Godt skjult bak anonymknappen: Hva er du bitter for?

[Anonym bruker]

Verdens nedrigste følelse som man ofte ikke forteller noen, det er pinlig å sitte fast i bitterhet. 

 

Før visste jeg ikke hva å være bitter ville si. De siste par årene har jeg kjent det smilende og for meg er det bare å konstantere for meg selv at ja, jeg er bitter. Jeg er bitter for at jeg ikke flytta fra Oslo og til mitt fødested da barnefar stakk da jentene mine var 3 år. Jeg ble for dem og det gjorde meg til en dårligere mor enn jeg hadde vært om jeg sto opp for meg selv. Skal selvsagt nevnes at faren deres så dem få dager i mnd pga egen jobbsituasjon, stakk pga ny dame osv. Nå er jentene snart 9 år og toget er gått. Det svir skikkelig om sommeren når vi er her og jeg kjenner hvor godt det er å være rundt mine og jeg ser hvilke ressurser jeg valgte bort fordi jeg trodde jeg ga dem det beste og jeg tror det var feil. Nå er de østlendinger som trives på skolen. 

Skikkelig smålig. Vet det. Står i det, holder det for meg selv men det er der og går ikke vekk. En slags svulst man må leve med.

Har du noe du er bitter for? Hva da? 

Anonymkode: 1b9a8...a83

[Anonym bruker]

Jeg er bitter for at mamma ødela barndommen min. Jeg er bitter for at pappa gjorde det samme. Jeg er bitter fordi jeg har latt meg selv bli underkua og aldri satt egne behov foran mine egne. Jeg er ikke en god mamma fordi jeg hele tiden går på akkord med meg selv. Jeg er bitter for at jeg har kjempa så hardt for å være i et forhold som ikke var liv laga fra start. 

Og du. Du kan flytte nå. Det går helt fint!

Anonymkode: cc4fb...d63

[Anonym bruker]

Jeg er bitter fordi kroppen min svikta meg og livet ble helt annerledes enn jeg hadde tenkt. 

Jeg er i dag ufør og ganske ensom. 

Skulle gitt mye for å kunne gå på jobb, trene, bare gå en rask tur i skogen...

Jeg er vel en god mor, eneste fordelen med å være ufør er at jeg alltid er tilstede og vi slipper tidsklemma. Men særlig nå i ferien, når jeg ikke makter å gå på stranden, reise til varmere land, oppleve ting med barna så merkes det så godt at jeg ikke er frisk. 

Gleder meg til høsten og hverdag igjen. 

Anonymkode: 6ef9e...ffd

[Anonym bruker]

Eg er bitter fordi eg alltid følte meg som 5 hjul på vogna i ungdomen, tørde aldri å vise at eg var forelska i nokon, var aldri nokon som viste dei var interesserte i meg heller (det var nok min eigen feil, kamuflerte dårleg sjølvtillit bak ei bajasmaske, tøff i trynet og skarp i kommentaren). Følte alltid at dei andre jentene var betre venner med kvarandre enn med meg. Fekk ikkje kjæreste før eg var 24 år, og då vart eg mest forelska i han fordi han var interessert i meg har eg innsett i ettertid, men så var det trygt og godt og stabilt. No har vi 4 born, og eg er 39 år og innser at eg nok aldri får oppleve å vere stormforelska og at det blir gjengjeld. At eg aldri kjem til å få ein livspartner som eg føler ekte samhørighet til og som ser kven eg eigentleg er. For eg har det bra nok med den mannen eg har. Og eg har tatt eit val. Sjølv om det ka skje ikkje var det aller beste valet.

Og alt dette er ikkje nokon sin feil eigentleg. Ingen var slemme med meg, det var nok berre slik eg var då eg var ung. 

Anonymkode: 9139f...d78

[Anonym bruker]

Er bitter over mye motstand og misunnelse i livet fra familie og venner, en kronisk sykdom og dårlig helse.

Anonymkode: ae5d8...5a7

[Anonym bruker]

Jeg er bitter for at jeg traff en mann som er forfulgt av uhell.. Det ene etter det andre etter det tredje rammer..

Samtidig ville jeg ikke vært ham foruten.

Jeg er også bitter på at alkohol har skapt så mye sorg i min familie.. 

Anonymkode: 3d2e3...7b7

[Anonym bruker]

Jeg er bitter fordi jeg er født med sykdommer som reduserer meg mye i hverdagen. Jeg er bitter fordi jeg har blitt ødelagt for livet som følge av en hendelse da jeg var yngre. Jeg er bitter fordi jeg ikke klarer å være den mammaen jeg ønsker for barna mine. 

