Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #1 Skrevet 6. august 2019 For en stund tilbake fikk vi en bekymringsmelding mot oss. Jeg gav barnevernet rett til å innhente opplysninger. De har fått opplysninger fra lege, familievernkontoret, skole og barnehage. Vi måtte gjennom et helvete pga denne saken. Barna gråt fordi de var redde, og jeg tør aldri mer fortelle noen i det offentlige om mine småproblemer. Jeg og samboeren var på familievernkontoret pga en krangel. Alt dette ble sendt til barnevernet og blåst opp der. Barnevernet måtte møte oss mange ganger..alene og sammen. Bra de undersøker bekymring rundt barn.. men det er en grense.. den ene gangen satt jeg der i 3 timer og ble GRILLET. vi fikk brev etterhvert at det ikke var noe holdepunkter i melders bekymring.. alle rapporterte bare positivt om oss. Barna har det bra og blir fulgt opp på alle områder. Alikevel følte både jeg og min mann at barnevernet snudde hver eneste lille sten for å finne et eller annet å sette fingeren på. De vridde og vrengte på alt jeg sa. To av gangene jeg var der var jeg helt skjelven da jeg gikk ut. De bokstavelig talt kjeftet og var skikkelig spydige og ufine. Har skrevet masse om meg som ikke stemmer og som er tatt helt ut av sammenhengen. Jeg har alltid skrytt av barnevernet for jobben de gjør, men etter det her føler jeg at det var på hengende håret at ikke hele familien gikk i oppløsning og jeg fikk en knekk. De truet meg med at jeg ikke skulle si noe om hvordan x oppførte seg mot barna for da skulle de åpne sak mot meg igjen.Jeg snakket med helsesøster på skolen om noe barnet fortalte meg som hadde skjedd hos far... da fikk jeg kjeft av saksbehandler i barnevernet. Meldingen vi fikk mot oss kom fra min x kjæreste som jeg har barn med. Jeg tror dette ble gjort som en hevn mot oss, og for å prøve å få barna. Det var sider opp og side ned med usannheter. Da jeg nektet for at alt dette stemte, fikk jeg kommentarer som.. "nå merker jeg at du ikke har selvinnsikt og er kun ute etter å gi hevn på x.." sitter jo ikke å innrømmer ting som ikke stemmer. Vi bruker 15 000 på mat i mnd.. vi gav ikke barna mat.. var slike ting. De bruker alt for mye makt og kan si og gjøre hva de vil. Blir helt sjokkert over hvordan vi har blitt behandlet. Det sitter fortsatt dypt i meg.. å bli tvilt på som mor er grusomt å oppleve. Er dette normal oppførsel av barnevernet, eller har vi bare vært veldig uheldig? Jeg følte de hadde gjort seg opp en mening og holdt med x fra første stund.. han er utrolig manipulerende og får alle til å tro på det han sier. Jeg må komme meg videre og tenke på at vi har det bra nå, og at dette er et kapittel i livet bak oss.. alikevel sliter jeg litt med redselen for barnevernet. Er det andre som har opplevd noe lignende? Anonymkode: 708b4...79a
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #2 Skrevet 6. august 2019 Jeg har opplevd at det ble sendt en bekymringsmelding angående vårt barn. I motsetning til deg opplevde jeg barnevernet som ryddig. Saken startet dramatisk (barnet ble sendt til barnehuset), men roet seg raskt. Vi samarbeidet på alle plan og kommuniserte godt med saksbehandleren, og saken ble raskt henlagt. Allikevel fikk jeg en sterk reaksjon som kulminerte to år etter. Ble da sykemeldt i to måneder (ikke bare på grunn av dette, men det var absolutt en medvirkende årsak). Ta vare på deg selv. Skriv gjerne ned tankene dine. La dem ligge en stund, og les gjennom/rediger. Da kan du se om du vil gi skrivet som en tilbakemelding til barnevernet eller bare bruke det som terapi for deg selv. Hvis du sender det må du for all del passe på å forholde deg saklig. Anonymkode: c3aa3...efb
