Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #1 Skrevet 5. august 2019 Jeg må gjøre det slutt, men jeg aner ikke hvordan. Er så tungt. Men ser etter ferien vår sammen at dette aldri kommer til å funke i lengden så er ingen annen utvei. Men jeg er redd for kjærlighetssorg, at jeg kommer til å angre osv. Vondt dette her. Og i tillegg er jo barna våre på hver sin fant involvert. Anonymkode: 9b721...94a
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #2 Skrevet 5. august 2019 Hva skjedde i ferien da? Anonymkode: ce1e3...9ae
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #3 Skrevet 5. august 2019 Jeg fant ut hvordan han virkelig er med 4 barn rundt seg, og stresset går ut over alle. I tillegg til spydige kommentarer og kritisering av meg som mor. Jeg følte meg rett og slett utrygg på mange vis og syntes synd på barna mine. Hi Anonymkode: 9b721...94a
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #4 Skrevet 5. august 2019 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg fant ut hvordan han virkelig er med 4 barn rundt seg, og stresset går ut over alle. I tillegg til spydige kommentarer og kritisering av meg som mor. Jeg følte meg rett og slett utrygg på mange vis og syntes synd på barna mine. Hi Anonymkode: 9b721...94a Da støtter jeg deg i å gå. Jeg så noen tilsvarende tegn da jeg var på første ferietur med min (dengang nye) kjæreste og sønnen min. Men jeg fortrengte det. Da vi til slutt gikk fra hverandre, hadde vi prøvd å leve sammen som familie: han og jeg, hans to barn, mitt ene, de to vi fikk felles. Og det var kun de konfliktene du skisserer som ødela for oss. Han ble stressa av å ha mange unger rundt seg, han ble frekk og slem når han ble sliten, han kritiserte meg, men uten å være i besittelse av mer kunnskap eller bedre foreldreferdigheter (snarere tvert om), han slet med sinnemestring overfor barna, men tålte ikke at jeg ble sint på ham på barnas vegne innimellom... lista er evig lang og den startet slik du beskriver det. Lykke til med bruddet, det er best p ta det tidlig. Anonymkode: ce1e3...9ae
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #5 Skrevet 5. august 2019 Det er ikke alle som passer like godt inn i en lappeteppefamilie, jeg er en av dem selv, men jeg ser mine begrensninger og ville aldri gått inn i et slikt forhold. Enten må dere være særboere til ungene flytter hjemmefra, det er min løsning. Å finne på noe av og til med både dine og mine er greit, men ikke å bo sammen og ha en hverdag sammen. Så for min del er løsningen med særboende kjæreste helt perfekt. Eller dere må gå fra hverandre. Det er ikke alle som passer til å være særboende kjærester heller, noen vil ha kjæresten ved siden av seg i senga hver kveld og dele all hverdag, så om en av dere er sånn passer dere rett og slett ikke sammen fordi familien blir for stor, det blir for mange hensyn å ta, og han makter det ikke. Anonymkode: 895d8...b7b
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #6 Skrevet 5. august 2019 Hvorfor har dere involvert unger i et kort forhold? Jo, fordi sånne som deg aldri lærer. Anonymkode: b738d...2b2
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #7 Skrevet 5. august 2019 Jeg skjønner heller ikke hvorfor man må involvere ungene så tidlig ? Stakkars unger sier jeg bare, dere voksne for greie dere med kjærlighetssorgene deres. Anonymkode: 02f77...5ca
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #8 Skrevet 5. august 2019 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor har dere involvert unger i et kort forhold? Jo, fordi sånne som deg aldri lærer. Anonymkode: b738d...2b2 «Aldri lærer»? Mer det noe som tyder på at ungene hennes har blitt involvert i mer enn ett kort forhold, altså? Anonymkode: ce1e3...9ae
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #9 Skrevet 5. august 2019 Hvor lenge har dere vært sammen da? Og ut i fra hva du forteller, så ville jeg ha gått på dagen. For du kan jo ikke utsette barna dine for et sånt forhold. Anonymkode: 6d3d9...ba1
