Han du aldri fikk!

[Anonym bruker]

Har dere en dere aldri fikk? Lurer dere noen gang på hvordan det kunne ha blitt?

I forbindelse med jobb, måtte jeg plutselig kontakte eksen min. Vi var sammen som 17-18-åringer, jeg har nå passert 40. Jeg må ærlig innrømme at hjertet gjorde et lite hopp. Den forelskelsen jeg opplevde den gang, var så intens. Vi gjorde det slutt fordi han skulle på utveksling, så ikke noe dramatisk brudd. Jeg ble sammen med mannen min noen år etter, og vi er fremdeles sammen. Jeg har ingen planer om å forlate mann og barn, altså! Men hjertet gjorde et hopp likevel😉.

Har dere en slik, eller er det bare meg?

Anonymkode: fbdd0...ff6

[Anonym bruker]

Tja, er jo en jeg visste jeg aldri ville få eller kunne være sammen med. Var ekstremt betatt men ville aldri vært i et forhold med ham. Det kunne bare ikke gått. Han har, etter mange år, ikke klart å glemme meg og det kan plutselig tikke inn en melding på messenger, og jeg kjenner jo at jeg blir litt satt ut hver gang, men jeg er ikke interessert så den siste meldingen svarte jeg faktisk ikke på.

Anonymkode: df8ef...e96

[Anonym bruker]

Ja, tror det er veldig vanlig.

Jeg var sammen med en gutt fra jeg var 18 til jeg var 21 år. Veldig intenst forhold, mye lidenskap, voldsom tiltrekning. Noen dirrer liksom lufta mellom, vi var sånn.

Men vi var altfor unge, og all den intensiteten var ikke bra for noen av oss når vi var så unge.

Det ble slutt og jeg ble sammen med mannen min noen år senere og er fortsatt sammen med han nå som jeg er 45 år.

Jeg har heller ingen planer om å forlate mannen, har et godt samliv med han. Men jeg lurer av og til på hvordan livet hadde blitt om det f.eks var omvendt, om det var min unge kjærlighet jeg møtte når jeg var 23-24 år...

Anonymkode: 9a67d...2af

[Anonym bruker]

Jeg har to. Har ikke vært kjæreste med noen av de, men vi «rota» en del og Gud bedre som en elektrisitet!!! Jeg tenker på de begge når jeg så skam, Noora og William. Det var akkurat sånn med de begge. Han ene møtte jeg igjen før jeg skulle gifte meg. Vi fikk prata ut og «avslutta» alt. Så møtte jeg han andre i fjor og nå har vi vært «elskere» i snart et år. Det var grusomt i starten fordi alle følelsene velta opp. Men nå er det bare sex. 

Anonymkode: 9d0f1...aee

[Anonym bruker]

Hadde en og lot han gå. Tenker innimellom på hvordan livet kunne vært. Han var min store kjærlighet, det var bare veldig dårlig timing. Hadde han vært singel nå, hadde jeg spurt om en date. Men han har det bra med sin lille familie, og jeg er bare glad vi er venner og har litt kontakt. 

Jeg sitter ikke på gjerdet og venter altså, jeg har et godt, sosialt liv. Men tenker innimellom på «oss». 

Anonymkode: 94f4e...556

[Anonym bruker]

Har to. Møtte den ene igjen på fest for noen år siden. Han er kjekk fortsatt. Og han hadde lyst på meg på den festen. Men jeg har vokst fra han. Antagelig fra han andre også. Jeg har forandret meg veldig mye siden ungdommen og det har ingen av dem 😊

Derfor er jeg veldig glad for at jeg har en mann som passer meg og som jeg elsker 😍

Anonymkode: 017eb...10a

[Anonym bruker]

Det er mer han jeg aldri kan få. Jeg er så betatt at det gjør litt vondt hver gang jeg ser han. Og ser han gjør jeg ganske ofte, siden det er sjefen på arbeidsplassen min. Forholde meg til han må jeg jo også av og til. Jeg skal jo i grunnen gå tjenestevei og forholde meg til min avdelingsleder, men av og til, når jeg vil ha fortgang i en sak, så går jeg direkte til toppsjefen. 

Han er lykkelig gift, virker det til. Jeg er også godt, om enn noe kjølig, gift, og slik skal det fortsette. Han er en ganske god leder av en stor arbeidsplass, og godt likt av de ansatte, så slik sett er han bra for arbeidsplassen, men jeg har det litt slitsomt. 

Anonymkode: d5ad4...a1e

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er mer han jeg aldri kan få. Jeg er så betatt at det gjør litt vondt hver gang jeg ser han. Og ser han gjør jeg ganske ofte, siden det er sjefen på arbeidsplassen min. Forholde meg til han må jeg jo også av og til. Jeg skal jo i grunnen gå tjenestevei og forholde meg til min avdelingsleder, men av og til, når jeg vil ha fortgang i en sak, så går jeg direkte til toppsjefen. 

Han er lykkelig gift, virker det til. Jeg er også godt, om enn noe kjølig, gift, og slik skal det fortsette. Han er en ganske god leder av en stor arbeidsplass, og godt likt av de ansatte, så slik sett er han bra for arbeidsplassen, men jeg har det litt slitsomt. 

Anonymkode: d5ad4...a1e

Huff, det hørtes litt stress ut!! Viser han interesse da? Kan du komme over det, tror du?

Anonymkode: fbdd0...ff6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Huff, det hørtes litt stress ut!! Viser han interesse da? Kan du komme over det, tror du?

Anonymkode: fbdd0...ff6

Han er veldig hyggelig og imøtekommende, og viser interesse for å f.eks. sitte ved samme bord som meg i lunsjen. Det kan gjerne være tilfeldig, altså, siden alle (nesten) jo veksler på hvor vi sitter i lunsjen, men jeg legger merke til at han ofte setter seg ved samme bord som meg. Ellers har vi en veldig åpen og god tone på hele arbeidsplassen, så det kan jo være at jeg legger mer i det enn hva han mener. Dessuten følte jeg at han var personlig støttende da jeg for en tid tilbake gikk igjennom et par ordentlig vonde opplevelser. Men igjen - jeg kan innbille meg dette. 

Ja, det er litt stress, og jeg vet ikke helt om det blir så lett å komme over. Men  jeg må jo bare det, for det er totalt uaktuelt. Hadde han vært singel, så hadde jeg kanskje vurdert å skille meg fra mannen min. 

Anonymkode: d5ad4...a1e

[Anonym bruker]

En elsker som ikke ville innlede et skikkelig forhold fordi eksen min var en av hans kompiser (ikke nært). Vi hadde en fantastisk sommer og brakte det beste ut av hverandre. Herlig mann og vi matchet godt på alle plan. Han fikk seg en kjæreste noen år senere som han giftet seg med. Hver gang vi treffer hverandre er det full elektrisitet. Vi er begge i forholdsvis sexløse ekteskap, men holder avstand. 

En tidligere venn i ungdomsårene. Vi kilte alltid hverandre, koste med hverandre, pjusket hverandre etc hele tiden. Vi hadde utrolig mye til felles og tilbragte mye tid sammen. Han fikk seg en kjæreste til slutt, men savnet meg (i følge han). Jeg holdt naturlig avstand siden han fikk kjæreste og jeg fikk meg kjæreste på mitt hold. Ble singel igjen, og hver gang vi så hverandre sa han at han savnet meg etc. Han forble sammen med kjæresten og de ble samboere etter en del år. Hun hadde depresjoner så han hadde ikke samvittighet til noe annet. Jeg angret på at vi aldri tok steget før hun kom inn i bildet. Han angrer nok mer enn meg.

Anonymkode: 40123...7bc

[Twintipp]

Ja. Så sterk og intens kjærlighet allerede som 13 og 15 åringer. Kom aldri «over» hverandre. Han sendte meg bursdagshilsen og julekort hvert år, fra jeg var 13 til vi traff hverandre igjen for 9 år siden, altså i 18 år. Det sa like pang når vi traff hverandre igjen etter alle disse årene. 

Hadde det ikke vært for tiden fra hverandre så hadde jeg jo ikke fått akkurat min sønn, så sånn sett veldig glad for det. Vi er i dag gift og har fått et barn til sammen. Så det ble oss til slutt❤️

 

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har dere en dere aldri fikk? Lurer dere noen gang på hvordan det kunne ha blitt?

I forbindelse med jobb, måtte jeg plutselig kontakte eksen min. Vi var sammen som 17-18-åringer, jeg har nå passert 40. Jeg må ærlig innrømme at hjertet gjorde et lite hopp. Den forelskelsen jeg opplevde den gang, var så intens. Vi gjorde det slutt fordi han skulle på utveksling, så ikke noe dramatisk brudd. Jeg ble sammen med mannen min noen år etter, og vi er fremdeles sammen. Jeg har ingen planer om å forlate mann og barn, altså! Men hjertet gjorde et hopp likevel😉.

Har dere en slik, eller er det bare meg?

