Er jeg ikke forelska i han?

[Anonym bruker]

Vært kjærester i to år. Jeg har to barn på 12-14. Han har to på 6-8. Jeg føler meg forelska. Vi har det fint sammen, fantastisk sex. Ferier litt sammen og er sammen i helger.

Jeg vil IKKE flytte sammen med han.

Hans barn er små og til tider veldig masete på mine barn. De leker med de og tar seg av de men spesielt yngste ser jeg sliter innimellom fordi han er så snill og helst ikke vil avvise.

I tillegg har jeg ikke noe lyst til å være noe annet enn pappas kjæreste. Jeg har ikke lyst på å forholde meg til så små barn igjen på daglig basis. Jeg vil ha friheten til å velge å være alene når ungene er hos pappa. Jeg vil velge mine egne ferier. Parkferier feks er vi ferdig med. Jeg nyter å ha store og selvstendige barn. 

Kjæresten min har ikke sagt noe på at vi ikke diskuterer dette, jeg har vært helt klar fra starten at samboerskap med mine og dine er ikke noe jeg ønsker. Han respekterer dette. 

Så sier min venninne at jeg umulig kan ha de rette følelsene siden jeg ikke ønsker å bo med han. Jeg flira litt av det og tenkte bare at folk er forskjellige. Men så har jeg begynt å tenke da. Er dette forholdet egentlig dødsdømt? Vi har det fint. Mine barn liker han og hans barn liker meg, vi koser oss sammen noen helger og er hver for oss andre. 

Hva tenker dere? Er jeg for selvstendig og «moderne» som ikke ønsker å dele hus med en jeg elsker?

Anonymkode: e4818...cfd

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, og hadde nok valgt det samme hvis jeg fikk en ny kjæreste nå. Klart det ikke betyr at du ikke er forelsket i ham - venninnen din tar feil.

Anonymkode: 56bfb...416

[Anonym bruker]

Jeg kjenner etterhver flere og flere som gjør på samme måte, ny samboer kommer når barna flytter ut, så lenge de har hjemmeboende barn er de særboende kjærester.

Skjønner deg veldig godt, og ville gjort på akkurat samme måte selv.

Anonymkode: cbe9b...616

[Anonym bruker]

Ikke hør på det venninnen din sier. Du er bare fornuftig og har all rett på å leve livet som du vil. Så lenge kjæresten din er enig så vil dette fungere fint. Det kan være nettopp fordi dere er særboere at det vil holde 😊

Anonymkode: dec83...7be

[Anonym bruker]

Tanten min har en kjæreste - gjennom mange år. De bor ikke sammen. De er veldig forelsket de 😊 

Skjønner ikke hvorfor venninnnen din sier slike ting.  Dårlig venninne synes jeg. 

Anonymkode: bf6c3...bd9

[Anonym bruker]

Tror det er veldig individuelt om et slikt forhold kan være bra eller ikke. For meg hadde ikke et slikt forhold fungert, for jeg ønsker å bo med den jeg er sammen med. Men det kan fungere for andre, i hvert fall hvis begge to er fornøyd med en slik ordning.

Forelsket kan du sikkert være!

Anonymkode: 067cf...056

[Anonym bruker]

Hvis både du og kjæresten har det fint med å ikke bo sammen, er ikke det noe problem. Problemene oppstår om dere ikke er på samme plan. 

Hva sier kjæresten om å bo alene? Liker han også det, eller gjør han det bare for deg? Hvor dypt stikker det hos han? 

Ikke la andre fortelle deg hvordan du skal ha det best med kjæresten. 

Anonymkode: db33d...102

[Anonym bruker]

Jeg har også kjæreste som jeg er veldig forelsket i, men vi kommer ikke til å flytte sammen (jeg vil ikke) pga han har en datter i tenårene som er helt rabiat. Jeg kan dessverre ikke bo med henne. 