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #3 Skrevet 6. august 2019 Jeg har desverre noe av samme erfaring som deg hi. Hadde før tillit til bv, men har sluttet å råde foreldre som sliter til å kontakte bv på eget initiativ. Fordi jeg opplever dem som «feilfinnere» særlig overfor mindre barn. Nå startet ikke saken med en hevnmelding fra en ex, men på samme dramatiske måten som #2 i tråden her med at barna ble sendt til tilrettelagt avhør. Akkurat den bekymringen roet seg raskt, og følte at vi fikk noe hjelp med barnet bekymringen opprinnelig dreide seg om (opprørsk tenåring). Problemet var at de hengte seg opp i et barnehagebarn, lagde historier ut fra små detaljer, alt for å passe med det de opprinnelig hadde bestemt seg for (som bla var at hn hadde en diagnose, selv om ansatte i bv hadde null kompetanse på akkurat dette). Hvis ikke et helsepersonell som etterhvert ble involvert hadde overtalt bv til å avslutte saken hadde de nok holdt på fortsatt. Hn anbefalte å klage på de, men jeg orker ikke. Det #2 sier, om å holde seg saklig, er kjempeviktig. Men også vanskelig. Anonymkode: 0af8d...6d2
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #4 Skrevet 6. august 2019 Vi er også meldt nå, med god grunn. Men jeg føler vel kanskje at de er mest opptatt av det som er nå, og ikke hva som har gjort at ting har blitt som det har blitt. Eldste i huset er en dramaqueen uten sidestykke og blåser ting ut av proposjoner... men det tar de ikke hensyn til. Mellomste er en sart sjel, tåler ikke stort og gråter lett. Dette mener de er pga hendelsen som vi er meldt for. De er ikke så opptatt av å høre hvordan han er... så jeg forstår deg godt. Jeg skjønner at de må, men jeg skulle ønske de hadde et litt bredere syn på ting og ikke var så pirkete Anonymkode: 79bde...2b7
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #5 Skrevet 6. august 2019 Tok selv kontakt og ba om hjelp og de startet undersøkelse. Opplevde dem som saklige og ryddige og saken ble etter hvert henlagt etter veiledning til barnefar. Jobben deres er jo å "snu hver sten" for å undersøke saken godt nok. Når det er sagt så høres noen av kommentarene unødvendige ut. Tror dessverre barnevernet pga. ressursmangel har høy turnover og mange nyutdannede og ansatte med kort erfaring. Trykket er så stort og lønnen så dårlig så tror mange etter hvert søker seg i andre jobber. Anonymkode: 592b3...700
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #6 Skrevet 6. august 2019 Hadde jeg lest dette for ett år siden hadde jeg ikke trodd på deg HI! Jeg hadde tenkt mitt. Men etter å ha vært gjennom noe liknende selv tror jeg på deg 100%! Jeg er en flink og ressurssterk mor, men jeg har opplevd noe veldig likt det du beskriver. Man føler seg maktesløs ovenfor falske bekymringer, alt blir vridd og vendt på. Jeg har alltid trodd barnevernet var flinke folk som gjorde det beste for barn og familier, og satt inn hjelp der det trengs. Dessverre er det ikke alltid sånn. Jeg har blitt beskyldt for de sykeste ting som ikke eier rot i virkeligheten. Nå gleder jeg meg bare til saken blir henlagt så vi kan legge alt dette bak oss. Anonymkode: 54d35...c2e
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #7 Skrevet 6. august 2019 «Barna gråt og var redde». Hvis barna blir så påvirket at de gråter og er redd, så har du involvert egne negative holdninger over på barna. «De truet meg med at jeg ikke skulle si noe om hvordan x oppførte seg mot barna for da skulle de åpne sak mot meg igjen» De truet ikke. Barnevernet fremsetter ikke trusler. Men, hvis klart de gjør deg oppmerksom på at det kan åpnes ny sak hvis det kommer nye opplysninger angående far, og hans manglende evne til å ivareta barnas behov. Det er ikke en trussel. Det er jo lovpliktig. «nå merker jeg at du ikke har selvinnsikt« Jeg tipper også at du mangler selvinnsikt. At den rapporten var side opp og side ned med usannheter, løgn, og tull fra barnevernets side har jeg vanskelig for å tro. Ofte handler det nettopp om manglende selvinnsikt fra foreldrene sin side. Barnevernet har ingenting å tjene på å lyve i rapporter, eller pynte på sannheten. Anonymkode: 56e2e...432
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #8 Skrevet 6. august 2019 Jeg ble meldt til barnevernet av min ex, far til barna. Ble kalt inn på møte med barnevernet, og møtte en svært koselig dame, og vi pratet om hvordan barna hadde det hos meg, og klagen far hadde kommet med. Så henla de saken. Da de nok forsto at det var ikke noe hold i klagen, og bare en ex som ønsker å lage bråk. Far så barna kun 2 ganger i året og, så han kunne jo egentlig ikke utale seg så mye om meg. Anonymkode: 1fb13...98a
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #9 Skrevet 6. august 2019 53 minutter siden, Anonym bruker skrev: De truet meg med at jeg ikke skulle si noe om hvordan x oppførte seg mot barna for da skulle de åpne sak mot meg igjen.Jeg snakket med helsesøster på skolen om noe barnet fortalte meg som hadde skjedd hos far... da fikk jeg kjeft av saksbehandler i barnevernet. Meldingen vi fikk mot oss kom fra min x kjæreste som jeg har barn med. Jeg reagerer ikke så veldig på at de snur hver stein og er kjempegrundige. Det ville jeg håpe at de gjør, altså. Men jeg reagerer på det som er sitert her. De kan ikke gi deg munnkurv omkring hvordan barnet har det andre steder, især ikke hvordan barnet har det hos far. Det ville jo i praksis bety at far, på sikt, kan gjøre hva han vil, bli voldelig etc., fordi de har truet deg til taushet. Så dette tror jeg nesten jeg ville ha klaget inn. Anonymkode: 2896a...f7d
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #10 Skrevet 6. august 2019 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: «Barna gråt og var redde». Hvis barna blir så påvirket at de gråter og er redd, så har du involvert egne negative holdninger over på barna. «De truet meg med at jeg ikke skulle si noe om hvordan x oppførte seg mot barna for da skulle de åpne sak mot meg igjen» De truet ikke. Barnevernet fremsetter ikke trusler. Men, hvis klart de gjør deg oppmerksom på at det kan åpnes ny sak hvis det kommer nye opplysninger angående far, og hans manglende evne til å ivareta barnas behov. Det er ikke en trussel. Det er jo lovpliktig. «nå merker jeg at du ikke har selvinnsikt« Jeg tipper også at du mangler selvinnsikt. At den rapporten var side opp og side ned med usannheter, løgn, og tull fra barnevernets side har jeg vanskelig for å tro. Ofte handler det nettopp om manglende selvinnsikt fra foreldrene sin side. Barnevernet har ingenting å tjene på å lyve i rapporter, eller pynte på sannheten. Anonymkode: 56e2e...432 Skulle tro du jobbet i bv selv.. var nettopp slike svar jeg fikk der. Ja skulle tro de ikke hadde noe å tjene på det.. men det er som de gjør det alikevel. Jeg har veldig god selvinnsikt. Men det var uansett hva jeg sa, så burde jeg heller gjort noe annet. Hvem forsvarer seg ikke når man blir mistenkt for ting man ikke har gjort.. det handler ikke om å ha selvinnsikt. Jeg fikk beskjed av bv å informere dagen før de kom på skolen.. noe jeg gjorde.. barnet gråt etter denne episoden. Kan vel egentlog ikke se at jeg kunne gjort noe annerledes og la heller ikke problemer over på barna.. men å få besøk av batnevernet på skolen kan utløse mye følelser og tanker hos et barn som barna trenger å snakke om i etterkant. Anonymkode: 708b4...79a
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #11 Skrevet 6. august 2019 Det er barnevernets jobb å snu hver sten og stille foreldre litt til veggs. Det handler nemlig ikke om deg, men om barna dine. Derfor må de gjøre alt de kan for å finne ut om det er hold i meldingen de får. Jeg er selv blitt innkalt til møter hos de fordi far ble meldt. Hyggelige samtaler og da de skulle snakke med barna, fortalte jeg de at det kommer to veldig hyggelige og veldig snille og skal snakke med de og det er viktig at de forteller sannheten selv om man tror noen blir lei seg. Barna snakket blidt og åpent med de og på bakgrunn av dette, fikk far veiledning og barna fikk det bedre. Noen år senere kontaktet jeg de selv da min tenåring utagerte. Stakk av hjemmefra til en dame som var narkoman og hadde mistet omsorgen for sine barn. De tok meg på alvor og fortalte henne at hun enten måtte reise hjem til mor, far eller til institusjon. Hun hatet barnevernet og nektet å snakke med de fordi denne familien hun stakk av til fylte hodet hennes med propaganda. Nå er hun 19 år, har fått diagnose kraftig adhd, er fortsatt frivillig under barnevernet og får masse hjelp av de. Dessverre tenker hun ikke så mye konsekvenser og lyver der hun trenger sympati og har med dette sagt til barnevernet at jeg er voldelig, far kaster henne ut av huset og søsknene er voldelige mot hverandre. Saksbehandleren sa til meg «hadde jeg ikke kjent deg, så ville dette fått alvorlige konsekvenser». Men hun vet også at jeg ville blitt «frifunnet» der også. Husk at barnevernets jobb er å beskytte barn, ikke behandle foreldre med silkehansker. Anonymkode: 3ef51...918
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #12 Skrevet 6. august 2019 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Skulle tro du jobbet i bv selv.. var nettopp slike svar jeg fikk der. Ja skulle tro de ikke hadde noe å tjene på det.. men det er som de gjør det alikevel. Jeg har veldig god selvinnsikt. Men det var uansett hva jeg sa, så burde jeg heller gjort noe annet. Hvem forsvarer seg ikke når man blir mistenkt for ting man ikke har gjort.. det handler ikke om å ha selvinnsikt. Jeg fikk beskjed av bv å informere dagen før de kom på skolen.. noe jeg gjorde.. barnet gråt etter denne episoden. Kan vel egentlog ikke se at jeg kunne gjort noe annerledes og la heller ikke problemer over på barna.. men å få besøk av batnevernet på skolen kan utløse mye følelser og tanker hos et barn som barna trenger å snakke om i etterkant. Anonymkode: 708b4...79a Men ser du ikke logikken i det? At hvis det kommer nye opplysninger, så kan det opprettes ny sak? Det er jo ikke en trussel, og slik skal du jo heller ikke oppfatte det. Det betyr jo bare at de gjør jobben sin, i henhold til loven. Anonymkode: 56e2e...432
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #13 Skrevet 6. august 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men ser du ikke logikken i det? At hvis det kommer nye opplysninger, så kan det opprettes ny sak? Det er jo ikke en trussel, og slik skal du jo heller ikke oppfatte det. Det betyr jo bare at de gjør jobben sin, i henhold til loven. Anonymkode: 56e2e...432 Selvfølgelig. Men skriver ikke alt her. Jeg har fått beskjed om å tie.. det er ikke riktig føler jeg. Anonymkode: 708b4...79a
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #14 Skrevet 6. august 2019 Jeg skulle ønske bv hadde valgt å snu noen flere steiner da jeg var liten og det ble meldt bekymring! Jeg skjønner at det kan være belastende å bli gransket, men hvordan skal de ellers finne ut om det er hold i bekymringene? Saken din ble jo henlagt, så jeg skjønner ikke helt hvilke makt det er du klager på. Jeg tenker at det er bedre at foreldre uforskyldt har en ubehagelig periode med bv, enn at barn som trenger hjelp ikke oppdages. Anonymkode: 2a827...8fc
