke er et deilig liv det heller. Jeg har nå sagt at så lenge han aldri mere lyver og svikter, forteller alt, så er det det jeg trenger. Hvis han bryter det løftet er det ferdig. Meg og barnet/barna eller det der. Men jeg gir ham da ingen mulighet til å feile igjen noen sinne. Han har ikke bistått til min opplevelse av svik i første omgang og egentlig er jeg typen til å gi folk flere sjanser. Jeg bare orker ikke et elendig liv med klump i magen osv. Jeg må slutte å gnage på dette overfor ham, det valget tok jeg ved å tilgi. Han reiser mye i jobb, og ellers jobber kveld, så skulle det ikke være oss vil samværet med eget barn være. Ca null. Og jeg vil ha elendig økonomi i mange år fordi jeg har sittet som alenemor med begrenset mulighet for å bygge meg opp i mange år forut. Jeg er en annen en da. Jeg har grenser, selvrespekt og integritet. Jeg fikser ikke å bli behandlet elendig igjen. 

 

Er jeg for streng med partner nr to? Som fikk tre unger på kort tid, gjør alt for å reparere, er kvalm av seg selv i alle ledd osv? Det kleine er at vi er 35. Føler jeg er del av en tenåringsfilm med terningkast 1. 

Anonymkode: 4f053...d60

[Anonym bruker]

Ps: Kan alltids komme med at jeg bare forteller en side av saken osv. Det er alltid rett. Her er vi imidlertid enige om at saken er som skissert over. Min synd har vært å være krevende og redd til langt inn i det slitsomme og langtrekkelige i svangerskapet. Det forstår jeg med all ydmykhet belastningen av. 

 

Hi

Anonymkode: 4f053...d60

[Anonym bruker]

Du har ikke fått ptsd pga at mannen var utro. Beklager, men så langt får du ikke lov å dra den. At du har den diagnosen, satt av en lege, tror jeg ikke på. 

Anonymkode: ad985...f79

[Anonym bruker]

Dra på fvk og få hjelp!

Det er greit dere har fått ordnet opp her og nå, men dere må bygge et bedre fundament for fremtiden. Hva ser du for deg? At du i all fremtid skal ha rett til å sjekke hans tlf osv? Kanskje er det ok for han nå fordi han angrer og føler seg skyldig, men hva om 5 år eller 10 år, når det hele er kommet på avstand? Få hjelp på fvk. Da tror jeg dere har en sjanse i fremtiden også.

Anonymkode: f99bc...64d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke fått ptsd pga at mannen var utro. Beklager, men så langt får du ikke lov å dra den. At du har den diagnosen, satt av en lege, tror jeg ikke på. 

Anonymkode: ad985...f79

Det er helt rett. Grov overdrivelse og ikke pent mot dem som har det. Sorry. Ellers føler jeg meg fullstendig maltraktert og knust fremdeles og det kan du ikke ta fra meg 🙂

 

Hi

Anonymkode: 4f053...d60

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt rett. Grov overdrivelse og ikke pent mot dem som har det. Sorry. Ellers føler jeg meg fullstendig maltraktert og knust fremdeles og det kan du ikke ta fra meg 🙂

 

Hi

Anonymkode: 4f053...d60

Det tror jeg på. Selvfølgelig føler du deg knust, og sviktet. Og det betviler jeg ikke. 

Men ptsd, er å ta det for langt. Men, du tok det tilbake, så da er det greit 🙂

Anonymkode: ad985...f79

[Anonym bruker]

Han kan ikke leve resten av livet med en så kontrollerende partner, og du kan ikke leve resten av livet med å ikke stole på han uten å ha den kontrollen.

Enten må dere gå videre og velge stole på hverandre, eller gå hvert til deres.

Anonymkode: 0cf27...7a0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han kan ikke leve resten av livet med en så kontrollerende partner, og du kan ikke leve resten av livet med å ikke stole på han uten å ha den kontrollen.