Anonymkode: fbdd0...ff6

Jeg var sammen med en for over 30 år siden. Han er i dag min beste venn, vi møtes jevnlig og tar en kaffe og skravler om livet, og vi er veldig ærlige og fortrolige. Jeg skulle gjerne ha blitt sammen med ham i dag, for han er en fantastisk fyr. Men det er den ene tingen jeg ikke er ærlig og fortrolig omkring. For jeg vil ikke og kan ikke foreslå det for ham - det kan ødelegge det vennskapet vi har i dag, og den tanken takler jeg ikke.

Anonymkode: 3045e...f21

[Anonym bruker]

Han jeg aldri kunne få, var elskeren min i 6 mnd. Han var gift, men det kunne uansett aldri blitt oss. Han var en kjent person og jeg kunne aldri levd det livet han lever. Har ny kjæreste i dag, men han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. 

Anonymkode: 69d47...e23

[Anonym bruker]

Jeg lot en gå for 15 år siden. Jeg hadde fått nok av at vi ikke var ordentlig kjærester. Han har mast på meg siden.. 

Ja, det var sterke følelser. Enorme følelser og kraftig kjemi. Vanvittig kjekk var/ er han óg.  Men tror ikke vi kunne levd sammen. 

Anonymkode: 12934...ca9

[Anonym bruker]

Han jeg aldri fikk.. Og ei kommer til å få..😔 

Møtte han på en fest tilbake i 2012, jeg var 18 år og han 21. Aner ikke hva å kalle det, men det var en umiddelbar tiltrekning til hverandre fra begge sider. Men han holdt på med ei på den tiden og ikke lenge etter var de blitt samboere og forlovet. Han var ett problem da jeg og eksen min ble et par..

 

Fikk alltid så sommerfugler i magen da jeg visste han var i nærheten. ALLTID. Og de få gangene we bumped into each other, så var det derre *blikket* jeg fikk fra han som gjorde meg helt gelé i knærne. Han flørtet med meg da vi begge var i et forhold, veldig upassende seff, men tok gjerne imot komplimentene. 

 

Lang historie til kort; det at jeg aldri kommer til å få han, er fordi han døde i en bilulykke slutten av juni i år. Det er fremdeles et sjokk, og det har ikke gått opp for meg enda. Men den smerten å vite at en du har hatt en forelskelse i 7 år er, er død.. Ubeskrivelig vondt. Har aldri grått på den måten før senere den dagen jeg fikk høre det. Har aldri brutt så ned før noen gang. Å vite at de sommerfuglene i magen jeg pleide å få da han var i nærheten.. At det er det helt slutt på. No more😔 Ubeskrivelig vondt😔 Men, alt dette har fått meg til å bare følge hjertet mitt enda mer. Jeg er mer «YOLO» for tiden, handler mer etter følelser, oog driter i hva fornuften sier i visse situasjoner der fornuften trengs mest. Livet er så skjørt, lev hver dag som om der var din siste dag. 

Anonymkode: c4182...e0c

[Anonym bruker]

En sommer romanse for altfor lenge siden. Jeg var 24, han 36. Vi bare desverre i forskjellige faser i livet.

Men hvis han ringer, så er jeg på første fly dit! 

Anonymkode: 5765f...510

[Anonym bruker]

"...om han tar kontakt..." 😑

Dette er den vanligste menneskelige tragedien. Hun sitter ved telefonen og hjertet banker og slår, mens hun venter på at han skal ringe. Han sitter i andre enden, med et hjerte som banker og slår, mens han venter på at hun skal gjøre det samme.

Anonymkode: 46465...b96

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

"...om han tar kontakt..." 😑

Dette er den vanligste menneskelige tragedien. Hun sitter ved telefonen og hjertet banker og slår, mens hun venter på at han skal ringe. Han sitter i andre enden, med et hjerte som banker og slår, mens han venter på at hun skal gjøre det samme.

Anonymkode: 46465...b96

Det er så sant!  Alle venter på at den andre skal ringe. Min ' he who got away', jegtror at han er lykkelig hvor han er nå. Ja, jeg har skjekket han ut, via skattelister, sosiale medier etc. Han fortjener det. Dessverre var det ikke med meg. 

Anonymkode: 5765f...510

[Anonym bruker]

Ser at det er ganske vanlig å ha den ene som var helt spesiell🥰! Det som er litt også, er at de sommerfuglene i magen som han gav meg, har jeg aldri kjent på samme måte med mannen...

Arh, den ungdomsforelskelsen er sterk!

hi

Anonymkode: fbdd0...ff6