Anonymkode: e70e3...3fb

[Anonym bruker]

Jeg er bitter dor at jeg ødela alt for meg selv. Jeg kunne vært bedre, jeg kunne blitt noe, men her sitter jeg. Alene og uten mulighet for å bli noe annet enn det jeg er..

Anonymkode: 495d0...caa

[Anonym bruker]

Jeg er bitter fordi vi flyttet pga mannens ønske og jeg måtte si opp jobben jeg elsket. Jeg fikk heller ikke fullført utdannelsen min pga flyttingen. Pga dette mistet jeg andre jobbsjanser og må nå ta til takke med en jobb jeg hater for en lønn det er umulig å leve på. Jeg valgte bort alt for min egen del så resten av familien skulle få det bra, men jeg er likevel bitter. 

Jeg er bitter fordi mannens økonomiske rot førte oss i uføre i over 10 år. Vi har store barn og ingen muligheter for å en gang tenke på å kjøpe oss egen bolig en gang. Det gir meg lyst til å gråte. Jeg er bitter fordi jeg vet at om jeg hadde vært alene hadde situasjonen vært helt annerledes.. 

Anonymkode: 9c1d6...aa2

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bitter for at jeg traff en mann som er forfulgt av uhell.. Det ene etter det andre etter det tredje rammer..

Samtidig ville jeg ikke vært ham foruten.

Jeg er også bitter på at alkohol har skapt så mye sorg i min familie.. 

Anonymkode: 3d2e3...7b7

Akkurat det samme her. Både mann forfulgt av uhell, mest økonomisk. Vi kommer oss aldri ovenpå. Jeg ville likevel aldri vært uten han. Og at alkohol skaper mye sorg i familien, foreldre og besteforeldre.

Anonymkode: 7630d...abf

[Anonym bruker]

Jævlig bittet fordi jeg lot kroppen min forfalle og la fedmen ta over livet mitt. Bitter fordi jeg lot meg manipulerer og bli i et forhold der mannen var utro mot meg på julebord. 

Anonymkode: cbbda...833

[Anonym bruker]

Jeg er bitter fordi jeg ga fra meg mitt barndoms paradis til min bror. 

Jeg gjorde det for å beholde et noenlunde ok forhold, for hvis jeg hadde tatt i mot det hadde hans misunnelse og bitterhet ødelagt familien. 

Nå ser jeg hva mine barn går glipp av og jeg kjemper mot bitterhet og anger hver dag, spesielt på denne årstiden. 

Det er en ukonstruktiv følelse som jeg ikke ønsker å ha, men jeg klarer ikke å ignorere den. 

Anonymkode: 4b10a...868

[Anonym bruker]

Bitter på to av mine søsken som forsurer hverdagen min med sin mangel på bakkekontakt, med sin egoisme og ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: c180c...9cd

[Anonym bruker]

Jeg er bitter fordi jeg tok en utdannelse som ikke har gitt meg en jobb jeg ønsker meg. Dette er en kunstutdannelse hvor nåløyet er trangt, men jeg vet at jeg kunne gjort en fin jobb om jeg hadde sjansen. 

Jeg har tatt flere fag siden, men føler ikke at dette er så veldig givende å jobbe med.

Til HI. Jeg tror det er bedre om du flytter nå. Barna dine vil fint kunne trives et nytt sted og ni år er ikke så veldig gammelt.

Anonymkode: edbca...5df

[Anonym bruker]

Bitter fordi jeg aldri fikk den oppveksten ett barn fortjener. At jeg har en far som prøvde å drepe oss andre i familien. At han idag ikke har noen følelser rundt det og fortsatt sitter med 'hadde du ikke vært dum hadde jeg ikke trengt å gjøre det'. 

Bitter fordi det har ødelagt mange av mine år og nå må prøve å bygge opp livet. 

Anonymkode: 95308...a00

[Anonym bruker]

Jeg er bitter for at jeg ble født inn i tidens mest ødelagte familie. Alkohold og vold og alle er uvenner osv. 
Så er jeg bitter på foreldrene mine for at de aldri kjøpte seg noe eget. De har leid i huset til svigers i alle år, dermed er det heller ingenting som faller tilbake til oss. Til tross for at de begge hadde god økonomi og fint hadde fått lån. Alle venner og bekjente får hjelp av foreldre til egenkapital, kausjonister, forskudd på arv etc. Det er kanskje egoistisk og stygt å tenke sånn, men jeg er skikkelig bitter for at foreldrene våre lot oss vokse opp i galskap og bitterhet, men aldri gjorde noe for å gi oss noe tilbake.. 