Enten må dere gå videre og velge stole på hverandre, eller gå hvert til deres.

Anonymkode: 0cf27...7a0

Tusen takk. Rett på sak og helt sant. Min oppgave er å stole på. Jeg kontrollerer forresten ikke telefonen hans, leste gjennom dritten fra a til å i kvalme og sjokk den første mnd, så har jeg bestemt meg for og formidlet at i det jeg må kontrollere partneren min velger jeg et elendig liv for meg og oss, så det er ikke noe jeg ønsker. Jeg ønsker å være i forholdet med en god følelse av tillit hvor jeg etterhvert glemmer alt og stoler ubetinget på ham.

 

Hi

Anonymkode: 4f053...d60

[Anonym bruker]

Det å bygge opp tillit igjen etter et slikt svik, det tar tid, det vil sikkert ta samme tiden som han sviktet deg. Vi snakker med andre ord ikke om uker eller måneder, men lengre tid.

Jeg tror du må ta tak i dette fra to kanter, splitte opp og se hva som er ditt og hva som er hans og hva som er deres sammen.

Du ble følelsesmessig skadet av den første mannen, og det sitter i deg fremdeles. Og så opplevde du det på nytt, da får du nok opp alle følelser fra første på toppen av andre. Resultatet for din del er at du har mistet noe av selvtilliten din. Og du lever på sett og vis i frykt for at det skal skje igjen, tror jeg (naturlig nok). Du har gjort mye bra også, du har satt tydelige grenser for deg selv nå, men mitt inntrykk er at du trenger hjelp til å "gi slipp" på de vanskelige følelsene som nok har sittet i kroppen din noen år. Så hadde jeg vært deg ville jeg fått en fagperson å snakke med om disse tingene, lære teknikker for å virkelig gi slipp.

Og dere to sammen, dere vil ha nytte av parterapi, tror jeg. Andre har sagt at det er vanskelig å leve med en som er kontrollerende. Mitt inntrykk er ikke at du er veldig kontrollerende, men jeg tror det kan være et problem at han trolig "går på nåler" og er redd for å gjøre noe feil. Han må fortsette å vise at han er til å stole på, men han må også kunne slappe av i forholdet. Samme må du.

Du spør om du er for streng med ham? Nei, jeg synes du har satt tydelige og greie grenser for ham. Og han synes å ha forstått det. Men nå tror jeg at dere trenger hjelp til å ta forholdet et steg videre - og nærmere hverandre igjen. Du kan ikke fortsette å leve i frykt, og han kan ikke fortsette å være kvalm av seg selv. Dere må begge tilgi dere selv og hverandre, og dere må finne tilbake til gleden i forholdet. Slik jeg leser deg så sliter dere begge med det nå. Begge vil helt tydelig fortsette forholdet, men jeg får inntrykk av at dere begge kanskje blir veldig slitne av det som har skjedd.

Jeg ville fått ham med i parterapi, og så ville jeg parallelt jobbet med det dine erfaringer fra første ekteskap påførte deg og som du nå på et vis fikk enda en gang.

Det virker som om dere begge vil dette så mye at jeg tror dere kan få det bra igjen sammen, men jeg tror dere må jobbe mer for å finne tilbake til nærheten og gleden i forholdet. Det er nødvendig for at dere skal vare.

 

Anonymkode: ae08b...0ff

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det å bygge opp tillit igjen etter et slikt svik, det tar tid, det vil sikkert ta samme tiden som han sviktet deg. Vi snakker med andre ord ikke om uker eller måneder, men lengre tid.

Jeg tror du må ta tak i dette fra to kanter, splitte opp og se hva som er ditt og hva som er hans og hva som er deres sammen.

