Hjelp, jeg har utfordring med stedatter

[Nat1982]

Hei,

Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Håper jeg får gode råd her🙏

Jeg flyttet sammen med min kjæreste i september 2018. Han er fantastisk man, god og omtenksom. Jeg har en datter på 9, og han har datter på 10, og sønn på 7. Han har også en fosterdatter på 17 år, som er stor søster til hans datter. Men ikke hans biologiske barn. Mamma til jentene har tatt selvmord for noen år siden. Hun som er tenåring, har hatt et tøft liv, før hun flyttet til fosterhjem til min kjæreste. 

Vi er helt vanlig familie, og har blitt veldig glade i hverandre. Vi ser lite til tenåringsjente, da hun er stortest på rommet sitt, og enten er på telefon, eller ser på TV. Veldig lite sosial med oss. Jeg prøvde å gjøre så godt jeg kunne, for å få kontakt med henne. Hjulpet henne med klær, søknader til sommer jobb osv. Og hun var veldig imøtekommende til det. Vi har fått god kontakt, selv om vi har ikke nært forhold. 

For ca 1,5 måned siden har jeg oppdaget at tenåringsjenta stjeler fra meg. Min sminke, klær, penger, vesker og sko. Jeg ble veldig såret, når jeg oppdaget det, da jeg har aldri sagt nei, når hun ønsket å låne noe. Jeg har fortalt om det til min kjæreste, og han ble veldig lei seg. Han lovet meg at vi alle 3 tar en prat om stjeling, og at handlingen får konsekvenser. 

Han snakket med henne uten meg, og hun har skrevet et brev med unnskyldning. Det var et veldig søtt brev, der hun skrev at hun ser opp til meg, og er lei seg for det hun har gjort. Jeg har også snakket med kjæresten min, om at jeg er villig til å hjelpe henne med å kjøpe det hun mangler, hvis stjeling er pga hun mangler nødvendige ting. Hun får månedslønn fra han, som skal dekke hennes behov. Men hun bruker det meste av  av pengene til fastfood og cola. Og jeg ser selv at hun har for lite klær. 

Jeg har lagt merke til at mine ting forsvinner fortsatt, på tross avbrev med unnskyldning. Jeg har tatt det opp med kjæresten, og det ble en konflikt mellom oss, hvor jeg måtte beklage meg, for at jeg beskylder hans fosterdatter.

Idag har jeg vært igjen på rommet hennes, og har igjen oppdaget masse mine ting. Hun har igjen stjålet mine ting selv etter det kom en unnskyldning. 

 

Har noen gode råd til det? Hvordan kan jeg løse denne situasjonen uten konflikt? 

Endret 18. juli 2019 av Nat1982

[Gjest MrsGrey]

Kan du ikke ta en prat med henne da? Uten kjæresten din? 

[Anonym bruker]

Hva med å ta henne med på handel ig kjøpe det hun trenger, siden du selv sa at du ser hun har for lite klær?

Anonymkode: 7ed6e...b4f

[Anonym bruker]

Hvor lenge var dere sammen før dere ble samboere?

Her må dere jo tydelig ha en ny snakk, ja. Og absolutt finne ut hva som er årsaken til stjelingen. Som du sier, hun har hatt et hardt liv, og da skal man også håndtere det forsiktig. Jeg ville nok tatt kontakt med en form for terapeut, kanskje familieterapi eller lignende. Slik at man håndterer det riktig, det er mye man skal ta hensyn til i forhold til hennes historie, utfordringer og bakgrunn, og denne nye situasjonen hvor dere er flyttet inn osv. Situasjonen er prekær på alle vis. 

Anonymkode: fb786...591

[Nat1982]

32 minutter siden, MrsGrey skrev:

Kan du ikke ta en prat med henne da? Uten kjæresten din? 

Det har jeg gjort. Forsiktig. Tør ikke å snakke strengt, da jeg har sett henne utagere tidligere. Da stikker hun hjemme fra...

[Nat1982]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge var dere sammen før dere ble samboere?

Her må dere jo tydelig ha en ny snakk, ja. Og absolutt finne ut hva som er årsaken til stjelingen. Som du sier, hun har hatt et hardt liv, og da skal man også håndtere det forsiktig. Jeg ville nok tatt kontakt med en form for terapeut, kanskje familieterapi eller lignende. Slik at man håndterer det riktig, det er mye man skal ta hensyn til i forhold til hennes historie, utfordringer og bakgrunn, og denne nye situasjonen hvor dere er flyttet inn osv. Situasjonen er prekær på alle vis. 

