4,5 år. Den verste alderen til nå?🥵

[Anonym bruker]

Jeg valgte å ha frøkna hjemme hele seks uker. Tenkte det var hyggelig, være mye sammen som familie, gjøre koselige ting og virkelig finne hvilepulsen. 

Og joda. Det har vært mye hyggelig. Ingen tvil om det. 

Men herlighet for noen humørsvingninger! Og raserianfall! Har aldri sett henne sånn her før! Det er skriking, trusler, slag og spark når det koker over, for så å gråte ig være lei seg og klemme meg etterpå. Enten er hun superhøflig og blid, ellers er hun dette survete og sinna trollet. 

Vær så snill å si at det går over? Snart?

Og hvordan håndterer dere slike raserianfall? 

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

6 uker hjemme er vel slitsomt uansett alder?

Kan vel være fordi hun kjeder seg da😊 Samme skjer hvis jeg har min hjemme. De trenger barnehage/ sfo til å rase fra seg, sosialisere, være med venner, utvikle sosialt samspill med andre på egen alder. 

6 uker med mamma er jo dørgende kjedelig og ensidig😅

Anonymkode: 9d9d4...98a

[Anonym bruker]

Opplever samme her med min på snart 4 år. Hun har hatt 6 uker ferie nå og skal ha to til. Vi har vært litt rundt og besøkt familie, vært på en ukes ferie og ellers bare vært i nærområdet og gått turer, vært på lekeplasser og badet. Hun elsker å være med mamman sin, men så lang tid uten barnehagen ble visst litt lenge. Hun begynner å kjede seg og vi har gått "tom" for ting å gjøre. Vi har kosa oss i ferien, det er ikke det, men nå merker jeg godt på humøret hennes at den har vart litt for lenge.

Det kommer vel gjerne en hel skyllebøtte nå om at dersom man ikke klarer å underholde barna sine burde man ikke ha barn😅

Anonymkode: 3a9f9...f6f

[Anonym bruker]

Tror det varierer veldig. Nest eldste var 4,5 da Jan ble storebror. Jeg hadde store planer om å holde ham masse hjemme fra barnehagen, så vi kunne kose oss skikkelig sammen, men han responderte dårlig på det. De dagene han var i barnehagen med venner og full fres var ettermiddagene kjempefine, de dagene han var hjemme ble vanskelige. Han var vrang og sint. Generelt likte han ikke brudd på rutiner. Var nok litt sjalu også. Nå er lillesøster 4,5 og en drøm å ha med å gjøre. Hun er også veldig aktiv, men har andre behov og et annet lynne. Denne sommeren har vært fantastisk. 

Anonymkode: ae7d5...50d

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er den verste alderen. Jeg synes 8.klasse var tung, begge mine to eldste som nå er 15 og 18 år hadde en tung 8. og til dels 9.klasse. Fra 10.klasse løsnet det veldig og jeg fikk de trivelige barna mine tilbake

Det kan vare tungt å stå i ting i barnehagealder også, men de er tross alt bare små barn og du har 100% kontroll på en helt annen måte enn når de blir eldre.

Men da jeg var på butikken i går, og en dønn fortvilet gutt på rundt 3 år gråt og gråt, helt utrøstelig. Sint og fortvilet, verden hadde tydeligvis rast helt sammen fordi pappa sa nei til noe. Da må man smile litt, for verden er så enkel for disse små, det blir så altoppslukende for dem når noe ikke går deres vei. Samtidig må man puste lettet ut, over at den tiden er over  Yngste min er 10 år nå.

Så prøvd å ta et skritt tilbake og se verden deres, den er ikke så stor, og du er senter i universet deres. Når da du setter grenser og lager regler som ikke møter deres tanker om hvordan det skulle være blir de helt knust. Men det må gjøres, og det går over. Gi en ekstra klem når raseriet er over og de vil kose, og vit at denne fasen går over den også.

Anonymkode: e3635...d75

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

6 uker hjemme er vel slitsomt uansett alder?

Kan vel være fordi hun kjeder seg da😊 Samme skjer hvis jeg har min hjemme. De trenger barnehage/ sfo til å rase fra seg, sosialisere, være med venner, utvikle sosialt samspill med andre på egen alder. 

6 uker med mamma er jo dørgende kjedelig og ensidig😅

Anonymkode: 9d9d4...98a

Vi har ikke vært hjemme i seks uker da, selv om hun har vært seks uker hjemme fra barnehagen. Vi har hatt en god balanse av både aktiviteter og besøk og mulighet fir å roe ned. 

Det er mer dette voldsomme sinnet hver gang ting ikke går hennes vei. 