Anonymkode: f7e28...73c

[Optatium]

Jeg prøver hardt å ikke være bitter på valg av ektemann for ti år siden. Jeg tok det første og beste som viste meg interesse, redd for å bli alene og med svært lav selvfølelse. Det er et valg jeg tar hver dag, men ikke alltid jeg lykkes. 

Vil bare si at livet lan føles låst noen ganger. Jeg ble flere år lenger i ekteskapet enn jeg ønsket. For så å oppleve at jo, det går an å gjøre endringer. 

Livet er ikke over, ferdig valg, avklart, uten muligheter. Man må forsøke. Flytt selv om ungene er større. Bytt mann. Bytt yrke. Studer. Herregud da damer, livet varer ikke evig! Er det slik dere vil leve?! Gjør endringer, lev livet slik dere vil! Før dere aner det er dere døde, og da er det ikke dette dere vil se tilbake på❤️

[Anonym bruker]

Bitter for at jeg har latt en svigerinne ødelegge forholdet mellom meg og svigerfamilie. Hun fortalte mange løgner som de liksom skal ha sagt om meg, men når vi var i lag så var hun så falsk og smisket med alle. Hun visste at jeg ikke er typen som klarer å late som ingenting hvis noen har baksnakket meg. Og jeg begynte å hate svigermor og søstera til min mann spesielt. Svigermor er nå død og hun døde mens vi var «uvenner». Fordi jeg trodde på alle løgnene til min svigerinne. Heldigvis har hun ikke klart å ødelegge ekteskapet mellom meg og mannen, selv om det også var på vei til å ryke!

Anonymkode: c3d24...d13

[Anonym bruker]

Jeg er bitter for en ødelagt barndom som gjør at jeg ikke fungerer optimalt, men sliter med lav selvfølelse og depresjon. Som har resultert i lite utdannelse.

Jeg er bitter for at jeg valgte å flytte med mannen til hans hjemsted, hvor arbeidsledigheten er stor. Jeg gav opp en jobb jeg elsket, for å være her hvor jeg blir utestengt og trakkasert av "lokalbefolkningen". Jeg har lite nettverk, hater jobben min, men har ingen altenativ og har aldri avlastning på hjemmefronten.

Anonymkode: b5a22...d79

[Anonym bruker]

Jeg har mye jeg kunne vært bitter for, listen er lang. Jeg har hatt langt mer uflaks enn de fleste i livet.

Men bitterhet prøver jeg å unngå. Har jeg kjent på det? Ja, selvfølgelig! Men jeg innså heldigvis tidlig at å gå inn i den bitterheten kun skader meg selv og bryter meg mer ned. Så i tillegg til belastningene det er å leve med det som er gjort mot meg eller som har skjedd med meg, så vil bitterheten bare få gjøre at de personene og hendelsene får fortsette å forpeste og ødelegge livet mitt.

Jeg har tenkt mye på dette, og jeg har kommet frem at bitterheten har med det å ikke akseptere fakta fullt ut å gjøre. For når man er bitter holder man fast på det urettferdige i det og nekter egentlig å godta at ting er som de er. Og ofte er det "enklere" å være bitter, fordi man da legger ansvaret et annet sted, i hvert fall når man ikke er bitter på seg selv. For bitterheten kan være enklere å forholde seg til enn andre følelser, f.eks. sorg, sinne, skuffelse, frustrasjon. Bitterhet mot seg selv er veldig selvdestruktivt, så der går det gjerne i å tilgi seg selv og så akseptere det man ikke kan endre, men gjøre det beste av her og nå og fremover.

Så de gangene jeg kjenner at en følelse av bitterhet er i ferd med å snike seg innpå meg, da stopper jeg med det samme tankene mine, og så spør jeg meg selv hva jeg egentlig føler, hva det er bitterheten skjuler. Og så aksepterer jeg det som må aksepteres for at jeg skal få det bedre, aksepterer de vonde følelsene. Og det jeg ikke kan endre, det aksepterer jeg at jeg ikke kan endre. Når jeg aksepterer slipper bitterheten taket, og jeg tappes for langt mindre krefter enn om jeg ikke gjør det. Det er ting jeg ikke forstår andre kunne gjøre mot meg, jeg har sorger som alltid vil følge meg, det er ting jeg ikke kan forstå skulle skje akkurat meg... men jeg kan velge hvor mye eller lite jeg vil la dette få påvirke livet mitt fremover. Mitt liv preges på alle felt av det som har skjedd meg gjennom livet, men det må jeg leve med. Da må jeg akseptere her og nå og slippe bitterheten. For bitterheten vil spise meg opp innvendig, og da blir livet bare enda verre.

