Visste du alt når du var 18 år? 🤣

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 18 år. Han tror han vet alt. Har sagt at han må prøve å satse litt mere på skolen nå som har skal opp i siste året på vgs. Han ligger sånn midt på treet , men jeg vet at han kan bedre. Vil jo at han skal få seg en bra jobb når han kommer dit. Men i følge han selv er ikke skole alt. Det sosiale livet er viktig også. Men å snakke med han hjelper ikke. Han vet jo bedre enn mora si 🤣🤣

Anonymkode: b8369...9d2

[Anonym bruker]

Jeg trodde vel ikke jeg viste alt - men jeg skjønte i alle fall mer enn foreldrene mine.... 😂

Det er vist veldig vanlig.

Anonymkode: b07dd...d19

[Anonym bruker]

Nei, jeg visste alt da jeg var 16..

Anonymkode: c85ae...846

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg visste alt da jeg var 16..

Anonymkode: c85ae...846

🤣🤣

Anonymkode: b8369...9d2

[Anonym bruker]

Han er en gutt. Mannfolk er slike hele livet. Vi kvinner lærer ganske fort at jo mer vi vet, jo mer innser vi at vi ikke vet. Menn tror at de vet alt. Samme hvor mye nytt de lærer.

Anonymkode: f5058...4f9

[Anonym bruker]

Var mykje sikrare då enn no, ja. Meir kunnskap har berre gjort meg meir usikker 😂

Anonymkode: b0ef4...ded

[Anonym bruker]

Den dagen kommer nok når han oppdager at kanskje han skulle hørt litt mer på deg...

Jeg tror jeg ville vinklet ting på en annen måte. Fått ham til å snakke om hvilke tanker han har for fremtiden sin, om han vet hvilken retning han kan tenke seg i yrkeslivet osv. Og så en annen dag tatt opp igjen temaet, at det er viktig for deg at han i fremtiden trives med det han gjør osv. Og så spurt ham om han vet hva som ev. kreves for å komme inn på ulike ev. aktuelle studier han kan tenke seg. Om han går litt i vranglås, få ham til å tenke litt på hvordan det ev. blir hvis han må bruke et år på å ta opp fag mens kompiser av ham kanskje begynner å studere.

Få ham til å tenke selv, ikke få ham til å føle at det er påtvungent.

Kanskje er han av dem som trenger et år til på seg for å bli moden nok til videre studier. Kanskje trenger han å jobbe noen år i en dårligere betalt jobb han ikke trives i for å bli motivert til å ta tak i ev. videre studier. Eller kanskje er det slik at det han har lyst å gjøre videre ikke krever høyere karakterer enn det han har.

Men forsøk å få ham til å ta eierskap over egen fremtid og egne prestasjoner, slik at han selv ser at han ikke trenger frata seg selv noen muligheter unødvendig. Se om du kan hjelpe ham til å finne noe som motiverer ham til å yte litt ekstra. Ikke for din del, men for hans egen del. Skal han endre det han gjør må han ønske det selv og føle eierskap i prosessen.

Til slutt - om han "kaster bort" et år pga. dette... det er ikke verdens undergang. Surt, ja. Irriterende, ja. Frustrerende, ingen tvil. Det vil kanskje også koste ham en del. Men det er ikke verdens undergang om han ellers er en fornuftig ung mann som finner sin vei senere.

Anonymkode: b45c8...c9f

[Anonym bruker]

De unge tror at de gamle er dumme. 

De gamle vet at de unge er dumme. 

Neida, det er å generalisere, det finnes mange kloke og flotte ungdommer. Men det er jo selvsagt fakta at man får mer kunnskap og erfaring med alderen. 

Anonymkode: e12c6...2b8

[prekæs]

Ja, da var jeg ung nok til å vite alt.

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De unge tror at de gamle er dumme. 

De gamle vet at de unge er dumme. 

Neida, det er å generalisere, det finnes mange kloke og flotte ungdommer. Men det er jo selvsagt fakta at man får mer kunnskap og erfaring med alderen. 

Anonymkode: e12c6...2b8

Men alle voksne er ikke kunnskapsrike. Jeg er langt mer kunnskapsrik enn min mor, og hun brukte slike argument da jeg Markerte min selvstendighet som 17-18 åring. Enda tror hun at jeg ble forledet av «andre» til å ta andre standpunkt enn henne, eller til å ta standpunkt over hodet. Jeg tror hun sørger over tapet av noen å heve seg over.

For fremdeles er jeg enig med 18 år gamle meg om så og si alt vi var uenige i. Jeg sier ikke at jeg ikke var ung og dum, men hun var middelaldrende og absolutt ikke smartere enn meg.

 

Hi: en kan komme langt med midt på treet. Kanskje det faktisk er helt Ok.

Anonymkode: 34801...be9

[Anonym bruker]

Ja, jeg visste alt som 18 åring, men begynte vel da å forstå at jeg ikke visste alt, og at det beste var å spørre hvis jeg var usikker. Fikk også barn som 19 åring, og forsto enda mer da at jeg ikke visste alt. Har selv en på snart 19 nå, som tror han vet alt, men merker at han lytter litt mer til meg enn han har gjort, selv om han mest sannsynlig ikke ville innrømt det for meg.

Han gikk ut av videregående nå med et ganske dårlig snitt, hadde noen fag han så vidt sto i. Vi snakket om at han kanskje burde ta de opp igjen hvis han skal videre på skole, og han er ikke helt fremmed for det, selv om ikke det blir nå. 

Anonymkode: 9c5ac...e15

[Anonym bruker]

Han har jo rett. 

Anonymkode: a6562...b22

[Anonym bruker]

Jepp, visste ALT! 

Men sånn særiøst så kanskje man blir litt mer ydmyk med tiden når man tilegner seg mer kunnskap og skjønner at man faktisk ikke kan vite alt? Som andre skriver her, så var jeg absolutt mer sikker på at jeg hadde rett om det meste før enn jeg er nå 🙈

Anonymkode: 547f4...f3c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, visste ALT! 

Men sånn særiøst så kanskje man blir litt mer ydmyk med tiden når man tilegner seg mer kunnskap og skjønner at man faktisk ikke kan vite alt? Som andre skriver her, så var jeg absolutt mer sikker på at jeg hadde rett om det meste før enn jeg er nå 🙈

Anonymkode: 547f4...f3c

🤣🤣

Anonymkode: b8369...9d2

[Anonym bruker]

I motsetning til de fleste i denne tråden så trodde jeg ikke at jeg visste alt da jeg var 18.

Men jeg hadde heller ikke foreldre som fortalte meg hvordan ting skulle være, hvordan jeg burde tenke eller hvilke valg jeg burde ta. Det sluttet de med da jeg gikk i barnehage. 

Med ansvar følger ofte innsikt og ydmykhet. 

Anonymkode: 6beaa...ab1