 

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg synes ikke det er den verste alderen. Jeg synes 8.klasse var tung, begge mine to eldste som nå er 15 og 18 år hadde en tung 8. og til dels 9.klasse. Fra 10.klasse løsnet det veldig og jeg fikk de trivelige barna mine tilbake

Det kan vare tungt å stå i ting i barnehagealder også, men de er tross alt bare små barn og du har 100% kontroll på en helt annen måte enn når de blir eldre.

Men da jeg var på butikken i går, og en dønn fortvilet gutt på rundt 3 år gråt og gråt, helt utrøstelig. Sint og fortvilet, verden hadde tydeligvis rast helt sammen fordi pappa sa nei til noe. Da må man smile litt, for verden er så enkel for disse små, det blir så altoppslukende for dem når noe ikke går deres vei. Samtidig må man puste lettet ut, over at den tiden er over  Yngste min er 10 år nå.

Så prøvd å ta et skritt tilbake og se verden deres, den er ikke så stor, og du er senter i universet deres. Når da du setter grenser og lager regler som ikke møter deres tanker om hvordan det skulle være blir de helt knust. Men det må gjøres, og det går over. Gi en ekstra klem når raseriet er over og de vil kose, og vit at denne fasen går over den også.

Anonymkode: e3635...d75

Takk for godt svar. Skjønner godt hva du mener, men det er vanskelig å huske på når det stormer som verst😅🥵 

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

Nok søvn, faste rammer og regler og tydelige og konsekvente voksne gor som regel trygge barn som utagerer lite. Bare kos og lite struktur gir ofte problemer.

Anonymkode: 3fd88...18d

[Anonym bruker]

Det beste rådet jeg noen gang fikk var å gi skikkelig kraftkos på tidspunkter hvor alt var bra. Da føler de hvor glad du er i dem og det er godt å ha med seg når ting skjærer seg pluss at det senket konfliktnivået. Ikke var det vanskelig å gjennomføre heller.

Anonymkode: d1eb0...fc1

[Anonym bruker]

Min er nå 4,5. I år har ferien vært en drøm, i fjor derimot svetta jeg oppover ryggen i perioder. 

Anonymkode: 9d339...b4d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg synes ikke det er den verste alderen. Jeg synes 8.klasse var tung, begge mine to eldste som nå er 15 og 18 år hadde en tung 8. og til dels 9.klasse. Fra 10.klasse løsnet det veldig og jeg fikk de trivelige barna mine tilbake

Det kan vare tungt å stå i ting i barnehagealder også, men de er tross alt bare små barn og du har 100% kontroll på en helt annen måte enn når de blir eldre.

Men da jeg var på butikken i går, og en dønn fortvilet gutt på rundt 3 år gråt og gråt, helt utrøstelig. Sint og fortvilet, verden hadde tydeligvis rast helt sammen fordi pappa sa nei til noe. Da må man smile litt, for verden er så enkel for disse små, det blir så altoppslukende for dem når noe ikke går deres vei. Samtidig må man puste lettet ut, over at den tiden er over  Yngste min er 10 år nå.

Så prøvd å ta et skritt tilbake og se verden deres, den er ikke så stor, og du er senter i universet deres. Når da du setter grenser og lager regler som ikke møter deres tanker om hvordan det skulle være blir de helt knust. Men det må gjøres, og det går over. Gi en ekstra klem når raseriet er over og de vil kose, og vit at denne fasen går over den også.

Anonymkode: e3635...d75

Takk! Her er og 8. Trinn blytungt med mye humørsvingninger. Da er det ennå håp!

Anonymkode: 99f97...0b3

[Tøystykke]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

6 uker hjemme er vel slitsomt uansett alder?

Kan vel være fordi hun kjeder seg da😊 Samme skjer hvis jeg har min hjemme. De trenger barnehage/ sfo til å rase fra seg, sosialisere, være med venner, utvikle sosialt samspill med andre på egen alder. 

6 uker med mamma er jo dørgende kjedelig og ensidig😅

Anonymkode: 9d9d4...98a

Pissprat. Her har de kosa seg hjemme i feriene uansett alder. INGEN trenger barnehage, verken for sosialisering eller annet. Går fint an å besøke venner i ferien også!

 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Tøystykke skrev:

Pissprat. Her har de kosa seg hjemme i feriene uansett alder. INGEN trenger barnehage, verken for sosialisering eller annet. Går fint an å besøke venner i ferien også!

 

Takk! Og helt enig forøvrig. Vi har ikke kjedet oss, vi har kost oss både alene og med andre, hjemme og borte. 

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det beste rådet jeg noen gang fikk var å gi skikkelig kraftkos på tidspunkter hvor alt var bra. Da føler de hvor glad du er i dem og det er godt å ha med seg når ting skjærer seg pluss at det senket konfliktnivået. Ikke var det vanskelig å gjennomføre heller.