Det tok tid for meg å innse dette og få det forholdet til det som jeg har. Men det er mulig hvis man er bevisst og ærlig med seg selv. Jeg har hatt god hjelp av å bruke tanketeknikker som gjør det lettere å akseptere ting. Da unngår jeg å henge fast i fortiden og bitterhet, men gir slipp på det. Da lar jeg ikke fortiden styre meg. Og det tror jeg er viktig for å få det best mulig i hverdagen og i fremtiden.

Hi, er du sikker på at det er for sent for deg og ungene å flytte? Jeg var nylig på et treff med jenter fra "gamleklassen" fra barneskolen. Den ene der kom inn i klassen i fjerde klasse, den andre forlot klassen i femte. Da vi satt der og skravlet så gikk det opp for oss at vi var like knyttet til disse to som til de av oss som gikk alle årene sammen. Jeg tenker at det er viktig at også du som mor har det godt. Det er mange år som ligger foran deg/dere om du skal føle så på at du bor på feil plass. Selv om ungene dine kanskje mister noe ved å flytte så får de jo også dessto mer mtp. nærhet til din familie og nettverk. Vurder det igjen og se hva du da kommer til.

Anonymkode: e618f...4a1

[Anonym bruker]

Jeg er bitter for at jeg ventet på at mannen endelig fant ut av dette med hans vilje til å få barn. Han ville ikke, så da fikk jeg et barn alene på Maigaard. Men jeg skulle gjerne hatt to, noe det hadde blitt hadde jeg ikke ventet på han. Nå er jeg nesten mannevond, jeg anbefaler andre å få barn alene, uten mann. For det er så mye lettere, så mange fordeler, med det. Jeg hater ikke menn, jeg har datet noen. Men jeg ser ikke lenger på en mann som nødvendig for å få barn. Tvert imot synes jeg det er bedre om en får barn uten mann nå.

Hver gang noen jeg kjenner eller jeg hører om noen som tar valget å bli solomor så føler jeg en liten glede inni meg. Jeg håper det blir mer vanlig, også blant yngre kvinner. Noe det ser ut til at det gjør. Ikke så rart, slik menn er idag, vil ikke ha barn før de er over 50. Men da har de plutselig bestemt seg!

Jeg er glad for datteren min altså, jeg elsker henne virkelig høyere enn alt. Men jeg skulle så gjerne gitt henne et søsken. Det stikker litt inni meg når jeg ser søsken som leker og har det moro sammen.

Jeg vet dette ikke er et alvorlig problem altså, vi har det jo godt ellers. Det er mange som ikke har det. Men det gjør meg litt bitter.

Anonymkode: 8a53c...59e

[Anonym bruker]

Fordi jeg rota meg inn i et forhold og fikk to barn med en psykopat som har ødelagt mye. At tredveårene gikk med til omsorg for barn med ekstra behov, en kamp mot en psyk far, en depresjon, sykemeldinger osv. Men førti er de nye tretti, jeg er frisk og har en god jobb så prøver å tenke fremover nå. 

Anonymkode: 361b6...f5b

[Anonym bruker]

Jeg er bitter med tanke på barna mine og vaksiner... Ingenting ble slik jeg ønsket 😥

Anonymkode: d45ae...233

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bitter med tanke på barna mine og vaksiner... Ingenting ble slik jeg ønsket 😥

Anonymkode: d45ae...233

Hva skjedde? 

Anonymkode: 6246a...6d8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva skjedde? 

Anonymkode: 6246a...6d8

Har prøvd å forklare her inne, men vaksiner er et så ømt tema at det kanskje er best å ikke utdype noe mer, for da får jeg bare spydigheter tilbake. Men kan si det slik at det går veldig sjeldent en dag jeg ikke tenker på vaksiner, og barna er nå 14 og 17. Men kan i alle fall fastslå at det ikke blir satt noen vaksine mer her, hverken på barn eller voksne.

Anonymkode: d45ae...233