Du ble følelsesmessig skadet av den første mannen, og det sitter i deg fremdeles. Og så opplevde du det på nytt, da får du nok opp alle følelser fra første på toppen av andre. Resultatet for din del er at du har mistet noe av selvtilliten din. Og du lever på sett og vis i frykt for at det skal skje igjen, tror jeg (naturlig nok). Du har gjort mye bra også, du har satt tydelige grenser for deg selv nå, men mitt inntrykk er at du trenger hjelp til å "gi slipp" på de vanskelige følelsene som nok har sittet i kroppen din noen år. Så hadde jeg vært deg ville jeg fått en fagperson å snakke med om disse tingene, lære teknikker for å virkelig gi slipp.

Og dere to sammen, dere vil ha nytte av parterapi, tror jeg. Andre har sagt at det er vanskelig å leve med en som er kontrollerende. Mitt inntrykk er ikke at du er veldig kontrollerende, men jeg tror det kan være et problem at han trolig "går på nåler" og er redd for å gjøre noe feil. Han må fortsette å vise at han er til å stole på, men han må også kunne slappe av i forholdet. Samme må du.

Du spør om du er for streng med ham? Nei, jeg synes du har satt tydelige og greie grenser for ham. Og han synes å ha forstått det. Men nå tror jeg at dere trenger hjelp til å ta forholdet et steg videre - og nærmere hverandre igjen. Du kan ikke fortsette å leve i frykt, og han kan ikke fortsette å være kvalm av seg selv. Dere må begge tilgi dere selv og hverandre, og dere må finne tilbake til gleden i forholdet. Slik jeg leser deg så sliter dere begge med det nå. Begge vil helt tydelig fortsette forholdet, men jeg får inntrykk av at dere begge kanskje blir veldig slitne av det som har skjedd.

Jeg ville fått ham med i parterapi, og så ville jeg parallelt jobbet med det dine erfaringer fra første ekteskap påførte deg og som du nå på et vis fikk enda en gang.

Det virker som om dere begge vil dette så mye at jeg tror dere kan få det bra igjen sammen, men jeg tror dere må jobbe mer for å finne tilbake til nærheten og gleden i forholdet. Det er nødvendig for at dere skal vare.

 

Anonymkode: ae08b...0ff

Tusen takk for at du tok deg god tid med å svare. Dette er helt rett på alle plan. Vi er slitne, han går sikkert på nåler, jeg er most fra før, jeg bestiller fastlegetime asap og ber om noen å snakke med. Takk!

Anonymkode: 4f053...d60

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for at du tok deg god tid med å svare. Dette er helt rett på alle plan. Vi er slitne, han går sikkert på nåler, jeg er most fra før, jeg bestiller fastlegetime asap og ber om noen å snakke med. Takk!

Anonymkode: 4f053...d60

Lykke til videre

Anonymkode: ae08b...0ff

[Anonym bruker]

Tror jeg fant litt ut av det på tur i skogen etter å ha skrevet her. Hvis vi kan avtale at han, hvis han skulle gå over noen grenser i fremtiden, forteller meg det kort tid etterpå. Så er det det beste for min del. Da slipper han å gå på nåler og jeg slipper å være redd. Da kan jeg hvile i avtalen om at hvis og om så sier han det. Og skulle han sende en skjev sms og være redd for at det var for ille, så kan han si det og vite at det er viktigere for meg enn at han lover å aldri gjøre noen feil igjen. Med en sånn deal kan jeg slappe av og ikke spørre eller lure. Det er altså det å bli løyet til og at partner holder noe skjult for meg som er min angst. Sex-sms dør jo ingen av, det er bare litt pinlig. Tillitsbrudd over tid er min klump i magen. Særlig det at partner har en/flere som er «emosjonelt» nærmere. Om vi kan være hverandres nærmeste i fint og dritt, er det det beste for min del. Da kan fortid legges vekk, min frykt og hans selvforakt kan slippe tak og jeg kan tørre å være nær igjen, ved å stole på at han sier fra om det er noe 🙂 skal formidle dette og håpe han skjønner og er enig 🙂

 

Hi

Anonymkode: 4f053...d60