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #15 Skrevet 6. august 2019 25 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men ser du ikke logikken i det? At hvis det kommer nye opplysninger, så kan det opprettes ny sak? Det er jo ikke en trussel, og slik skal du jo heller ikke oppfatte det. Det betyr jo bare at de gjør jobben sin, i henhold til loven. Anonymkode: 56e2e...432 Slik jeg leser det, så formulerte den BV-ansatte det som at HI selv ikke kunne komme med nye opplysninger om far, uten at undersøkelsen ville gjelde henne selv. Og det er jo feil. Det skal ikke åpnes sak i begge hjem hvis bekymringen gjelder barnets ve og vel i kun det ene hjemmet. Anonymkode: 2896a...f7d
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #16 Skrevet 6. august 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Slik jeg leser det, så formulerte den BV-ansatte det som at HI selv ikke kunne komme med nye opplysninger om far, uten at undersøkelsen ville gjelde henne selv. Og det er jo feil. Det skal ikke åpnes sak i begge hjem hvis bekymringen gjelder barnets ve og vel i kun det ene hjemmet. Anonymkode: 2896a...f7d Selvfølgelig kan det det. Det skal det. Hvis det er forhold hos den ene forelderen som er bekymringsverdig, så vet vel den andre noe om dette, og det må dermed finnes ut hvorfor denne andre forelderen ikke tar tak i det selv. Anonymkode: 3ef51...918
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #17 Skrevet 6. august 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Selvfølgelig kan det det. Det skal det. Hvis det er forhold hos den ene forelderen som er bekymringsverdig, så vet vel den andre noe om dette, og det må dermed finnes ut hvorfor denne andre forelderen ikke tar tak i det selv. Anonymkode: 3ef51...918 Eeeehhh... den andre forelderen forventes å «ta tak i» noe, og dersom hun gjør det ved å snakke med helsesøster, så skal BV i stedet undersøke HENNE framfor å se på selve det hun tok tak i? Du er visst ikke helt velinformert... Anonymkode: 2896a...f7d
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #18 Skrevet 6. august 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Eeeehhh... den andre forelderen forventes å «ta tak i» noe, og dersom hun gjør det ved å snakke med helsesøster, så skal BV i stedet undersøke HENNE framfor å se på selve det hun tok tak i? Du er visst ikke helt velinformert... Anonymkode: 2896a...f7d Ja, det må de. De må se alle sider av en sak. Samboende foreldre eller ikke. De ser selvsagt på begge hjemmene, og det skal de. Det finnes de som leverer falsk bekymring og man må se den siden også. Anonymkode: 3ef51...918
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #19 Skrevet 6. august 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Ja, det må de. De må se alle sider av en sak. Samboende foreldre eller ikke. De ser selvsagt på begge hjemmene, og det skal de. Det finnes de som leverer falsk bekymring og man må se den siden også. Anonymkode: 3ef51...918 Ja, de må se alle sider. Men de skal ikke se på hvorfor mor ikke «tar tak i» forhold/episoder hos far eller vice versa. Dersom mor sier at far har sinneproblemer, farer opp og skremmer og kjefter opp ungene, så skal de ikke finne ut hvorfor mor ikke «tar tak i det». Det er vel ingen som tror at barna er tjent med økt konfliktnivå og at det vil være lurt av mor å ta kampen selv? Far er selv ansvarlig for å være en god forelder, mor skal ikke være hans vaktbikkje og rette opp i ting i hans hjem. Det er ikke hennes innsats hos ham som skal undersøkes. Så BV skal ikke finne ut hvorfor hun ikke tar tak i noe hos far; de skal finne ut om påstandene stemmer, eller om hun prøver å svartmale ham. Anonymkode: 2896a...f7d
