Anonym bruker Skrevet 30. juli 2019 #1 Skrevet 30. juli 2019 Kom det som et sjokk, eller visste dere at de slet? Hva var verst og hva var ‘best’ ved måten de fortalte det på? Hvordan tok dere som barna bruddet? Anonymkode: 35c54...4c5
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2019 #2 Skrevet 30. juli 2019 Hadde ventet på det fra jeg var 7/8 år og ble veldig glad. Litt forbanna for at de ventet så lenge, men glad det endelig skjedde😊 Anonymkode: 742a9...193
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2019 #3 Skrevet 30. juli 2019 Det kom som.et sjokk og rystet meg langt inn i sjela. Helt seriøst. Hele familien sprakk opp, fundamentet jeg hadde stått på i 24 år. Utrolig mye tøffere enn jeg hadde trodd og var bare utrolig glad dette ikke skjedde midt i ungdomstiden min. Det hadde vært vanskelig å takle. Selv om jeg noen ganger skulle ønske jeg var 14 så jeg kunne smelt noen dører og rast litt 🙈🙈 Bra i dag, ti år senere men det tok mange år å bygge opp noe bra igjen. Anonymkode: 8a63e...969
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2019 #4 Skrevet 30. juli 2019 Det var ikke direkte overraskende. De to er veldig ulike. Men det såret meg enormt dypt å få vite at mamma hadde ønsket å skilles 10 år før, men hadde utsatt det for min og min brors skyld. Takk skal du faenmeg ha... jeg føler at vi ufrivillig ble gisler eller påskudd for å holde ut i noe som ikke var liv laga. Det er ikke godt å tenke at man har indirekte ansvar for et annet menneskes ulykkelighet. Anonymkode: cbfee...98f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå