Alle mine følelser å bekymringer er bare syt å klaging ifg mannen...

[Anonym bruker]

Jeg bli så nedbrutt å lei meg. Han blir kjempesint bare jeg stiller et spørsmål. Å når han kaller meg feks møkkakjærring å jeg reagerer, så er det også klaging. Nå skal ene barnet mitt flytte langt vekk for å gå på skole. Jeg gruer meg litt for det, men ingen forståelse fra mannen, han blir bare sint.

Nå har vi vært på en lengre ferie, å 3 av 10 dager har han kjeftet/kalt meg ting veldig mye. Så jeg reagerte med å avvise han. Har ikke lyst på en slik mann... alt er min feil, jeg sutrer,  klager, surmuler,  å han prøver å få ting greit som han selv sier... Han ser kun seg selv som feilfri, andre har skyld i det som skjer....

Familievernkontoret har jeg nevnt mange ganger, men han trenger jo ikke noe hjelp... 

Noen som har gode råd for slike menn som helst skal bestemme når du skal legge deg?

Vurderer å flytte, men... har 2 barn..

Anonymkode: e7f7e...29a

[Anonym bruker]

Jeg tror du må sette ultimatum. Enten tar han deg seriøst og blir med på fvk eller også blir det skilsmisse.

Han vet akkurat hvor han har deg. Og han lærer barna at det er slik det skal være. Han tar deg ikke seriøst nå i det hele tatt.

Anonymkode: 07d8a...aef

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du ikke være sammen med en slik mann. En mann som tillater seg slik oppførsel fortjener deg ikke. Og, dine barn skal ikke ha en slik rollemodell. Med mindre du ønsker at en eventuell datter skal velge en lignende mann? Og en eventuell sønn skal bli som ham? Og at deres barndomsminner hovedsakelig skal være overskygget av en far som oppførte seg som en bølle?

Og jeg har aldri forstått argumentet «Vurderer å flytte, MEN har to barn». Mange kvinner sier det. «Kan ikke gå, jar små barn». Ja? Og de fortjener å leve i galskapen? Eller? 

Argumentet burde være «Vurderer å flytte, FORDI jeg har to barn». Tenk på barna, tenk på deg selv. Ut! Skap et bedre liv, den lille tiden du er på jorden. Og, skap en bedre barndom den lille tiden barna dine har en barndom.

Anonymkode: 1b56c...c06

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig skal du ikke være sammen med en slik mann. En mann som tillater seg slik oppførsel fortjener deg ikke. Og, dine barn skal ikke ha en slik rollemodell. Med mindre du ønsker at en eventuell datter skal velge en lignende mann? Og en eventuell sønn skal bli som ham? Og at deres barndomsminner hovedsakelig skal være overskygget av en far som oppførte seg som en bølle?

Og jeg har aldri forstått argumentet «Vurderer å flytte, MEN har to barn». Mange kvinner sier det. «Kan ikke gå, jar små barn». Ja? Og de fortjener å leve i galskapen? Eller? 

Argumentet burde være «Vurderer å flytte, FORDI jeg har to barn». Tenk på barna, tenk på deg selv. Ut! Skap et bedre liv, den lille tiden du er på jorden. Og, skap en bedre barndom den lille tiden barna dine har en barndom.

Anonymkode: 1b56c...c06

Jeg er så enig i dette!

Hi, det er nettopp fordi du har barn du bør flytte fra ham. Han ser ingen problemer, han vil ikke endre noe. Han vet du er ulykkelig og ikke har det bra av hans adferd, men han tar ingen selvkritikk og han ønsker heller ikke å gjøre noe med det eller reparere forholdet. Han viser lite eller ingen empati.

En slik man skal man ikke leve med, og en slik mann skal ham også skåne sine barn fra å leve 100 % med! Og familievernkontor vil kun hjelpe om begge er motiverte og innser at det er et problem. Din ser ingen problemer (bortsett fra at han mener alt er din feil om du har problemer,selvfølgelig) og han ønsker heller ingen endring. Da har det ingen hensikt å fortsette forholdet, for bedre blir det i hvert fall ikke.

Jeg ville fortalt at jeg ville skilles og at vi må bestille time til mekling. Hvis han da plutselig innser at han er en stor del av problemet og viser deg oppriktig at han ønsker å reparere forholdet, da kan du vurdere å ta noen timer på fvk med ham for å se om det har noen hensikt. Men jeg tviler på at han selv da vil være villig - og det sier det meste om både ham og forholdet.

Kom deg ut!

Anonymkode: 5245d...d6a

[Anonym bruker]

Hva om dine barn gruer seg til ferien fordi de vet det vil krangles mer da?

Anonymkode: b30c3...9e7

[Anonym bruker]

Utallige råd og tips vil ikke endre mannen din, han ønsker ikke selv å endre seg...

Så det beste for deg og barna dine vil være å leve uten denne mannen. Så brutalt faktisk.

Selvfølgelig går det an, med hjelp, å reparere forhold, men når den ene parten er feilfri i egne øyne og ikke ønsker å endre seg, da er det dødfødt altså.

Anonymkode: 6ee69...409

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

All min fornuft sier at jeg bør pakke å dra, men jeg er så godtroende at jeg har bestandig et håp om at han bedrer seg... for han kan være tipptopp et par dager, å han tenner dæ et håp i meg. Men så smeller det.. HI.