Anonymkode: fb786...591

Vi har vært samboere siden september ifjor. Men kjent hverandre i 10 år, og har vært nære venner. Det høres ut som godt råd, takk. Må bare ta det rolig, og finne tidspunkt å ta dette opp igjen med min kjæreste. Uff, gruer meg til det...

[Nat1982]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å ta henne med på handel ig kjøpe det hun trenger, siden du selv sa at du ser hun har for lite klær?

Anonymkode: 7ed6e...b4f

Har gjort det, i noen grad. Samtidig er det min samboer som mottar hennes livsopphold. Og jeg føler det blir feil at jeg skal dekke disse utgiftene. Jeg foreslått hjelp med å handle, og gjør gjerne det. Men føler det er feil å bruke mine penger til det. Da det er snak om et par tusen lapp hver måned. 

[Anonym bruker]

Her deler du altfor mange opplysninger! Er ikke vanskelig å kjenne igjen familien. Skån familien å slett innlegger ditt!

Anonymkode: bdcf5...bd9

[Anonym bruker]

Stjele og stjele. Hadde du kalt det å stjele hvis der var din biologiske datter? Penger, ja, det er stjeling, men at hun låner klær og sminke av deg uten å spørre er veldig vanlig tenårings-oppførsel. Syns du reagerer litt kaldt og hardt  med å kalle det stjeling.

Anonymkode: 131e4...df0

[Anonym bruker]

På 18.7.2019 den 20.31, Nat1982 skrev:

Hei,

Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Håper jeg får gode råd her🙏

Jeg flyttet sammen med min kjæreste i september 2018. Han er fantastisk man, god og omtenksom. Jeg har en datter på 9, og han har datter på 10, og sønn på 7. Han har også en fosterdatter på 17 år, som er stor søster til hans datter. Men ikke hans biologiske barn. Mamma til jentene har tatt selvmord for noen år siden. Hun som er tenåring, har hatt et tøft liv, før hun flyttet til fosterhjem til min kjæreste. 

Vi er helt vanlig familie, og har blitt veldig glade i hverandre. Vi ser lite til tenåringsjente, da hun er stortest på rommet sitt, og enten er på telefon, eller ser på TV. Veldig lite sosial med oss. Jeg prøvde å gjøre så godt jeg kunne, for å få kontakt med henne. Hjulpet henne med klær, søknader til sommer jobb osv. Og hun var veldig imøtekommende til det. Vi har fått god kontakt, selv om vi har ikke nært forhold. 

For ca 1,5 måned siden har jeg oppdaget at tenåringsjenta stjeler fra meg. Min sminke, klær, penger, vesker og sko. Jeg ble veldig såret, når jeg oppdaget det, da jeg har aldri sagt nei, når hun ønsket å låne noe. Jeg har fortalt om det til min kjæreste, og han ble veldig lei seg. Han lovet meg at vi alle 3 tar en prat om stjeling, og at handlingen får konsekvenser. 

Han snakket med henne uten meg, og hun har skrevet et brev med unnskyldning. Det var et veldig søtt brev, der hun skrev at hun ser opp til meg, og er lei seg for det hun har gjort. Jeg har også snakket med kjæresten min, om at jeg er villig til å hjelpe henne med å kjøpe det hun mangler, hvis stjeling er pga hun mangler nødvendige ting. Hun får månedslønn fra han, som skal dekke hennes behov. Men hun bruker det meste av  av pengene til fastfood og cola. Og jeg ser selv at hun har for lite klær. 

Jeg har lagt merke til at mine ting forsvinner fortsatt, på tross avbrev med unnskyldning. Jeg har tatt det opp med kjæresten, og det ble en konflikt mellom oss, hvor jeg måtte beklage meg, for at jeg beskylder hans fosterdatter.

Idag har jeg vært igjen på rommet hennes, og har igjen oppdaget masse mine ting. Hun har igjen stjålet mine ting selv etter det kom en unnskyldning. 

 

Har noen gode råd til det? Hvordan kan jeg løse denne situasjonen uten konflikt? 

Hvorfor snakker du ikke med henne selv? 🤔Alt har noe med hvordan du snakker med henne på. Virker ikke som hun har det greit. ❤Og dere ble veldig lei dere? Virker som hun er veldig lei seg og trenger hjelp. 

Anonymkode: 5a301...43b

[Anonym bruker]

På 18.7.2019 den 21.14, Nat1982 skrev:

Det har jeg gjort. Forsiktig. Tør ikke å snakke strengt, da jeg har sett henne utagere tidligere. Da stikker hun hjemme fra...

Du skal ikke snakke strengt til henne.. men være varm og kjærlig. Høres ut som dere trenger hjelp med kommunikasjonen. Alle sammen. Kontakt kommunen. 

Anonymkode: 5a301...43b