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #10 Skrevet 5. august 2019 sier bare stakkars barn :,( skal ikke komme inn i et forhold så tidlig, skal vente 1 år helst Anonymkode: 33eb0...c60
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #11 Skrevet 5. august 2019 Er en grunn til at man skal vente før man involverer barn i nye forhold. Anonymkode: 357b3...2e7
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #12 Skrevet 5. august 2019 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg fant ut hvordan han virkelig er med 4 barn rundt seg, og stresset går ut over alle. I tillegg til spydige kommentarer og kritisering av meg som mor. Jeg følte meg rett og slett utrygg på mange vis og syntes synd på barna mine. Hi Anonymkode: 9b721...94a Noe sorg og savn kommer du sikkert til å føle på, HI. Men angre - nei, det tror jeg ikke du kommer til å gjøre. I hvert fall ikke hvis du minner deg selv på det du selv skriver her. Les det en gang til... Han får deg til å føle deg utrygg på flere måter, han slenger i deg spydigheter og kritiserer deg som mor (når det er han selv som ikke fungerer som forelder... eller partner...), at han ikke takler barn, at han må ha ting på sin måte. Og at han ikke er bra for hverken deg eller barna dine. Minn deg selv på at han ikke er den du trodde han var. Sorgen gjelder først og fremst de positive sidene hans + det du trodde han var. Men han er ikke den gode og snille og trygge mannen som du trodde, han er en som får deg til å bli usikker og som gjør deg utrygg og som ikke er god for barna dine. Hvis du virkelig tar innover deg akkurat dette og aksepterer det, da vil du mye raskere komme deg over ham. Så hver gang du føler du går for mye inn i savn/sorg, minn deg selv på akkurat disse tingene og fortell deg selv at siden du aksepterer at han ikke er en mann som er bra for deg å ha i livet ditt, så gir du slipp på følelsene dine for ham. Det vil hjelpe deg. Gi blaffen i de negative kommentarene over her. Du har ikke gitt nok informasjon til at noen skal dømme, folk legger det de tror inn i det du skrev, uten å vite noen detaljer. Men bruk dette forholdet som en lærdom, bruk mer tid på å bli kjent med en mann, test ut hvordan han fungerer med dine og ev. dine + hans barn i mindre doser før du ev. lar en ny mann være sammen med dere over lenger tid. Ferie tenker jeg er skummelt tidlig i et forhold, i hvert fall om man drar til utlandet. Der er det få muligheter til å fjerne seg og barna fra situasjonen (om du ikke har veldig god råd, god nok til å avbryte reisen eller legge deg inn på et annet hotell eller reise et annet sted). Du har lært hvilke positive sider du ønsker og trenger i en mann - også de denne ikke har. Og du har helt sikkert oppdaget nå at denne har vist en del tegn tidligere som du ikke forstod omfanget av før på ferie. Det vil gjøre at neste gang vil du være enda bedre rustet til å velge en som er riktigere for deg. Du vet du gjør det rett ved å avslutte med denne mannen. Hold på den vissheten! Anonymkode: 3291c...082
Anonym bruker Skrevet 5. august 2019 #13 Skrevet 5. august 2019 Etter EN ferie sammen alle sammen så har du altså konkludert med at det er han det er noe feil med. Helt sånn uten videre, uten at dere har snakket sammen, uten å gjennomgå de vanskelige tingene, uten å gi han tilbakemelding på hva du synes om hans oppførsel?? Er det unormalt at man er litt stressa første gang man er på ferie med dine og mine? Spesielt siden dere tydeligvis ikke har vært sammen så lenge? Ungene kjenner kanskje ikke hverandre, og dere kjenner hverandre tydeligvis litt for dårlig? kanskje han opplevde deg som stressa? Kanskje han opplevde st du var konfliktsky og ikke tok tak i evt konflikter eller episoder med barna? Kanskje han opplevde deg for tilbakelent? Eller kanskje han rett og slett viste sitt sanne ansikt! poenget er at dere må SNAKKE SAMMEN! Også om de litt kjipe tingene. Anonymkode: 75bcf...407