Anonymkode: e7f7e...29a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar.

All min fornuft sier at jeg bør pakke å dra, men jeg er så godtroende at jeg har bestandig et håp om at han bedrer seg... for han kan være tipptopp et par dager, å han tenner dæ et håp i meg. Men så smeller det.. HI.

Anonymkode: e7f7e...29a

Selvfølgelig er han "tipptopp" noen få dager innimellom. Han er jo ikke dum - han vet at for at han skal fortsette å ha kontroll på deg og psyke deg ned så må han gi deg håp innimellom all dritten. For gir han deg bare dritt så vet han at du går. Så godheten hans er også dritt, fordi det er med hensikt for å rote enda mer med hodet ditt, få deg til å tvile på dine egne tanker og følelser.

Hvorfor lytter du ikke på din egen fornuft?

Anonymkode: 5245d...d6a

[Anonym bruker]

Da bestiller du time til familievernkontoret og gir beskjed om at det er hans valg om det skal bli ett møte der dere kan finne en måte å leve sammen videre på eller skillsmiss. Jeg tror du er klar for å gjøre det høres det ut som, men det er bare det skumle med å gjøre det igjen. 

Jeg håper det ordner seg på den ene eller andre måten,for slik du har det nå er ikke bra for deg elle ungene i lengden. 

Anonymkode: eef36...09c

[Anonym bruker]

Hi , hadde det som deg, jeg gikk. Orket ikke leve med en sånn tyrann. Har det bedre og det er roligere her hjemme for barna og. Ingen her som er sure og vil starte konflikter og kjefte. 

Anonymkode: aaa45...eff

[Den perfekte mor, påan igjen]

Du kan også stille opp på familiekontoret om han lar det være, da kan du også få hjelp til å sortere litt tanker. 

 

Selv om ingenting unnskylder hans oppførsel, så kan det også være ting med din, kanskje du faktisk syter mye? Om ikke annet kan det hjelpe deg i din vei videre å bli realitetsorientert.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal snakke med familievernkontoret eller noen andre profesjonelle før du eventuelt går. Dere har tydlig vis gått dere fast, men i og med at du og mannen ser situasjonen så ulikt er det vanskelig å si hvem som har mest rett, også for dere.

Min svicermor kunne skrevet dette innlegget. Da er det på tide å regulere medisinene hennes. Hun syter og suttrer for alt, hele tiden. Det blir aldri plass for noe annet. Hvordan svigerfar holder ut forstår ikke jeg. Barn og barnebarn holder seg langt unna selv om de er glade i henne også.

Det kunne også vært skrevet av min tante. Der er det onkelen min som er en oppfarende tyrann så vidt jeg kan se.

Anonymkode: 0196a...292

[Anonym bruker]

Hva er "å syte"? Det er jo gjerne når følelsene tar litt overhånd og en ikke klarer å tenke helt tydelig, eller å få kommunisert helt klart, hva en vil. Det skjer jo gjerne når en ikke blir lyttet til og blir overkjørt. Så når han oppfører seg slik istedet for å sette seg ned og ta en skikkelig prat med deg, så forverrer han ting bare. Han gjør det bare vanskeligere for deg.

Fullt mulig at du, som ei annen nevner her, faktisk syter. Men om du gjør det så er det fullt forståelig slik han holder på.

Det viktige er at barna får den kjærlighet de (faktisk) trenger. Hvis han kveler den kjærligheten dere imellom så er kanskje det beste at dere går hver for seg. Det er bedre for barna at du har energi til å gi dem den kjærligheten, enn at dere er to, hvor den energien brukes opp og det er lite kjærlighet igjen til barna. Så det kan være lurt å sette et ultimatum om FVK, eller hver deres vei, ja.

Anonymkode: acd5e...98b

[Anonym bruker]

På ‎20‎.‎07‎.‎2019 den 19.10, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig skal du ikke være sammen med en slik mann. En mann som tillater seg slik oppførsel fortjener deg ikke. Og, dine barn skal ikke ha en slik rollemodell. Med mindre du ønsker at en eventuell datter skal velge en lignende mann? Og en eventuell sønn skal bli som ham? Og at deres barndomsminner hovedsakelig skal være overskygget av en far som oppførte seg som en bølle?

Og jeg har aldri forstått argumentet «Vurderer å flytte, MEN har to barn». Mange kvinner sier det. «Kan ikke gå, jar små barn». Ja? Og de fortjener å leve i galskapen? Eller? 

Argumentet burde være «Vurderer å flytte, FORDI jeg har to barn». Tenk på barna, tenk på deg selv. Ut! Skap et bedre liv, den lille tiden du er på jorden. Og, skap en bedre barndom den lille tiden barna dine har en barndom.

Anonymkode: 1b56c...c06

Hør, hør! Det er eksakt riktig: hun må flytte FORDI hun har barn! Dette er ikke det de skal lære!

Anonymkode: 8fe67...5d1

[Anonym bruker]

På ‎21‎.‎07‎.‎2019 den 9.56, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du skal snakke med familievernkontoret eller noen andre profesjonelle før du eventuelt går. Dere har tydlig vis gått dere fast, men i og med at du og mannen ser situasjonen så ulikt er det vanskelig å si hvem som har mest rett, også for dere.

Hvis han kaller kona si for "møkkakjerring" er det ikke hun som syter, altså. Det er uakseptabelt.

Anonymkode: 8fe67...5d1