Anonymkode: 88723...65a

[Gjest Antarctica]

Venninna di er et fjols. Forelskelse eller "rette følelser" innebærer ikke automatisk en drøm om mosaikkfamilie. Fortsett å flire av henne.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at særboerskap ofte kan være en svært god løsning. Siden det er noen års forskjell i alder på barna, så er dere jo også på litt ulike steder i livet. Hu venninna di kan du bare fortsette å le av. 

Anonymkode: ddabc...712

[Nyttårs barn]

Tror ikke det finnes en fasit for hvordan et forhold skal være og hva som er rett her. For noen er det viktig å bo sammen, andre trives utmerket slik dere har det.

Jeg tenker at dere får det beste fra begge, familieliv og tid sammen alene. Tror og at for barna deres er det godt å kunne ha mamma og pappa alene innimellom.

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne ha flyttet sammen med en mann med hjemmeboende barn og skjønner deg svært så godt.

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vært kjærester i to år. Jeg har to barn på 12-14. Han har to på 6-8. Jeg føler meg forelska. Vi har det fint sammen, fantastisk sex. Ferier litt sammen og er sammen i helger.

Jeg vil IKKE flytte sammen med han.

Hans barn er små og til tider veldig masete på mine barn. De leker med de og tar seg av de men spesielt yngste ser jeg sliter innimellom fordi han er så snill og helst ikke vil avvise.

I tillegg har jeg ikke noe lyst til å være noe annet enn pappas kjæreste. Jeg har ikke lyst på å forholde meg til så små barn igjen på daglig basis. Jeg vil ha friheten til å velge å være alene når ungene er hos pappa. Jeg vil velge mine egne ferier. Parkferier feks er vi ferdig med. Jeg nyter å ha store og selvstendige barn. 

Kjæresten min har ikke sagt noe på at vi ikke diskuterer dette, jeg har vært helt klar fra starten at samboerskap med mine og dine er ikke noe jeg ønsker. Han respekterer dette. 

Så sier min venninne at jeg umulig kan ha de rette følelsene siden jeg ikke ønsker å bo med han. Jeg flira litt av det og tenkte bare at folk er forskjellige. Men så har jeg begynt å tenke da. Er dette forholdet egentlig dødsdømt? Vi har det fint. Mine barn liker han og hans barn liker meg, vi koser oss sammen noen helger og er hver for oss andre. 

Hva tenker dere? Er jeg for selvstendig og «moderne» som ikke ønsker å dele hus med en jeg elsker?

Anonymkode: e4818...cfd

Du gjør helt rett. De aller fleste damer som flytter inn sammen med en mann med små barn ender opp som reservemamma/omsorgsperson

Anonymkode: 0dcdf...a92

[CherryC]

Jeg synes det høres både fornuftig og fantastisk ut:)

[Anonym bruker]

Som oftest når man er forelsket, og føler man har funnet den rette, er det vel naturlig at man ønsker å bo sammen etterhvert, men når begge to allerede har egne barn, så tenker jeg at saken blir litt annerledes. Da kan jeg forstå valget ditt. 

Anonymkode: 3286e...3b8

[Anonym bruker]

Hun er nok kanskje bare sjalu. Så ikke hør på henne. I samme situasjon selv, og veldig forelska😊 

Er jo helt fantastisk å være kjærester og være særboere. Mange som praktiserer dette i dag. Ofte det beste for barna og for forholdet. 

Anonymkode: acfd4...25d

[Anonym bruker]

Tror forelskelsen varer lengere og bevares når man ikke bor ilag. 

Anonymkode: fa78b...dd6

[Anonym bruker]

Jeg synes du heller bør vurdere forholdet til venninna di enn til kjæresten. Å skulle påvirke noen i negativ retning på den måten og få de til å stille spørsmålstegn til eget forhold? Og dette utelukkende basert på egne meninger? En venninne skal støtte valget deres, ikke prøve å få dere til å passe i hennes lille boks om rett og galt. 

Anonymkode: 1cdc3...d2a

[Anonym bruker]

Du gjør jo helt rett! Prioriterer egne barn, og får ha en kjæreste i tillegg. Antagelig varer heller forelskelsen lengre på den måten. 

Anonymkode: 8b92f...49f