Bør jeg si noe eller holde munn?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har 2 barn begge med diagnoser, så hver gang de gjør noe galt så tar hun opp det og de kan ikke få så mye kjeft og er så følsomme, Barna hennes er kjempe bortskjemte, jeg passet det ene som er like gammelt som mitt, og det slå barnet mitt så hardt han han måtte sy, jeg ble redd og ble sint, og noen dager etterpå kommer denne venninnen og er rasende på meg fordi jeg hadde kjeftet på barnet hennes, det var mitt barn sin skyld, fordi han tok leken fra hennes barn ( de er 6 år ) så barnet mitt vet at det skal ikke slå for det.

Og så hadde det andre barnet som er 12 en episode der det hadde tatt bilde av underlivet sitt og sendt til flere jevngamle,men da var det jo selvsagt de andre sin feil og de utnytter barnet hennes fordi det ikke er helt vanlig og sånn går det i evigheter.

Bør jeg si fra eller bør jeg bare droppe henne ? mitt barn og barnet hennes ( det yngste ) er ganske gode venner,men har merket i det siste at mitt barn trekker seg unna og er mer sammens med andre barn

Anonymkode: 9a496...b74

[Anonym bruker]

Her er det vanskelig å komme med råd. Har nok skjedd mye mer enn det lille du forteller. 

Forskjell på barn med diagnose og uyen selvfølgelig. Men man kan heller ikke forvente at alle andre vet hvordan de skal håndtere barn med diagnoser, eller kjenner andres barn såpass godt at man vet hvordan og når det passer seg å si sånn eller sånn. 

Det jeg reagerer på er jo at hun gir ditt barn skylden for at hennes barn slo ditt til blods og måtte sy. Hvordan håndterer hun situasjoner der og da når hun er tilstede når ting skjer og hennes barn gjør ting?

Om hun ikke håndterer ting på en grei måte og ikke lærer barna sine riktig oppførsel så ville jeg holdt meg unna mest mulig med barn. Mulig dere kan holde vennskapet kun mellom dere. 

Dette med å ha tatt bilder må du si ifra om. Og forklare at de alle var med på det. De er 12 år. Og burde ikke holde på sånn. 

Anonymkode: a3870...24a

[Anonym bruker]

Si fra. Diagnoser er ingen unnskyldning. Man skal fortsatt sette grenser, og lære rett og galt. 

Anonymkode: e6d57...ca6

[prekæs]

Det virker som om moren har en diagnose selv. Tror ikke jeg hadde orket, jeg altså.

[Anonym bruker]

Sønnen min har adhd, og har alltid mått stå til ansvar for det han har gjort.

På den måten han han lært at en hendelse alltid fører med seg en konsekvens, og konsekvens er ofte kjedelig. 

Dette førte igjen til at han lærte seg å stoppe opp å bruke bare ett lite sekund på å tenke "er dette lurt"... noe det ofte ikke var 🙈

Vi lærte han også "blir du sint og lei, skal du bare gå din vei".

Snu heller ryggen til å gå, enn å slå/sparke.

Det har ALDRI vært lov til å "gjenne" seg bak en diagnose! 

Anonymkode: c8298...706

[Anonym bruker]

Hadde såklart sagt i mot henne der og da da hun kjeftet. Hvorfor ikke sifra straks ting foregår istedet for lenge etterpå? 

Anonymkode: e180f...4bd

[Anonym bruker]

Takk for alle svar

Ja det har skjedd mye mer enn det jeg sier her, brått er det noen som kjenner det igjen da det er en del andre ting som folk kan kjenne igjen.

Jeg tror nesten jeg bare takker for meg, orker ikke dette stort mer og Nei mamman er helt frisk

Anonymkode: 9a496...b74

[Anonym bruker]

Denne mora treng å få vite at barn med diagnoser og treng grenser, dei treng det ofte meir enn born utan diagnoser. Men det er vel knappast din jobb å få henne til å skjønne det. Eg ville kanskje sagt noko om det kom ein ny episode, men vanskeleg det òg. 

Anonymkode: 35bff...c1b

[Anonym bruker]

25 minutes ago, Anonym bruker said:

Denne mora treng å få vite at barn med diagnoser og treng grenser, dei treng det ofte meir enn born utan diagnoser. Men det er vel knappast din jobb å få henne til å skjønne det. Eg ville kanskje sagt noko om det kom ein ny episode, men vanskeleg det òg. 

Anonymkode: 35bff...c1b

Ja er helt enig, noen andre venninner mener det er riktig og ta kontakt med faren, han har de anhver helg og en dag i uke, han har mer kontroll på dem og han setter grenser

Anonymkode: 9a496...b74