Psykolog 😖

[Anonym bruker]

Jeg har gått på Dps for 4 år siden hos en psykiater, har gått der i 2 år, startet på Quatiapin sandos, 25 mg og de går jeg på fortsatt. Jeg ble bedre men det siste året har jeg blitt verre, angsten er stor og har hatt et par skremmende opplevelser. Jeg har på en måte klart å ta vare på meg selv men klarer det ikke mer, angsten har tatt overhånd.

Legen har sendt henvisning til Dps, og jeg har begynt å gå til en psykolog. Igår var femte gangen og jeg vet ikke hva jeg skal si, hva jeg skal mene.

Jeg føler at vi enda ikke har kommet i gang. Det har vært spørreundersøkelser, litt graving i fortid osv.. Jeg har opplevd krig og psykolog har tatt tak i en traume jeg har opplevd, og slipper ikke taket. Jeg føler ikke at den traumen har å si at jeg sliter i dag, når jeg sitter der og prater om den, jeg føler ingenting. Igår hadde jeg time og vi hadde noe som kalles for mindfullness eller noe sånt. Hele timen drev vi med det. Jeg føler det var bortkastet. Og nå skal psykolog ut i ferie, og det blir en mnd uten behandling. 

Jeg føler at jeg ikke har en dag å miste, jeg vil bli bedre, jeg vil slåss for å bli bedre. Dagene mine er tomme, følelsesløse og ingen glede. Det er ikke sånn at jeg tenker om at det hadde vært bedre om jeg ikke fantes, men livet er et rent helvete.

Har noen av dere gått til psykolog? Har dere fått hjelp? Hvordan ble dere bedre? Hvor lang tid skal jeg gi dette før jeg går videre? Har dere noen råd? Vær så snill 😓

Anonymkode: 2d224...3d4

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymkode: 2d224...3d4

[Anonym bruker]

På ‎19‎.‎07‎.‎2019 den 10.17, Anonym bruker skrev:

Ingen?

Anonymkode: 2d224...3d4

Jo. Men du vil jo egentlig ikke bli frisk... hvis det ikke er krigstraumet ditt som gjør utslag, så får du gjøre litt gravearbeid og finne ut hva det er. Eller snakke med fastlegen og høre om doseringen av medisinen din (eller selve medikamentet) er riktig.

Anonymkode: c633d...8c3

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Men du vil jo egentlig ikke bli frisk... hvis det ikke er krigstraumet ditt som gjør utslag, så får du gjøre litt gravearbeid og finne ut hva det er. Eller snakke med fastlegen og høre om doseringen av medisinen din (eller selve medikamentet) er riktig.

Anonymkode: c633d...8c3

Hva fan er det slags ting å si?! Tror du at du var til hjelp på noe slags vis nå? Pass på å sparke litt ekstra på folk som allerede ligger nede liksom? 

Anonymkode: c0e26...87a

[Anonym bruker]

HI: Det helt lov å si til psykologen din at du føler dette er feil «spor» å gå. At du føler det ikke gir noen bedring mtp angsten din  

Samtidig må du huske på at å jobbe med psyken ikke er noe som fikses på fire-fem timer. Det at du ikke føler noe når dere snakker om dette traumet ditt, er ikke et tegn på at det ikke har påvirket deg på noe vis, snarere tvert imot. Så selv om du selv føler at det ikke er dette som er årsaken til din angst, tror jeg helt klart det er bra for din helhetlige psykiske helse å jobbe gjennom det traumet også. 

Anonymkode: c0e26...87a

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at etter en bilulykke i rød bil så er det røde biler du får angst av. 

Jeg vil tro traumet du opplevde er en utløsende faktor for angsten din i dag. Uansett hva angsten er for.

Men mindfullness kan fungere om du gir det en sjanse. Det er for å roe ned angst. Ikke akkurat panikkangst, da er angsten så høy at iallefall ikke jeg får til å tenke noe fornuftig. Men jeg er ganske sikker på at hvis du får det til, finner den metoden som fungerer best for deg(prøv gjerne yoga og) så vil du kunne finne roen lettere i hverdagen. Du kan dra nytte av det for å få hvile mellom angstslagene.

Og en annen ting, dette tar tid! Jeg var som deg, stresset med å bli frisk, helst etter bare en samtale. Jeg trodde det skulle gå fort. Angsten må jobbes gradvis bort og det får ta den tiden det tar. Ikke gjort på 1 uke eller 6 mnd.

Men sett små mål så du kan få følge med å prosessen/bedringen du vil oppnå. F.eks gå til postkassa alene.

 

 

Anonymkode: 39107...474

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er ikke nødvendigvis sånn at etter en bilulykke i rød bil så er det røde biler du får angst av. 

Jeg vil tro traumet du opplevde er en utløsende faktor for angsten din i dag. Uansett hva angsten er for.

Men mindfullness kan fungere om du gir det en sjanse. Det er for å roe ned angst. Ikke akkurat panikkangst, da er angsten så høy at iallefall ikke jeg får til å tenke noe fornuftig. Men jeg er ganske sikker på at hvis du får det til, finner den metoden som fungerer best for deg(prøv gjerne yoga og) så vil du kunne finne roen lettere i hverdagen. Du kan dra nytte av det for å få hvile mellom angstslagene.

Og en annen ting, dette tar tid! Jeg var som deg, stresset med å bli frisk, helst etter bare en samtale. Jeg trodde det skulle gå fort. Angsten må jobbes gradvis bort og det får ta den tiden det tar. Ikke gjort på 1 uke eller 6 mnd.

Men sett små mål så du kan få følge med å prosessen/bedringen du vil oppnå. F.eks gå til postkassa alene.

 

 

Anonymkode: 39107...474

 

Anonymkode: 39107...474

[Anonym bruker]

Er typisk dps med alle disse krimskramsene. Opplever selv at ting drar ut fordi de skal gjennom ørten skjema og tester. Vær tålmodig og prøv å si at dere må snart starte den ordentlige behandlingen. 

Anonymkode: 1ba13...33a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke sånn at etter en bilulykke i rød bil så er det røde biler du får angst av. 

Jeg vil tro traumet du opplevde er en utløsende faktor for angsten din i dag. Uansett hva angsten er for.

Men mindfullness kan fungere om du gir det en sjanse. Det er for å roe ned angst. Ikke akkurat panikkangst, da er angsten så høy at iallefall ikke jeg får til å tenke noe fornuftig. Men jeg er ganske sikker på at hvis du får det til, finner den metoden som fungerer best for deg(prøv gjerne yoga og) så vil du kunne finne roen lettere i hverdagen. Du kan dra nytte av det for å få hvile mellom angstslagene.

Og en annen ting, dette tar tid! Jeg var som deg, stresset med å bli frisk, helst etter bare en samtale. Jeg trodde det skulle gå fort. Angsten må jobbes gradvis bort og det får ta den tiden det tar. Ikke gjort på 1 uke eller 6 mnd.

Men sett små mål så du kan få følge med å prosessen/bedringen du vil oppnå. F.eks gå til postkassa alene.

 

 

Anonymkode: 39107...474

Enig i alt du sier, bortsett fra den første setningen din. Den er helt feil.  Har selv gått til traumepsykolog. 

Anonymkode: 9d4b1...6c0

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i alt du sier, bortsett fra den første setningen din. Den er helt feil.  Har selv gått til traumepsykolog. 

Anonymkode: 9d4b1...6c0

Jeg har også gått til traumepsykolog, og min angst bunnet ikke i bilulykken jeg var med i, selv om det stort sett var bilkjøring som trigget angsten min. Jeg måtte grave dypere for å finne årsaken(e).  Så akkurat det der er vel veldig individuelt.

HI; jeg gikk ca 6 mnd til privat traumepsykolog. Da «friskmeldte» hun meg. Kostet litt, men veldig bra!

Anonymkode: 3f87b...e0e

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Er typisk dps med alle disse krimskramsene. Opplever selv at ting drar ut fordi de skal gjennom ørten skjema og tester. Vær tålmodig og prøv å si at dere må snart starte den ordentlige behandlingen. 

Anonymkode: 1ba13...33a

For å starte den ordentlige behandlingen må de vel vite HVA som skal behandles først... Og like viktig, hva som ikke trengs å behandles. 

Hi, du må være mer direkte og ærlig med henne. Terapi er et samarbeidsprosjekt

Anonymkode: bb0ad...479

[Anonym bruker]

Jeg begynte på nytt på dps i april, har kun brukt tiden fram til for noen uker siden for å finne ut hva jeg trenger hjelp med. Nå er det sommerferie. Behandlingen starter i september og da skal jeg innlegges for den 4dagersbehandlingen. Har vært mye sint for at det tar sånn tid, men får håpe den behandlingen hjelper.

Anonymkode: b765b...560

[Anonym bruker]

Be om en samtale med psykologen neste gang hvor dere drøfter behov, forståelse av vanskene dine osv. Jeg jobber som psykolog i bup (barn og unge) og pasient og eller/foreldre skal alltid være med i utarbeidelse av behandlingsplan hvor man skriver inn noe om problematikk, hvordan man tenker å jobbe med dette, planlagt tidsaspekt, mål for behandlingen osv. Vil tro man kan/skal lage behandlingsplaner i samarbeid med pasienten også med voksne. En ting er at behandling tar tid, men pasient må selvsagt være innforstått  med hva man jobber med og hvorfor, ellers kan det være vanskelig å finne motivasjon for videre arbeid.

Anonymkode: f8a19...868