Anonym bruker Skrevet 7. august 2019 #14 Skrevet 7. august 2019 På 5.8.2019 den 16.59, Anonym bruker skrev: sier bare stakkars barn :,( skal ikke komme inn i et forhold så tidlig, skal vente 1 år helst Anonymkode: 33eb0...c60 På 5.8.2019 den 17.40, Anonym bruker skrev: Er en grunn til at man skal vente før man involverer barn i nye forhold. Anonymkode: 357b3...2e7 Dersom skavankene hos fyren først viser seg når alle 4 barna er med, så er det jo flaks at hun ikke ventet et år... da ville de jo ha blitt enda mer «etablerte» sammen før denne ferien, og det å bryte med ham ville sitte mye lengre inn! Anonymkode: ce1e3...9ae
Anonym bruker Skrevet 7. august 2019 #15 Skrevet 7. august 2019 På 5.8.2019 den 19.06, Anonym bruker skrev: Etter EN ferie sammen alle sammen så har du altså konkludert med at det er han det er noe feil med. Helt sånn uten videre, uten at dere har snakket sammen, uten å gjennomgå de vanskelige tingene, uten å gi han tilbakemelding på hva du synes om hans oppførsel?? Er det unormalt at man er litt stressa første gang man er på ferie med dine og mine? Spesielt siden dere tydeligvis ikke har vært sammen så lenge? Ungene kjenner kanskje ikke hverandre, og dere kjenner hverandre tydeligvis litt for dårlig? kanskje han opplevde deg som stressa? Kanskje han opplevde st du var konfliktsky og ikke tok tak i evt konflikter eller episoder med barna? Kanskje han opplevde deg for tilbakelent? Eller kanskje han rett og slett viste sitt sanne ansikt! poenget er at dere må SNAKKE SAMMEN! Også om de litt kjipe tingene. Anonymkode: 75bcf...407 Man trenger ikke snakke sammen hvis man merker at man ikke får respekt. Da avslutter man. En fyr som ikke greier å være høflig mot sin nye kjæreste, vil neppe bruke forblommede ord og vendinger i en senere fase av forholdet. Anonymkode: ce1e3...9ae
Anonym bruker Skrevet 27. november 2019 #16 Skrevet 27. november 2019 Litt oppdatering her... Vi midten av oktober ble det slutt. Etter at jeg har tenkt frem og tilbake på det siden jeg skrev dette hovedinnlegget. Prøvde i august å gjøre det slutt, men han «gråt» seg tilbake. Da ville jeg gå fordi han igjen hadde vært spydig. De siste par månedene etter det mistet jeg mer og mer interessen i perioder og han uttalte selv at han følte seg avvist. I midten av oktober ble vi enige om at det burde være slutt. Etter dette har han vært totalt avvisende og 6 uker etter bruddet får jeg vite av felles venninne at han har fått ny dame. Nå sliter jeg virkelig. Hvorfor gjør jeg det? Jeg ønsket jo dette bruddet, men nå har jeg det skikkelig vondt og sliter meg gjennom dagene. Vi er fra samme sted og er redd for å treffe på han. Kjenner på en skikkelig smerte nå. Hvordan komme meg gjennom dette og hvorfor reagerer jeg slik? HI Anonymkode: 9b721...94a
Anonym bruker Skrevet 27. november 2019 #17 Skrevet 27. november 2019 Du er trauma bonded, les deg opp på det. Anonymkode: 28179...322
Anonym bruker Skrevet 27. november 2019 #18 Skrevet 27. november 2019 Dette beviser jo bare at du ikke betød noe for ham. Du burde snu dette rundt til takknemlighet for å slippe å drasse på en sånn råtten tomat resten av livet Anonymkode: 357b3...2e7
Anonym bruker Skrevet 27. november 2019 #19 Skrevet 27. november 2019 Du sørger over drømmen som brast og du er litt sjalu fordi du ønsket at han også skulle sørge over deg. Isteden gikk han rett videre til neste blomst, for han er det viktig å ha dame, men ikke så viktig hvem dama er... Du kommer over det. Anonymkode: 895d8...b7b
Anonym bruker Skrevet 27. november 2019 #20 Skrevet 27. november 2019 Les svarene du fikk i den andre tråden din. Anonymkode: 3291c...082
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå