Mobbing av barn

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 9 år, som skal opp i fjerde klasse. Hun har en litt underlig oppførsel, og har av den grunn veldig lite venner. Hun blir mobbet på skolen, og har også blitt mobbet på AKS, og vi foreldre er svært bekymret for fremtiden.

Hun oppfører seg som sagt spesielt, hun mangler evne til å lese andre, og har lett for å dundre i vei med seg og sitt og vil bestemme alt som skal lekes og gjøres, og det har ført til at de andre jentene har trukket seg vekk. Jeg har siste året merket at det er færre og færre som ringer på hos oss, og hun er ikke intressert til å gå ut og finne noen å være sammen med. Det siste halve året har det ikke vært noen her. Da sitter hun inne alene, og pusler med bøkene sine, ser tv, eller spiller på ipaden. 

Hun skal utredes av BUP nå, for å se om hun har en diagnose, men diagnose eller ikke, hun er like ensom alikevel. Vi finner på hyggelige ting med henne, og hun er med på fritidsaktiviteter, men hun trenger venninder, ikke bare oss foreldre. Hun har ingen søsken.

Jeg føler at vi har havnet i en kjip sirkel. Hennes oppførsel gjør at folk reagerer negativt på henne, dermed får hun enda dårligere oppførsel, som gjør at folk reagerer mer negativt, og sånn fortsetter det. Nå føler jeg toget er gått for å finne nære venner, for jeg merker jentene ikke vil ha noe med  henne å gjøre, hun blir heller ikke bedt i alles bursdager. Hun er lei seg og gråter ofte om kvelden, og jeg har snakket og snakket med henne om hvordan man kan være en god venn selv. Hun er egentlig en alle tiders jente, snill og klok, men hun klarer ikke dette med å lese andres grenser, og skjønner ikke når hun tråkker over streken. 

Jeg tenker mye på å flytte til et nytt sted, og skifte skole og miljø. Men jeg vet ikke om nissen følger med på lasset, og om det blir like problematisk der. Jeg tenkte å flytte til nabokommunen, ikke lenger, og tenker mye på om det kan være godt å få en ny start, eller om det bare vil føre til enda mer traume for henne. Skolen her makter ikke å ta tak i utfrysing, stygge blikk, utestenging og mobbing. Hun har kommet hjem med ødelagte klær engang også. Den ene jenta tok saksa og klippa et hull i trøya hennes. 

Jeg har begynt å slite med depresjon selv, jeg makter ikke å sitte og se at datteren min blir helt ødelagt. Hun er liten ennå, men jeg tror dette bare blir værre, slik jeg nevnte om den negative spiralen.

Gjør jeg familien en tjeneste med å starte på nytt, tror dere? Hjelp meg med råd, jeg er desperat.

 

Anonymkode: 6318d...1bf

[Anonym bruker]

Har dere snakket med Bup om mulig flytting? Siden dere allerede er under oppfølging, ville jeg brukt de som sparringspartner fremfor en nettforum. De ser datteren deres og hennes forutsetninger og behov. Også ift oppfølging fra Bup, vil dere da måtte bli overført til nytt kontor? Hva vil det gjøre for datteren deres å evt skifte behandlere? 

For meg som totalt utenforstående, syns jeg det høres lurt ut med et miljøskifte, men jeg ville som sagt, snakket med Bup om det også.

Anonymkode: ee350...be2

[Anonym bruker]

Hvordan hjelper du henne å øve på ordløs kommunikasjon?

Det kunne være lurt om dere f eks fikk en valp og gikk på valpekurs sammen.

Anonymkode: 907c6...2aa

[Anonym bruker]

Sånn har jeg opplevd det med mitt barn og. Vi var til utredning, de ga ikke noe diagnose fordi rapporten fra skolen var «for god». Vi er ressurssterke foreldre så alle instanser mener at hun klarer seg bra ved å hvile på oss. Nå er hun 14 år og har sittet inne stort sett i hele sommer. Hun har opplevd å bli slått ned ikke mindre enn 4 ganger tidligere. Hun blir hengt ut på nett. Hun blir trakassert på telefon. Og dessverre så er hun skyld i dette selv. Hun mener at alle andre er et problem mens hun selv bare er snill og god. Jeg har forsøkt i så mange år å få hjelp til dette, fordi jeg allerede i barnehagen så at hun hadde en adferd som gjorde det vanskelig å ha en relasjon til andre. Dette ga jeg beskjed om til alle vi forsøkte å få hjelp hos, men jeg ble avfeid. Så nå sitter hun her, 14 år gammel, og har ingen venner. Hun byttet skole i 8.klasse, men der var det likedan, men mobbingen var i form av utfrysning og ignorering. Ikke ulikt slik hun holder på. Nå er hun tilbake på opprinnelig skole, men klarer ikke å skape relasjoner... 

så jeg har ikke annet tips enn at du ikke må gi deg! Hyl og skrik om nødvendig, det er jeg veldig lei for at jeg ikke gjorde. Håper dere blir hørt!!

Anonymkode: 4e884...b62

[Anonym bruker]

Uffameg, ...b62 Det er min store frykt at vi skal havne i samme spor. 

Jeg så også oppførselen til datteren min var merkelig allerede i bhg. De mente hun kom til å vokse det av seg, men dessverre  vokser hun det på seg istedenfor.

datteren min gjør det bra faglig på skolen, læreren mener at det ikke er noen problemer der, men hvem skal jeg tro på? Vi sitter alene her kveld etter kveld, jeg ser de andre i klasse går og sykler forbi huste vårt. 

Anonymkode: 6318d...1bf

[Anonym bruker]

Det var et sånt barn i klassen til et av mine barn også. Der ba foreldrene om ordet på et foreldremøte og forklarte situasjonen og at var utredning på gang. Foreldre som bare vet at «Trine er slem» vil ikke vise tålmodighet overfor Trine. Foreldre som vet «Trine har vansker med å tilpasse seg andres behov og vi er i gang med å få hjelp med dette og setter også pris på om dere hjelper Trine ved å sette grenser når hun er sammen med ditt barn» vil ha mer tålmodighet. Det er ofte viktig å vite at foreldrene jobber med det hjemme. Hvis ikke tror man at foreldrene synes alt er flott og man trekker seg unna. 

Anonymkode: a9b6b...8f8

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det får blitt verre ved å flytte, så det tror jeg at jeg hadde gjort. Men da bør du gjøre det før skolestart, ikke la datteren din bli hun rare som kommer midtveis i året (det er aldri problemfrie barn som kommer midt i året). 

Ellers syns jeg det høres ut som en god ide med et dyr. Kanskje hun kan få hamster/hund/katt og lære seg litt om relasjoner der? Kanskje også komme inn i et miljø? 

Anonymkode: 54008...c93

[Superdolly]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var et sånt barn i klassen til et av mine barn også. Der ba foreldrene om ordet på et foreldremøte og forklarte situasjonen og at var utredning på gang. Foreldre som bare vet at «Trine er slem» vil ikke vise tålmodighet overfor Trine. Foreldre som vet «Trine har vansker med å tilpasse seg andres behov og vi er i gang med å få hjelp med dette og setter også pris på om dere hjelper Trine ved å sette grenser når hun er sammen med ditt barn» vil ha mer tålmodighet. Det er ofte viktig å vite at foreldrene jobber med det hjemme. Hvis ikke tror man at foreldrene synes alt er flott og man trekker seg unna. 

Anonymkode: a9b6b...8f8

Jeg er helt enig i dette. Åpenhet kan ha mye å si, og vil ofte hjelpe angående invitasjoner og inkludering.

[Anonym bruker]

Har hun egen assistent på skolen som kan hjelpe henne med de sosiale koder? 

Få skolen til å søke alltona for veiledning slik at din datter får en god skolehverdag. 

Ville ytre dine bekymringer til skolen, få satt igang enkelttiltak. 

Beste lykke til😊

 

Anonymkode: cfc59...1ea

[Anonym bruker]

Så fine svar fra dere, tusen takk. Hund har vi allerede, men hun klarer ikke å lese hundespråk, og behandler hunden altfor hardt og klemmer den den nesten i stykker. Av den grunn er hun aldri alene med hunden, og kan heller ikke gå på tur med den uten meg.

Jeg har absolutt vært inne på tanken på å ta det opp på et foreldremøte, jeg venter som sagt på innkallelse til Bup, vi er henvist, men det er lang ventetid. Jeg ville gjerne diskutere med fagfolk hvordan vi skal forholde oss til de andre foreldrene. Jeg har nemlig hørt at i alle fall to foreldre har sagt til sine barn at det er ikke vits å leke med min datter. Det fikk hun servert midt i fleisen på skolen. 

Anonymkode: 6318d...1bf

[Anonym bruker]

Dere som foreslår et dyr som løsning.. Når det er snakk om et barn som sliter med å lese reaksjoner, og andres følelser, så er det vel ingen grunn til å tro at et dyr vil være en god løsning nødvendigvis. 

Et dyr burde ikke brukes som et eksperiment. 

Anonymkode: b4b65...ab8

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så fine svar fra dere, tusen takk. Hund har vi allerede, men hun klarer ikke å lese hundespråk, og behandler hunden altfor hardt og klemmer den den nesten i stykker. Av den grunn er hun aldri alene med hunden, og kan heller ikke gå på tur med den uten meg.

Jeg har absolutt vært inne på tanken på å ta det opp på et foreldremøte, jeg venter som sagt på innkallelse til Bup, vi er henvist, men det er lang ventetid. Jeg ville gjerne diskutere med fagfolk hvordan vi skal forholde oss til de andre foreldrene. Jeg har nemlig hørt at i alle fall to foreldre har sagt til sine barn at det er ikke vits å leke med min datter. Det fikk hun servert midt i fleisen på skolen. 

Anonymkode: 6318d...1bf

Beklager, jeg så ikke at du hadde svart på det med dyr før jeg svarte 😊

Anonymkode: b4b65...ab8

[Nyttårs barn]

Enig i at åpenhet nok er lurt. Vi fikk orientering på foreldremøte i 1 klasse om at et barn hadde ADHD og kunne bli litt mye når medisinene var i ferd med å gå ut av kroppen.Dette gjorde nok underverk for alle andre i klassen sin forståelse av denne gutten.

Ellers synes jeg miljøskifte kan høres lurt ut, og ting kan vel kanskje ikke bli verre? Jeg ville også forsøkt med en fritidsaktivitet, det trenger ikke være så sosialt, kanskje lære og spille gitar eller holde på med noe hun liker. Tror hun trenger å oppleve mestring, det gjør underverk for selvfølelsen.

[Anonym bruker]

Jeg er usikker i forhold til flytting. I og med at hennes manglende evne til å lese andre er en del av problemet, så er det jo stor fare for at problemet følger med. Jeg vil tro at å oppleve dette to steder vil være verre for selvtilliten enn å oppleve det et sted. Jeg tror kanskje jeg hadde ventet til etter utredning, så kanskje dere får noen verktøy til å jobbe med dette. Jeg ser for meg at en eventuell flytting vil fungere bedre hvis dere har begynt å jobbe med hennes del av problemet før dere flytter. Er ellers veldig enig med hun over som foreslår å diskutere dette med bup. 

Ellers ser jeg at dere har hund, og at du sier hun ikke kan være alene med den. Slik jeg oppfatter det du skriver trives hun likevel med hunden? Hvis hun hadde vært interessert kunne det hende det kunne vært en god ide å la henne trene med hunden (selvsagt under veiledning)? Hvis hun trener med hunden vil hins samtidig måtte øve seg på å lese kroppsspråk, noe som på sikt kanskje kan overføres til mennesker. Agility eller lydighet, alt etter hva datter og hund synes er gøy. Hvis det kan være interessant for henne hadde jeg sjekket rundt i de forskjellige hundeklubbeme i området og lett etter en instruktør som var flink med barn, og som ga privattimer. 

Jeg hadde nok også vurdert ridetimer hvis hun er interessert. Det er også ordløs kommunikasjon. 

Anonymkode: d0625...796