Gå til innhold

Autisme baby


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

Sønnen min er 10 mnd, og siden han var 3 mnd har jeg vært bekymret for autisme. Han var dysmatur når han ble født, og ammingen gikk ikke så bra som jeg ville. Jeg leste en plass at babyer som er dysmature, har en større sjans til å få en diagnose, og jeg tror innerst inne at det er derfor jeg har hengt meg opp i dette. 

Han er nå 10 mnd. Setter deg opp selv, går etter gå stol, krabber, ruller, viser hvor stor han er, ser hvor jeg peker, vinker (av og til), vet hvem som er mamma, pappa og pus. Smiler, ler og er glad. Sover fra 19-06 og våkner 1 gang for mat. Sover ok på dagtid. Veldig aktiv liten gutt. Når han drikker av flaska putter han den i munnen min slik at jeg får smake. Ler og smiler av peekaboo. 

Det som bekymrer meg er at han overser meg ofte når jeg sier navnet hans, klapper ikke, klarer ikke drikke selv (bøyer seg ikke bak når han holder koppen) føler han ikke er overbegeistret for å se meg og far når bestemor har passet noen timer. Gir et kjapt smil og fortsetter med det han gjorde. Leker fint selv på gulvet. Reagerer av og til når jeg går inni et annet rom, men oftes går det helt fint. Har lite fremmedangst (har sett han bli skeptisk kanskje 5-6 ganger) lite seprasjonsangst. Var veldig sensitiv på klumper (spydde) før, men det har blitt mye bedre. Han rister en del på hodet, som at han sier nei. Syns hjulet på bilene er det mest spennende. Peker ikke, og jeg føler at blikkontakten kunne vært bedre. Av og til "detter han ut", og stirrer ut i luften. Når jeg stryker på han, spesielt i ansiktet, skrubber han bort handen min. Vanskelig å mate han, for han blir distrahert av alt mulig.. 

Helsestasjonen har aldri vært bekymret. Hva tror dere? 

Anonymkode: d0c45...b14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mi er 14 mnd, og dette var som å lese om henne!

Oppkast av klumper, er mer glad i bestemor enn oss foreldre, rister på hode, ignorerer når jeg snakker til henne, lite skeptisk, favorittleken er å se vaskemaskinen spinne rundt og rundt, og hun klarer ikke drikke av selv, fordi hun forstår ikke at hun må bøye hode bakover osv...

Men jeg kan aldri tro at noe av dette er tegn på noen form for diagnose.

Anonymkode: ac6b2...7e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.8.2019 den 20.30, Anonym bruker skrev:

Hei! 

Sønnen min er 10 mnd, og siden han var 3 mnd har jeg vært bekymret for autisme. Han var dysmatur når han ble født, og ammingen gikk ikke så bra som jeg ville. Jeg leste en plass at babyer som er dysmature, har en større sjans til å få en diagnose, og jeg tror innerst inne at det er derfor jeg har hengt meg opp i dette. 

Han er nå 10 mnd. Setter deg opp selv, går etter gå stol, krabber, ruller, viser hvor stor han er, ser hvor jeg peker, vinker (av og til), vet hvem som er mamma, pappa og pus. Smiler, ler og er glad. Sover fra 19-06 og våkner 1 gang for mat. Sover ok på dagtid. Veldig aktiv liten gutt. Når han drikker av flaska putter han den i munnen min slik at jeg får smake. Ler og smiler av peekaboo. 

Det som bekymrer meg er at han overser meg ofte når jeg sier navnet hans, klapper ikke, klarer ikke drikke selv (bøyer seg ikke bak når han holder koppen) føler han ikke er overbegeistret for å se meg og far når bestemor har passet noen timer. Gir et kjapt smil og fortsetter med det han gjorde. Leker fint selv på gulvet. Reagerer av og til når jeg går inni et annet rom, men oftes går det helt fint. Har lite fremmedangst (har sett han bli skeptisk kanskje 5-6 ganger) lite seprasjonsangst. Var veldig sensitiv på klumper (spydde) før, men det har blitt mye bedre. Han rister en del på hodet, som at han sier nei. Syns hjulet på bilene er det mest spennende. Peker ikke, og jeg føler at blikkontakten kunne vært bedre. Av og til "detter han ut", og stirrer ut i luften. Når jeg stryker på han, spesielt i ansiktet, skrubber han bort handen min. Vanskelig å mate han, for han blir distrahert av alt mulig.. 

Helsestasjonen har aldri vært bekymret. Hva tror dere? 

Anonymkode: d0c45...b14

Jeg tror fullt og helt at du må slutte å overtenke. Det du eventuelt kan ta opp på helsestasjonen er at du selv har det vanskelig, for det virker åpenbart sånn. Ungen er 10 måneder, han må få vokse seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...