Noen som har råd til meg? Samlivsbrudd med barn.

[Anonym bruker]

Jeg MÅ ut av dette forholdet før jeg mister all personlighet. Jeg har forsøkt å si fra til han tidligere at dette ikke fungerer og begynner med en gang å true med daglig omsorg, at han nekter å flytte, at jeg ikke får ei krone osv.

Når det nå blir slutt ser jeg for meg at jeg må ut av huset. Vi kommer ikke til å kunne bo sammen i de mnd det tar å få et hus for salg eller kjøpe ut en av oss. Han har en jobb og personlighet som gjør det umulig for han å ha full omsorg men jeg tør ikke flytte uten dem og det er jo ikke lett å finne noe vi kan bo i alle sammen slik med en gang. Noen som har vært igjennom vanskelige brudd her som har noen tips? 

Anonymkode: 644a6...41c

[Anonym bruker]

Beste er om du kan beholde huset og han ut? Da sikrer du at det å få hovedomsorgen er lettere for deg. Hvor gamle er barna? Hvorfor/hvordan hindrer yrket hans å kunne ha feks 60% omsorg (tror ikke han skal det, må bare sjekke om du har argumentasjonen på plass slik at det du ønsker best kan komme i stand:-))

Anonymkode: 40c4a...b80

[Anonym bruker]

Problemet blir i perioden før vi har fordelt hus og hjem. Han kommer ikke til å flytte noe sted, jeg kan det godt men utfordringen blir å få han til å godta prosessen. Derfor vil jeg ikke flytte uten dem. Han har ca 100 reisedøgn i året og en jobb som krever at han er der når de trenger han ellers. Han må gjerne få prøve seg på en 50% dersom han ønsker det. Eldste kommer ikke til å ville være hos han i det hele tatt tenker jeg. Ikke yngste heller men det blir jo med tvang pga lavere alder. 

Anonymkode: 644a6...41c

[Anonym bruker]

Da står du steilt på ditt. Rolig. Mekling må dere i i det fu skal flytte ut. Du sier: «jeg tror ikke på 50/50, jeg ønsker ikke det, barna ønsker ikke det». Han kan ikke tvinge deg til å signere på 50/50. Du trekker frem hans arbeidstider som årsak pluss eldste barns ønske. En mekler vil se at det ikke er forenelig med 50/50. Han kan «få» annenhver helg og delte ferier og den kjipe en dagen i uken med yngste.

Anonymkode: 40c4a...b80

[Anonym bruker]

Jaaa. Har nylig vært gjennom et brudd. 1 langt år med mye frustrasjon, men som deg så måtte jeg bare. Bodde sammen i 7 mnd etter at d var bestemt, før han flytta. Ikke noe bra i det hele tatt. Men tok lang tid å få solgt huset. Han trenerte ALT. Barna bor 50/50. Funker ok, men nå er de store da. Var veldig glad da alt var over...

Anonymkode: 2119e...081

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det jeg er redd for, at vi må bo sammen mens han legger armene i kors i håp om at ingenting skjer. Hadde det bare vært meg kunne jeg stå i det, men jeg ønsker å skjerme barna i høyest mulig grad. Flytter jeg, kommer han ikke til å signere flytting på barna - antagelig ikke etter en rettsak heller. Hvor adressen deres er spiller forsåvidt ingen rolle så lenge barna kan få være der de føler seg best ivaretatt og fulgt opp. Det kommer jo til å bli et mareritt for barna å bo i et hus der to mennesker virkelig ikke ønsker å være i nærheten av hverandre..

Anonymkode: 644a6...41c

[Anonym bruker]

Han MÅ i mekling om du flytter ut. Kommer han ikke ser det bare dumt ut for hans del. Konfliktnivået virker ulmende og da er 50/50 ikke anbefalt. Sn av dere får hovedomsorgen. Da får barna adresse der. Så enkelt. Heier på deg! Du får dette til. Bruk forumet her, har vært der du er. Min var «heldigvis» hodestups i en kollega og fjollete som menn blir da, signerte han på tidenes dårligste samværskontrakt for sin egen del.

Anonymkode: 40c4a...b80

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Det jeg er redd for, at vi må bo sammen mens han legger armene i kors i håp om at ingenting skjer. Hadde det bare vært meg kunne jeg stå i det, men jeg ønsker å skjerme barna i høyest mulig grad. Flytter jeg, kommer han ikke til å signere flytting på barna - antagelig ikke etter en rettsak heller. Hvor adressen deres er spiller forsåvidt ingen rolle så lenge barna kan få være der de føler seg best ivaretatt og fulgt opp. Det kommer jo til å bli et mareritt for barna å bo i et hus der to mennesker virkelig ikke ønsker å være i nærheten av hverandre..

Anonymkode: 644a6...41c

Ja vet hvordan det er. Min eks flytta jo til slutt, men meldte ikke flytting. Dermed slet jeg med nav og mine rettigheter. Og når jeg skulle flytte 5 mnd senere, fikk ikke jeg meldt flytting på ungene pga han på papiret bodde sammen med oss. Herregud. Det var en vond og frustrerende tid. Men jeg kom i mål til slutt. Det gjør nok du også. Må bare stå i det. 

Anonymkode: 2119e...081

[Anarkali]

Om du forventer en stor konflikt her så må du absolutt ikke finne på å flytte ut uten barna, det kan slå negativt ut om det skulle bli en evt rettsak. Gjør det klart at det er slutt, kontakt familievernkontoret og få time så fort som mulig og hjelp til veien videre derfra. Selv om det i en periode blir ubehagelig for barna å bo i situasjonen en periode så er det ett bedre alternativ enn at det at du flyttet fra dem senere blir brukt imot deg.

[Anonym bruker]

hvorfor skal du ha barna ?

er llike mye hans.

Lei av egotiske mødre

Anonymkode: 3b27f...7dc

[Anonym bruker]

Som det står skrevet tidligere: han kan gjerne få 50/50- eldste vil ikke ha samvær pga hans personlighet. Adressen spiller (som sagt) ingen rolle men siden jeg har fulgt opp alle siden de ble født, med lek, klesvask, foreldremøter, lager middag, lekser og ulike treninger føler jeg at hvis jeg trekker meg unna dette nå så får det alvorlige følger for barna. Han har deltatt i lekser kanskje 10 ganger totalt, fordelt på flere barn over flere år. Dette er min daglige syssel. Spørsmålet mitt dreier seg ikke om hva som gavner far best, men hvordan jeg skal sikre barna. Er klar over at de fleste barn har stor glede og nytte av far. Her kan det være noe glede iblant, men nytten må de se langt etter.

Anonymkode: 644a6...41c

[Anonym bruker]

Du kan kontakte krisesenteret for veiledning. Man må ikke bo der for å benytte seg av det. De er flinke med dette. Der kan du også få en time med advokatbistand.

Anonymkode: 89b67...be4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vurderer dette, men er redd for stigmaet som følger med. Vi har gode inntekter og er redd vi ikke faller under kriteriene der. Jeg vil bare ut av forholdet. Desto mer jeg tenker på det vil samværet løse seg selv, men igjen så er jeg redd for at far slår om seg bare fordi han kan. 

Anonymkode: 644a6...41c

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Vurderer dette, men er redd for stigmaet som følger med. Vi har gode inntekter og er redd vi ikke faller under kriteriene der. Jeg vil bare ut av forholdet. Desto mer jeg tenker på det vil samværet løse seg selv, men igjen så er jeg redd for at far slår om seg bare fordi han kan. 

Anonymkode: 644a6...41c

Da får han bare gjøre det.

Hold hodet kaldt, oppfør deg rolig og anstendig, tenk barnas beste og snakk barnas beste, ikke la deg stresse opp eller krangle med han.

Så får han bare slå om seg en stund, en vanskelig stund for deg og barna, men det vil roe seg. Han vil etterhvert skjønne at det bare er han som taper på det.

Jeg regner med han vil fortsette å jobbe som han gjør, han vil ha en bedagelig og behagelig tid med ungene uten å trenge stresse fordi du ordner alt likevel og da skjønner han snart at han ikke kan ha 50/50 og ihvertfall ikke hovedomsorg.

Det er mange menn som han, som har kriget og skreket, krevd og tatt, forlangt 50/50 og nektet betale barnebidrag osv, også kommer hverdagen og de ser at dette fungerer jo ikke, de har plutselig mistet friheten sin og må ta et ansvar de ikke gidder ta. Så ender det med at mor får hovedomsorgen og de vanlig samvær...

Er du heldig finner han ut at han trives med å ta ansvar, og ønsker å gjøre det, men utfra hva du skriver høres det ikke akkurat sånn ut.

Men mitt råd er å holde ut, bite tenna sammen, svelge kameler og la tiden gå, så vil det ordne seg til slutt.

Start med å bestille en time på familievernkontoret til mekling og en time i banken for å snakke om det fianseielle, så forteller du han hva du har gjort og når dere har time. Da forstår han alvoret, og kommer nok til å bruke litt tid på å akseptere.

Anonymkode: 83eb6...d92

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da får han bare gjøre det.

Hold hodet kaldt, oppfør deg rolig og anstendig, tenk barnas beste og snakk barnas beste, ikke la deg stresse opp eller krangle med han.

Så får han bare slå om seg en stund, en vanskelig stund for deg og barna, men det vil roe seg. Han vil etterhvert skjønne at det bare er han som taper på det.

Jeg regner med han vil fortsette å jobbe som han gjør, han vil ha en bedagelig og behagelig tid med ungene uten å trenge stresse fordi du ordner alt likevel og da skjønner han snart at han ikke kan ha 50/50 og ihvertfall ikke hovedomsorg.

Det er mange menn som han, som har kriget og skreket, krevd og tatt, forlangt 50/50 og nektet betale barnebidrag osv, også kommer hverdagen og de ser at dette fungerer jo ikke, de har plutselig mistet friheten sin og må ta et ansvar de ikke gidder ta. Så ender det med at mor får hovedomsorgen og de vanlig samvær...

Er du heldig finner han ut at han trives med å ta ansvar, og ønsker å gjøre det, men utfra hva du skriver høres det ikke akkurat sånn ut.

Men mitt råd er å holde ut, bite tenna sammen, svelge kameler og la tiden gå, så vil det ordne seg til slutt.

Start med å bestille en time på familievernkontoret til mekling og en time i banken for å snakke om det fianseielle, så forteller du han hva du har gjort og når dere har time. Da forstår han alvoret, og kommer nok til å bruke litt tid på å akseptere.

Anonymkode: 83eb6...d92

Jøss, litt av en feil det ble på finansielle

 

Anonymkode: 83eb6...d92

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som det står skrevet tidligere: han kan gjerne få 50/50- eldste vil ikke ha samvær pga hans personlighet. Adressen spiller (som sagt) ingen rolle men siden jeg har fulgt opp alle siden de ble født, med lek, klesvask, foreldremøter, lager middag, lekser og ulike treninger føler jeg at hvis jeg trekker meg unna dette nå så får det alvorlige følger for barna. Han har deltatt i lekser kanskje 10 ganger totalt, fordelt på flere barn over flere år. Dette er min daglige syssel. Spørsmålet mitt dreier seg ikke om hva som gavner far best, men hvordan jeg skal sikre barna. Er klar over at de fleste barn har stor glede og nytte av far. Her kan det være noe glede iblant, men nytten må de se langt etter.

Anonymkode: 644a6...41c

At du har stått for det meste er ikke et godt argument. Det vil alltid være litt skjevfordeling for å få familien AS til å fungere. Betyr ikke at han ikke kan være en fin far alene. 

Jeg og eksen har 50-50 og jeg sto for alt i alle år. Jeg hentet og leverte i alle 6 år og han kom hjem til ferdig middag. Men han er helt fantastisk nå når han måtte ta tak. Han byttet jobb siden vi ikke lenger var to stykker slik at det ble kortere reisevei. Barna forguder han men tidligere så de ikke så mye til han selv om han var flink når han først var hjemme. 

Anonymkode: ba4d6...85a

[Anonym bruker]

På ‎17‎.‎07‎.‎2019 den 23.03, Anonym bruker skrev:

At du har stått for det meste er ikke et godt argument. Det vil alltid være litt skjevfordeling for å få familien AS til å fungere. Betyr ikke at han ikke kan være en fin far alene. 

Jeg og eksen har 50-50 og jeg sto for alt i alle år. Jeg hentet og leverte i alle 6 år og han kom hjem til ferdig middag. Men han er helt fantastisk nå når han måtte ta tak. Han byttet jobb siden vi ikke lenger var to stykker slik at det ble kortere reisevei. Barna forguder han men tidligere så de ikke så mye til han selv om han var flink når han først var hjemme. 

Anonymkode: ba4d6...85a

Og hva mener du dette innlegget er et argument for, egentlig? At familieskulkere innerst inne kan hvis de bare vil? Hvorfor vil de ikke mens de fortsatt er i et forhold, da?

Anonymkode: f7d05...0f2