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #20 Skrevet 6. august 2019 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja, de må se alle sider. Men de skal ikke se på hvorfor mor ikke «tar tak i» forhold/episoder hos far eller vice versa. Dersom mor sier at far har sinneproblemer, farer opp og skremmer og kjefter opp ungene, så skal de ikke finne ut hvorfor mor ikke «tar tak i det». Det er vel ingen som tror at barna er tjent med økt konfliktnivå og at det vil være lurt av mor å ta kampen selv? Far er selv ansvarlig for å være en god forelder, mor skal ikke være hans vaktbikkje og rette opp i ting i hans hjem. Det er ikke hennes innsats hos ham som skal undersøkes. Så BV skal ikke finne ut hvorfor hun ikke tar tak i noe hos far; de skal finne ut om påstandene stemmer, eller om hun prøver å svartmale ham. Anonymkode: 2896a...f7d Hvis dette har pågått en lang periode og det ikke er mor som leverer bekymringen eller forsøker å hjelpe barna sine til tryggere omgivelser hos den andre forelderen, så sier det noe om hennes evner som mor også. Hvorfor har hun ikke forsøkt fvk? Hvorfor har hun ikke tatt kontakt med helsepersonell? Hvorfor har hun ikke bedt om hjelp? Selvsagt må man finne ut av dette. Selv om omsorgen er god hos mor, så har hun et ansvar for at den er god hos far også. Man slutter ikke å være mor når barna går ut av døren. Anonymkode: 3ef51...918
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #21 Skrevet 6. august 2019 35 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg skulle ønske bv hadde valgt å snu noen flere steiner da jeg var liten og det ble meldt bekymring! Jeg skjønner at det kan være belastende å bli gransket, men hvordan skal de ellers finne ut om det er hold i bekymringene? Saken din ble jo henlagt, så jeg skjønner ikke helt hvilke makt det er du klager på. Jeg tenker at det er bedre at foreldre uforskyldt har en ubehagelig periode med bv, enn at barn som trenger hjelp ikke oppdages. Anonymkode: 2a827...8fc Hadde ikke noe imot å bli gransket heller.. og svarte på alt de spurte oss om.. men både jeg og mannen opfattet de som spydige og på grensen til terroriserende.. med mangel på et bedre ord. Har hørt om andre som har blitt undersøkt.. men de har da ikke oppført seg slik. Vi gikk masse anklager mot oss som ikke stemte.. og ja, jeg forstår at de må undersøke det. Men måten de så på oss og vurderte oss, kommer jeg aldri til å glemme. Når en undersøkelse nesten tar knekken på familien som i utgangspunktet hadde en fin hverdag, så synes jeg de går for langt. Jeg fikk ikke lov å forsvare meg mot anklagene. Klarer ikke forklare det nesten.. men det var helt grusomt. Anonymkode: 708b4...79a
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #22 Skrevet 6. august 2019 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvis dette har pågått en lang periode og det ikke er mor som leverer bekymringen eller forsøker å hjelpe barna sine til tryggere omgivelser hos den andre forelderen, så sier det noe om hennes evner som mor også. Hvorfor har hun ikke forsøkt fvk? Hvorfor har hun ikke tatt kontakt med helsepersonell? Hvorfor har hun ikke bedt om hjelp? Selvsagt må man finne ut av dette. Selv om omsorgen er god hos mor, så har hun et ansvar for at den er god hos far også. Man slutter ikke å være mor når barna går ut av døren. Anonymkode: 3ef51...918 Men nå dikter du fritt uten relasjon til hovedinnlegget, og kommer med vridninger på det originale sitatet jeg svarte på: 38 minutter siden, Anonym bruker skrev: Selvfølgelig kan det det. Det skal det. Hvis det er forhold hos den ene forelderen som er bekymringsverdig, så vet vel den andre noe om dette, og det må dermed finnes ut hvorfor denne andre forelderen ikke tar tak i det selv. Anonymkode: 3ef51...918 Det å «slutte å være mor når man går ut døren» er noe ganske annet enn å frykte å bli undersøkt for noe den ANDRE parten gjør. Og for øvrig; det HI fikk beskjed om nettopp IKKE å gjøre, var å si noe om far og hendelser om far, for da ville det opprettes ny sak - om HENNE. Dét kan vel neppe være godt barnevern, hvis målet er at bekymringsverdige forhold må fram i lyset. Resultatet er jo at mor må holde kjeft uansett hva far gjør... Anonymkode: 2896a...f7d
