Omplasseringshund

[Anonym bruker]

Min eks har bestemt seg for å kjøpe hund. Rottweiler. Fordi det er billigere tenker han å kjøpe en omplassert hund. Den er ikke helt voksen, og jeg har ingen anelse om hvorfor den ble omplassert. Jeg kjenner at jeg blir usikker på at barna skal være der på samvær (de er der annenhver helg), og jeg føler at han muligens tar en tikkende bombe i hus. Rottweilere er store og sterke hunder, og etter det jeg har lest aksepterer de gjerne bare en "herre"? Hvordan vil hunden takle at det kommer to barn inn der annenhver helg? Og man kan jo ikke stole på at de ikke uforvarende trigger eventuelle traumer denne hunden har? Hvordan hadde dere taklet en sånn situasjon? Kan jo ikke akkurat nekte dem å dra dit heller.. Far jobber også en del i helger, så barna kommer til å være alene med denne hunden noen timer hver dag.. Far ser ikke at dette er noe problem. Barna er 10 og 12.

Anonymkode: 61a79...643

[Superdolly]

Rottweilere er vennlige, oppmerksomme og arbeidsglade hunder, men de er brukshunder og de bør definitivt ha en jobb utover å ligge på sofaen og rusle en tur rundt kvartalet hver ettermiddag. Hvis din eks har peiling på hund og har tenkt å bruke den til noe, ville jeg ikke vært bekymret. Hvis han ikke aner hva han gjør og bare skal ha en hund som ser tøff og kul ut, da ville jeg vært bekymret.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Han hadde hund for mange år siden, men en mindre rase. Han går også mye tur, i terreng og på fjellet, så hunden kommer til å få mye trim! Det er det uforutsigbare jeg er bekymret for, og at hunden kan komme til å skade barna alvorlig. Spesielt det at de kommer til å være alene med hunden liker jeg dårlig. Eksmannen er ikke direkte en uansvarlig mann heller, men for han er alt så "enkelt". Barna er hans,, hunden er hans - hva er problemet liksom? Mulig jeg er for redd av meg, men har veldig respekt for hunder selv om jeg aldri har opplevd noe ubehagelig. De er levende vesener med instinkter, og vi vet ikke hvilke opplevelser denne hunden har hatt!

Anonymkode: 61a79...643

[Anonym bruker]

Har ikke noe med rasen å gjøre, men han bør vite hva han tar til seg! Vi tok til oss en omplasseringshund som kom fra et dårlig hjem, påført så mye mentale skader som vi ikke ante noe om. Det endte med at han gikk til angrep på et av barna i huset og ble avlivet. "Heldigvis" var det ikke yngste han gikk etter for det kunne endt fatalt. Men det handler om at han hadde en bakgrunn vi nok ikke ante omfanget av. Hadde jeg f.eks tatt til meg hunden til venninna mi hadde jeg ikke vært bekymra et sekund. Men der kjenner jeg bakgrunnen, jeg kjenner hunden og jeg vet at den ikke er farlig. Så alle de momentene bør være på plass. At det er en rottweiler spiller ingen rolle. Kjenner flere som har det som er de største kosegrisene du kan finne

Anonymkode: c394d...e11

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to rottweilere i min omgangskrets, og de er begge veldig glade, sosiale og barneglade hunder. I den ene familien har de faktisk fire barn pluss denne hunden.

De er store og sterke som du sier, men min erfaring er at det er et større problem at de ikke kjenner sin egen størrelse og styrke så godt så de kan rive deg overende i sin iver etter kos og lek, ikke at de er sinte.

En ompasseringshund trenger ikke ha opplevd vonde ting altså, men det må nesten eksen din snakke med ompasseringsstedet om. Noen hunder blir omplassert pga allergi, fordi eieren blir syk eller dør, fordi eieren bytter jobb eller andre ting som gjør at de ikke klarer følge opp med turer osv. Det trenger ikke være traumatiske ting som gjør hunden mannevond.

Jeg skjønner din skepsis, men bare fortell ungene at de må ha respekt for hunden og la den få litt tid til å bli kjent med både pappa, sitt nye hjem og dem, så de ikke forventer for mye for tidlig. Det er ikke sikkert ungene kan gå tur med den, særlig om den drar i båndet osv, for den er sterk.

Anonymkode: 509e8...739

[Pobie]

Ekstremt lite sannsynlig at hunden klikker og angriper barna helt utav det blå altså. Når barna er såpass store kan du innstille litt hundevett før de besøker så går det bra. F eks aldri røre mens den sover eller spiser, og hvordan lese kroppspråket slik de vet når den vil være i fred. En hund som får være i fred når den selv ønsker vil ikke angripe en person med mindre den er syk i hodet. 

[Anonym bruker]

Angående rottweiler så de det den jeg har best erfaring med som familiehund. Vennlig, rolig, tålmodig og bare snill. Har ingen betenkeligheter med rasen. Men med hunder som med mennesker. Det er snakk om individer med egen personlighet. Det er mange årsaker til at hunder omplasseres og det er for meg rart å bare være skeptisk. Min forrige hund tok jeg over fordi eieren døde av kreft. En super hund. I tillegg så er de fleste som omplasserer hunder flinke, de kan hund og en farlig rottweiler omplasseres ikke til en mann med barn. 

Anonymkode: 6501f...478

[Anonym bruker]

Rottweilere er jo vanligvis elskelige, kjærlig hunder som elsker barn. De ser skumle ut, ja, men de ER det sjelden. Der at den ikke er voksen er jo bra - mest sannsynlig er den omplassert fordi de gamle eierne ikke forsto ansvaret og arbeidet ved å skaffe seg valp (det er veldig vanlig, dessverre).

Snakk med barna og med eksen og gjør deg kjent med hunden, så går nok dette kjempefint. Det er positivt at han går mye tur i terrenget og fjellet indikerer at hunden vil få masse mosjon og inntrykk og ha det godt - da ligger alt til rette for en harmonisk og snill og hengiven hund. Du kan jo tenke omvent også - barna får en stor og trygg bestevenn - som ser så skummel ut at den skremmer bort alle potensielle overgripere, mobbere andre slemme hunder eller innbruddstyver.

Anonymkode: 2dde8...174