Gå til innhold

Blir du så sur?🤔


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hvis du og mannen er uenige/krangler hender det at du ikke orker å snakke med han på en hel dag?

Sikkert barnslig, men jeg gjør det...kjenner det koker innimella og han vet ikke når han burde si unnskyld....

Anonymkode: dc588...6b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det har ikke skjedd de 11 årene vi har vært sammen. Vi er ikke langsinte.

Anonymkode: ddb9d...f88

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan godt ha bruk for litt pause fra hverandre, men ikke en hel dag. Kanskje en time eller to, hvor det er litt mer stille enn vanlig. Men, prinsipiell stillhet en hel dag? Nei

Anonymkode: 7390b...ab5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har vel aldri skjedd, og vi har vært sammen i over 20 år ;)

Vi har sikkert ikke kranglet de siste 15 årene heller, det var mer i begynnelsen, mens vi tilpasset oss hverandre om du skjønner. Da kunne det nok skje at en av oss forlot rommet og tok en "timeout" fordi vi var i ferd med å bli sinna og usaklig, da er det bedre å lufte seg litt og roe seg ned før man snakker videre.

Men en hel dag med taushet har ikke skjedd fra noen av oss.

Anonymkode: d257e...a9a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller ikkje ein heil dag, men eg har alltid hatt store problem med å vere langsur. Mannen er ein av dei eg held ut lengst med (dvs er lengst sur på...) 

Anonymkode: 3c946...95c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt så sur noen gang. Jeg har mye temperament, men er litt sånn «opp som en løve, ned som en skinnfell». Har aldri forstått hvordan folk klarer å være langsinte. 

Anonymkode: 47323...3c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg krangla med pappa da jeg var tenåring, så kunne jeg være sur ei uke😳

Anonymkode: 482cc...64c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke langsint før etter jeg hadde vært sammen med mannen et par år. Vi krangler sjeldent, men han har ikke evnen til å beklage hvis han gjør eller sier noe galt. Så jeg blir mer sint for det, og da kan jeg la være å snakke med han til han skjønner det selv. Orker ikke å late som at det går over av seg selv, da forstår han ikke hva han har gjort galt. Ja, han oppfører seg som et barn, men jeg har begynt å bruke taushet fremfor kjeft og oppdragelse.

Anonymkode: a1005...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter han var utro har jeg vært dette ofte. Kan gå dagevis uten å prate.

Anonymkode: 981c0...b29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan jeg. Jeg har litt temperament. Og mannen min er dessverre ofte en taus østers som ikke har ordet «unnskyld» i sitt vokabular, noe som forårsaker at jeg blir langsint. 

Allikevel elsker vi hverandre ❤️ Ingen av oss er perfekte.

Har et ekteskap vi begge er fornøyd med, har vært sammen i 20 år 😄

Anonymkode: 2e54b...0ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kan bli rasende sint, men aldri sur. Å være sur er barnslig oppførsel. Værste jeg vet er surmuling. En partner som praktiserer surmuling, kunne jeg aldri forholdt meg til. Det hadde , på sikt, endt med brudd. Forkastelig når folk furter i dagevis, og så skal en skole og drikke med dem for å prøve å finne ut hva som er galt. Huff.

Anonymkode: 2f081...326

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, kan bli rasende sint, men aldri sur. Å være sur er barnslig oppførsel. Værste jeg vet er surmuling. En partner som praktiserer surmuling, kunne jeg aldri forholdt meg til. Det hadde , på sikt, endt med brudd. Forkastelig når folk furter i dagevis, og så skal en skole og drikke med dem for å prøve å finne ut hva som er galt. Huff.

Anonymkode: 2f081...326

Å være sur er ikke barnslig oppførsel, det er en følelse like mye som å være glad, sint, deprimert osv. Det er ikke noen god følelse, men det er vanskelig å påvirke den. 

Jeg kan være sur en stund, og jeg hater det. Men jeg hater også når mannen bare «glemmer» det vi var uenige om, og tror at det ikke trenger å nevnes mer. Da blir jeg enda mere sur, fordi han ikke tar poenget i det hele tatt. Og joda, jeg forteller han hva jeg mener, men selvkritikk er ikke noe han eier🙄 Jeg orker ikke å svelge kameler og ta på meg skylden for alt for husfredens skyld hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men hvorfor må noen holde det gående i dagevis? En time eller deromkring, ok. Men furting og surhet i dager? Alle andre enn de selv har jo glemt hva saken dreide seg om. Og så skal en dulle med dem for å prøve å gjøre dem i bedre humør, gjette hva som er galt osv. Syng ut med en gang , og bli ferdig med det. Jo, jeg synes surmuling er barnslig, litt sånn jeg vil ikke leke med deg før du gjør som jeg vil.

Anonymkode: 2f081...326

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ex straffet meg med taushet i opptil flere dager når jeg hadde gjort noe han ikke likte. 

Jeg kan bli fly forbanna, men det går som oftest fort over. Pga erfaringen med å være «mottaker» av taushet, så klarer jeg ikke bruke det som middel i en uenighet.

Orker heller ikke gnaging, bitching og småkjefting, jeg sier det som skal sies, og er ferdig med saken.

Anonymkode: 07db6...ad4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"The silent treatment" er vel noe av det mest ødeleggende et forhold kan bli utsatt for. Fordi da åpner man ikke for å løse konflikten. Så hvis du verdsetter ekteskapet ditt, øv deg på å bryte det mønsteret.

Anonymkode: bcba9...ce8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...