Anonymkode: d1eb0...fc1

Det er veldig sant! Og det syns jeg st jeg gir også, men man kan sikkert alltid bli bedre☺️

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nok søvn, faste rammer og regler og tydelige og konsekvente voksne gor som regel trygge barn som utagerer lite. Bare kos og lite struktur gir ofte problemer.

Anonymkode: 3fd88...18d

Okei. Ikke helt enig i at det er løsningen på alt. Her er det faste rammer og regler, jeg er tydelig og konsekvent, de samme konsekvenser for de samme tingene osv. Nok søvn er derimot et problem, hun skiter ned å sovne og våkner gjerne når lillebror våkner. Totalen blir derfor for lite. Vanskelig å gjøre noe med, jeg kan ikke tvinge ungen til å sove, selv om jeg legger alt til rette for henne. 

Anonymkode: 44c13...38e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig sant! Og det syns jeg st jeg gir også, men man kan sikkert alltid bli bedre☺️

Anonymkode: 44c13...38e

Jeg synes det er viktigere å elske de høyt når de fortjener det minst jeg. Barn er barn og trolig utagerer de og blir vanskelige når de har det tøft eller vondt. Ni av ti ganger takker mine ja til fem minutter timeout med kos når de begynner å spore av. 

Anonymkode: 9d339...b4d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Tøystykke skrev:

Pissprat. Her har de kosa seg hjemme i feriene uansett alder. INGEN trenger barnehage, verken for sosialisering eller annet. Går fint an å besøke venner i ferien også!

 

Pissprat til det du sier.  Jeg mener ALLE barn trenger barnehage. 

Anonymkode: d5c1b...fea

[gale damen]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pissprat til det du sier.  Jeg mener ALLE barn trenger barnehage. 

Anonymkode: d5c1b...fea

Hvorfor det? Barn har vokst opp til alle tider uten, så noen nødvendighet er det beviselig ikke.

[Anonym bruker]

1 time siden, gale damen skrev:

Hvorfor det? Barn har vokst opp til alle tider uten, så noen nødvendighet er det beviselig ikke.

Vel opp igjennom tidene har det ikke vært barnehager nei.. men barns behov for å sosialisere med andre barn har vært der hele tiden. De hang ikke i skjørtekanten på mor  før i tia heller;) De ble slengt ut i gata hvor alle de andre barna var, hvor de eldre barna passet på de yngre. Så på en måte har det vel kanskje alltid vært «barnehager». De var bare ikke drevet av voksne 😜

Ikke noe negativt med barnehage  Deilig med ferie, men etter 4 uker ville min 5 åring til barnehagen. Treffe venner hun ikke hadde sett på 4 uker. Fikk så klart velge, siden eldste er hjemme og ikke går på SFO og jeg er hjemme i permisjon... Men nei. Hun SKULLE i barnehagen 😂 Jeg er glad hun trives og knytter bånd. Hun koser seg med oss, men også vennene sine:)

Anonymkode: fc24e...cb4

[Anonym bruker]

Syns det verste alderen var nyfødt til 1.5 år jeg.

Anonymkode: 7a98f...713

[Anonym bruker]

On 8/2/2019 at 9:56 AM, Anonym bruker said:

Jeg valgte å ha frøkna hjemme hele seks uker. Tenkte det var hyggelig, være mye sammen som familie, gjøre koselige ting og virkelig finne hvilepulsen. 

Og joda. Det har vært mye hyggelig. Ingen tvil om det. 

Men herlighet for noen humørsvingninger! Og raserianfall! Har aldri sett henne sånn her før! Det er skriking, trusler, slag og spark når det koker over, for så å gråte ig være lei seg og klemme meg etterpå. Enten er hun superhøflig og blid, ellers er hun dette survete og sinna trollet. 

Vær så snill å si at det går over? Snart?

Og hvordan håndterer dere slike raserianfall? 

Anonymkode: 44c13...38e

Nei 5-7 er verst

Anonymkode: 90250...0c9

[Anonym bruker]

Hadde det slik med yngste jenta her i fjor sommer (det varte til nærmere jul), da hadde hun akkurat fylt 4 år. Hun ville bestemme alt, hylte og skrek for den minste ting, ombestemte seg 10 ganger om alt fra hva hun skulle ha på maten til hvor hun skulle leke, alt var feil hele tiden og hun nektet alt hun måtte gjøre som å pusse tenner, ha på solkrem, sette seg i bilstolen, ta på redningsvesten og hyyyylte hver gang. En utrolig slitsom fase.

Anonymkode: 5535f...062