Burde jeg «tøffe» han litt opp?🤔

[Anonym bruker]

Har en gutt på 4 år som virkelig er mammagutt☺️Han har vært en stille og rolig gutt siden han var baby(egentlig helt siden han lå i magen, måtte i hu og hast til UL pga lite aktivitet i magen, men alt var ok).

Han leker fint med andre gutter i bhg og kan være litt mer aktiv med gutta der og være «vanlig guttete» om dere skjønner.

Jeg synes han virker litt bekymret for ting, får panikk av insekter og hyler, liker ikke så mye høye lyder, kan bli skikkelig fornærma om jeg snakker litt hardt til han (ikke skryt, men kanskje fordi jeg aldri har trengt å snakket slikt til han før?) og han kan da finne på å si « ingen er glad i meg» « mamma er du ikke glad i meg?»Verste er hvis han sier det blant folk...klart jeg er glad i han!Mannen min synes jeg sier for ofte at jeg er glad i han og «susser» på han og kanskje derfor han blir så pusete...noe jeg ikke helt er enig i...🤔

Hva tenker dere?Sensitiv liten gutt😏

Begynner på skolen til neste år, men føler søsteren hans var mer skoleklar enn han...men hun har en helt annen personlighet også da.

 

Anonymkode: b2dc0...03c

[Anonym bruker]

Du burde lese om hvordan det er å være høysensitiv. Når du begynner å lese, fåt man tips til hvordan man snakker til høysensitive. 😊 Boka : " Hva er det jeg føler." har hjulpet oss her hjemme.  

Helsesøster sa til oss :" Ros, ros, ros! Barnet kan aldri få for mye ros og kjærlighet. " Viktigste  er jo å trygge barnet. Ikke tøffe det opp. 

Men jeg skjønner hva du mener... 

Vi begynte tidlig med feks at barnet vårt betalte ting i kassa selv. Hvis vi var ute å spiste, gikk barnet selv og hentet flere servietter  osv. Bli med å ta bussen. Sniktrygge og sniksosialisere hehe. 😊

Er selv høysensitiv.  Det er et personlighetstrekk. 

Fakta :Høysensitive tar kritikk 5 ganger så hardt som " vanlige" folk... 

Anonymkode: ccf45...6c0

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har en gutt på 4 år som virkelig er mammagutt☺️Han har vært en stille og rolig gutt siden han var baby(egentlig helt siden han lå i magen, måtte i hu og hast til UL pga lite aktivitet i magen, men alt var ok).

Han leker fint med andre gutter i bhg og kan være litt mer aktiv med gutta der og være «vanlig guttete» om dere skjønner.

Jeg synes han virker litt bekymret for ting, får panikk av insekter og hyler, liker ikke så mye høye lyder, kan bli skikkelig fornærma om jeg snakker litt hardt til han (ikke skryt, men kanskje fordi jeg aldri har trengt å snakket slikt til han før?) og han kan da finne på å si « ingen er glad i meg» « mamma er du ikke glad i meg?»Verste er hvis han sier det blant folk...klart jeg er glad i han!Mannen min synes jeg sier for ofte at jeg er glad i han og «susser» på han og kanskje derfor han blir så pusete...noe jeg ikke helt er enig i...🤔

Hva tenker dere?Sensitiv liten gutt😏

Begynner på skolen til neste år, men føler søsteren hans var mer skoleklar enn han...men hun har en helt annen personlighet også da.

 

Anonymkode: b2dc0...03c

Unnskyld meg... mannen din synes at du sier at du er glad i han for ofte, så derfor er han " pysete" ? 🤤 

Jeg får mange tanker oppe i hodet mitt ... Jeg tenker at denne gutten er en fin fyr, men trenger kanskje dere foreldre mer. At dere ordentlig ser han for den han er. Spesielt far... 

Anonymkode: ccf45...6c0

[Anonym bruker]

Ja, du bør gjøre ham tøffere. Lær ham om insekter og andre ting som er "skummelt" og stopp forsøke e hans på å manipulere deg med "ingen er glad i meg" uttalelser. Gi ham oppmerksomhet og kjærlighet og gi ham possitive opplevelser med å  være tøff.

Anonymkode: 851bd...b4f

[Anonym bruker]

Nei, men du skal gi masse trygghet. Da vil han også finne trygghet i seg selv. Men det med å la barn bli selvstendige i form av å betale i kassa på butikken, spørre om ting osv er bare bra, med hjelp selvfølgelig. 

Anonymkode: 6da64...a64

[Anonym bruker]

Han er helt perfekt som han er! Han er født med den personligheten han har, og kan ikke han bare få lov å være litt følsom da? 

Hadde du sagt at han måtte tøffe seg opp hvis han var jente? La han få være den han er. 

Og les boken om Høysensitiv.

Anonymkode: a67d8...d6f

[Anonym bruker]

Før i tiden fikk barn ris. Det ble skikkelige mannfolk av de barna. I dag får barn bare en masse lovprising, "nei, så flink du er!". Vi ser jo hvordan den "mannlige" befolkningen ser ut idag...

Jeg bare nevner det.

Anonymkode: d6b67...01d

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Før i tiden fikk barn ris. Det ble skikkelige mannfolk av de barna. I dag får barn bare en masse lovprising, "nei, så flink du er!". Vi ser jo hvordan den "mannlige" befolkningen ser ut idag...

Jeg bare nevner det.

Anonymkode: d6b67...01d

Så du synes at barn skal rises for å bli mandige? Det var litt av en logikk.

Anonymkode: 7b96a...a7c

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en gutt på 4 år som virkelig er mammagutt☺️Han har vært en stille og rolig gutt siden han var baby(egentlig helt siden han lå i magen, måtte i hu og hast til UL pga lite aktivitet i magen, men alt var ok).

Han leker fint med andre gutter i bhg og kan være litt mer aktiv med gutta der og være «vanlig guttete» om dere skjønner.

Jeg synes han virker litt bekymret for ting, får panikk av insekter og hyler, liker ikke så mye høye lyder, kan bli skikkelig fornærma om jeg snakker litt hardt til han (ikke skryt, men kanskje fordi jeg aldri har trengt å snakket slikt til han før?) og han kan da finne på å si « ingen er glad i meg» « mamma er du ikke glad i meg?»Verste er hvis han sier det blant folk...klart jeg er glad i han!Mannen min synes jeg sier for ofte at jeg er glad i han og «susser» på han og kanskje derfor han blir så pusete...noe jeg ikke helt er enig i...🤔

Hva tenker dere?Sensitiv liten gutt😏

Begynner på skolen til neste år, men føler søsteren hans var mer skoleklar enn han...men hun har en helt annen personlighet også da.

 

Anonymkode: b2dc0...03c

Jeg er enig med mannen din. Men dere bør manne han opp sammen. Han som far bør spille fotball ned han og lignende ting. 

Anonymkode: 74281...5fb

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du synes at barn skal rises for å bli mandige? Det var litt av en logikk.

Anonymkode: 7b96a...a7c

Det har jeg ikke sagt. Jeg skrev bare at før fikk barn ris, og det ble menn av de. Idag får de en masse ros og vi ser jo hvordan de som kalles "menn", ser ut idag. Jeg har ikke syntes noe om noe.

Anonymkode: d6b67...01d

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og tips💗

Ros og kjærlighet mangler han virkelig ikke, jeg elsker den lille mannen💗💗😍

Som et par av dere nevner det å betale selv på butikken, det har han spesielt gjort mye av i sommer med egne feriepenger og det har gått så fint og han blir stolt når han klarer der selv👏🏻

Der med at mannen mener han blir mer pusete av at jeg sier så ofte jeg er glad i han og susser på han vet jeg ikke helt om han egentlig mener, jeg tror bare ikke han er vant til det fra den familien han kommer fra😏

Mannen er flink med gutten vår, han tar han med for å grave etter makk(det liker han utrolig nok), spiller fotball og forskjellige aktiviteter...

Han er nok som dere sier bare en sensitiv gutt.Han er virkelig fantastisk.Han er så flink å bry seg om andre.Sier ofte at han er glad i oss, savner oss når han er i barnehagen osv...veldig rettferdig; får han noe på butikken, så er det en selvfølge at han kjøper til søster også💗Som jeg elsker han😍

Anonymkode: b2dc0...03c

[prekæs]

La nå gutten være seg selv. Tenk om du som voksen ble utsatt for andres ønske om at du forandret deg. Hele tiden ble fortalt at sånn skal du være/bør du være og måtte gjøre ting du ikke liker, for at andre mente du skulle være sånn. Det med å tørre mer tar du litt etter litt. Mao la ungen vasse før du tar han på dypt vann i alle betydninger. Jeg er sikker på at du har en fin gutt akkurat som han er

[Anonym bruker]

10 minutter siden, prekæs skrev:

La nå gutten være seg selv. Tenk om du som voksen ble utsatt for andres ønske om at du forandret deg. Hele tiden ble fortalt at sånn skal du være/bør du være og måtte gjøre ting du ikke liker, for at andre mente du skulle være sånn. Det med å tørre mer tar du litt etter litt. Mao la ungen vasse før du tar han på dypt vann i alle betydninger. Jeg er sikker på at du har en fin gutt akkurat som han er

Takk for svar☺️

Ja du har nok rett i det.Han er en nydelig gutt akkurat slik han er, men jeg skal prøve å gi han litt mer oppgaver og se om han vokser på det, stolthet og mestringsfølelse💗

Anonymkode: b2dc0...03c

[Anonym bruker]

Er som å lese om gutten vår. Veldig engstelig og omtenksom ovenfor andre.

Elsker å kose og være sammen familien sin. Han er 11 år i dag. Fortsatt en engstelig fyr av natur, og må trygges i en del situasjoner. Han har en enorm omsorg for andre barn og voksne om han ser at noen ikke har det bra. Han suger til seg alt av inntrykk og stemninger. 

Vi har aldri tøffet han opp,  dette er den han er og hans følelser som han må lære å håndtere. Vi har øvd på en del ting for at han skal bli fortrolig med at ikke alltid det et følelsene som skal styre hva han gjør. Og at følelser ikke er farlige.

Han er en fantastisk gutt som vi stoler 100% på.

Jeg tenker at sønnen deres også er en fantastisk gutt. La han være seg selv og bli kjent med sine egne følelser. Han skal leve med seg selv 24 timer i døgnet, og da er det viktigste at han føler seg komfortabel og er trygg på at han er bra nok akkurat som han er. 

 

Anonymkode: 98684...995

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er som å lese om gutten vår. Veldig engstelig og omtenksom ovenfor andre.

Elsker å kose og være sammen familien sin. Han er 11 år i dag. Fortsatt en engstelig fyr av natur, og må trygges i en del situasjoner. Han har en enorm omsorg for andre barn og voksne om han ser at noen ikke har det bra. Han suger til seg alt av inntrykk og stemninger. 

Vi har aldri tøffet han opp,  dette er den han er og hans følelser som han må lære å håndtere. Vi har øvd på en del ting for at han skal bli fortrolig med at ikke alltid det et følelsene som skal styre hva han gjør. Og at følelser ikke er farlige.

Han er en fantastisk gutt som vi stoler 100% på.

Jeg tenker at sønnen deres også er en fantastisk gutt. La han være seg selv og bli kjent med sine egne følelser. Han skal leve med seg selv 24 timer i døgnet, og da er det viktigste at han føler seg komfortabel og er trygg på at han er bra nok akkurat som han er. 

 

Anonymkode: 98684...995

Fantastisk gutt dere har💗

Ja det jeg tenker er; føler han seg ikke bra nok siden han plutselig spør om vi ikke er glad i han?Virker som at han må ha mye bekreftelse på det, noe han også får.

Han er blitt litt»tøffere» etter han er begynt å leke mer med gutta i bhg.Tidligere hadde han en bestevenninne og de var «klistret» sammen hele dagen i bhg, men så flyttet hun...da ble han mer sammen med gutta.

Men jeg ser han er snar å trekke seg tilbake om det er en konflikt mella gutta, blir lei seg og går bort.

Følelser har han masse av og det er jo egentlig bare fint, han må bare lære seg å håndtere dem.

Anonymkode: b2dc0...03c

[the amazing spidermamma]

Mye kan skje på det siste året i barnehagen. Det er ganske vanlig at de som er skolestartere begynner med lekeslåssing og mye fysisk lek det siste (halv-) året. 

Så det kan godt tenkes at han blir tøffere helt av seg selv. Gi ham trygghet og muligheter for å mestre nye ting i trygge rammer, så tenker jeg det går helt fint. 

De tar ikke skade av kos! Men noen ganger kan det sikkert også være på sin plass med 'men dette klarer du jo selv! Det vet jeg at du får til!' hvis du synes at han overdriver. 

[Anonym bruker]

Sett fra skolestarter-"innsiden" vil jeg si at det er ikke så viktig å tøffe opp ungene. Det er mer viktig som foreldre å vurdere om man må tøffe opp seg selv og tørre å slippe ungene ut i den store verden hvor de ikke har voksne hengende over seg hele tiden. Min erfaring med de førsteklassingene som kommer til skolen, er at forsiktige unger klarer seg like godt som tøffere unger, som hovedregel. De som sliter er de som har foreldre, oftest mødre, dessverre, men også noen fedre, som tydelig er redde for den nye situasjonen, redde for at ungene ikke skal klare seg, redde for at de ikke skal bli sett HELE TIDEN og redde for å slippe taket., redde for det meste. "Mamma må bare få en klem til..."  Greitt at unger skal trygges, men de kan trygges så mye at det vipper over til å "utrygges". 

Det kan være mange grunner til at foreldre er sånn, kanskje egne negative erfaringer med skolen eller andre mennesker, eller overdreven redsel for at barnet ikke skal ha det bra. Men for all del, ikke før det over på andre.

Nå er jo ikke din skolestarter ennå, da. Men det er greitt å begynne å forberede seg selv mentalt, spesielt når man har forsiktige barn. 

Anonymkode: ab463...c7c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Før i tiden fikk barn ris. Det ble skikkelige mannfolk av de barna. I dag får barn bare en masse lovprising, "nei, så flink du er!". Vi ser jo hvordan den "mannlige" befolkningen ser ut idag...

Jeg bare nevner det.

Anonymkode: d6b67...01d

Hva i helvete var det for et svar? 

Og du, Elisabeth89, du viser virkelig hva slags type du er.

Anonymkode: d69b3...45e

[Elizabeth]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva i helvete var det for et svar? 

Og du, Elisabeth89, du viser virkelig hva slags type du er.

Anonymkode: d69b3...45e

Skjønte virkelig ingenting før jeg så hva jeg hadde liket. Det var IKKE dette sitatet jeg skulle like! Sorry, min feil🙂