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #23 Skrevet 6. august 2019 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hadde ikke noe imot å bli gransket heller.. og svarte på alt de spurte oss om.. men både jeg og mannen opfattet de som spydige og på grensen til terroriserende.. med mangel på et bedre ord. Har hørt om andre som har blitt undersøkt.. men de har da ikke oppført seg slik. Vi gikk masse anklager mot oss som ikke stemte.. og ja, jeg forstår at de må undersøke det. Men måten de så på oss og vurderte oss, kommer jeg aldri til å glemme. Når en undersøkelse nesten tar knekken på familien som i utgangspunktet hadde en fin hverdag, så synes jeg de går for langt. Jeg fikk ikke lov å forsvare meg mot anklagene. Klarer ikke forklare det nesten.. men det var helt grusomt. Anonymkode: 708b4...79a Skjønner godt hvordan du har det. Men det er nå engang sånn at det er vanskelig å sette seg inn i for de som ikke har denne erfaringen selv. Som sagt, var veldig positiv til bv før vi ble utsatt for dem selv. Anonymkode: 0af8d...6d2
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #24 Skrevet 6. august 2019 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men nå dikter du fritt uten relasjon til hovedinnlegget, og kommer med vridninger på det originale sitatet jeg svarte på: Det å «slutte å være mor når man går ut døren» er noe ganske annet enn å frykte å bli undersøkt for noe den ANDRE parten gjør. Og for øvrig; det HI fikk beskjed om nettopp IKKE å gjøre, var å si noe om far og hendelser om far, for da ville det opprettes ny sak - om HENNE. Dét kan vel neppe være godt barnevern, hvis målet er at bekymringsverdige forhold må fram i lyset. Resultatet er jo at mor må holde kjeft uansett hva far gjør... Anonymkode: 2896a...f7d Jeg dikter ikke fritt, jeg svarer generelt hvorfor man undersøker begge foreldrene. I denne spesifikke saken, så har jo mor snakket om hva hun synes er negativt hos far og mener likevel at han ikke er til fare for barnet. Altså, hvis hun mener det ikke er bekymring nok til at barnevernet skal inn, så må hun slutte å snakke så mye om det. Det er slik jeg tolker det. Ref der de har sagt at hun mulig hevner seg på sin eks. Mener man at far er en dust, men ikke til skade for barna, så hold kjeft om det. Hvis ikke kan noen oppfatte det som om noe er galt og kontakte barnevernet. Spesielt helsepersonell. Anonymkode: 3ef51...918
Anonym bruker Skrevet 6. august 2019 #25 Skrevet 6. august 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg dikter ikke fritt, jeg svarer generelt hvorfor man undersøker begge foreldrene. I denne spesifikke saken, så har jo mor snakket om hva hun synes er negativt hos far og mener likevel at han ikke er til fare for barnet. Altså, hvis hun mener det ikke er bekymring nok til at barnevernet skal inn, så må hun slutte å snakke så mye om det. Det er slik jeg tolker det. Ref der de har sagt at hun mulig hevner seg på sin eks. Mener man at far er en dust, men ikke til skade for barna, så hold kjeft om det. Hvis ikke kan noen oppfatte det som om noe er galt og kontakte barnevernet. Spesielt helsepersonell. Anonymkode: 3ef51...918 Du svarer ikke generelt, du kupper tråden basert på at jeg reagerte på din feilaktige påstand om at BV må sjekke hvorfor mor ikke «tar tak i» ting hos far og derfor skal gjøre mor til hovedgjenstand for utredning. Det var det du sa, og det er feil. Innrøm det og gå videre med livet ditt, HI trenger ikke generelle betraktninger som ikke engang medfører riktighet. Anonymkode: 2896a...f7d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå