Gå til innhold

Foreldrekonflikt - klær/utstyr - må få kaste ball ...


Fiskebolle

Anbefalte innlegg

...hvis ikke ball, så blir det noe knusbart rett i veggen! Jeg håper inderlig at noen orker å lese dette lange innlegget og forhåpentligvis gi meg noen innspill.

Jeg kjenner meg så frustrert og fanget, og håper jeg kan få litt perspektiv hos dere andre foreldre. Saken er skikkelig betent, derfor har jeg laget nytt brukernavn.

Jeg står i langvarende konflikt med den andre forelderen til mine to barn, som er i ungdomsskolealder. Bakgrunnen skal jeg ikke utbrodere i detaljer her, men etter mange år med vold ble det endelig slutt på forholdet for noen år siden.

I etterkant har relasjonen og samarbeidet mellom oss foreldre dessverre utviklet seg i mer og mer negativ retning, hvor det til slutt endte med at vi måtte innse at 50/50 løsningen, vi praktiserte til å begynne med, ikke lenger var det beste for barna.

Vi måtte gå rettens vei for å avklare bosted og samvær, og resultatet av den saken ble at de bor hos meg og har samvær med den andre forelderen fredag-mandag annenhver helg.

Etter denne avgjørelsen gikk jeg til NAV for å få fastsatt bidrag, da vi heller ikke klarte å bli enig om dette punktet på egen hånd. Etter den avgjørelsen har den andre parten ridd prinsippet, om at jeg skal sørge for at barna har med seg klær til samvær, nesten i graven. For mitt del er det en delvfølge at jeg sender klær og utstyr med barna, men nå har det blitt slik at uansett hvordan jeg vender på det, er det ikke godt nok.

Til å begynne med reiste barna rett til samvær etter skoletid på fredag og kom hjem til meg igjen etter skole på mandag. Jeg følte at det var uheldig å sende de på skolen med en svær koffert med klær, og valgte derfor å kjøpe inn alt av klær de måtte trenge og leverte dette til det andre hjemmet, for å ha der. Slik ville jeg forsøke å forenkle logistikken. En måned senere fikk jeg beskjed om at alle klærne var enten for små, ødelagte eller av andre grunner ubrukelige. De ville ha nye klær, og listen var laaaang. På dette tidspunktet hadde jeg flyttet til et annet nabolag og en del av samarbeidsavtalen ifm det var at jeg nå kjører barna til samvær fredag ettermiddag og henter de igjen mandag kveld. 

Da tenkte jeg at for å sikre at klærne er passe store, hele og i orden hver samværshelg, og siden jeg likevel kjører og henter barna til samvær, skulle jeg heller sende med klær på fredag og be om å få de tilbake etter samværshelgen. Da kan de også muligens tilpasses det som skal skje i helgen. Den andre forelderen ber om at jeg også leverer syklene til barna til hver samværshelg, og når jeg uansett frakter mellom store ting, er det ikke noe særlig mer styr å også flytte mellom en koffert med klær, men jeg skal innrømme at jeg har ikke sendt med regntøy og støvler til helger hvor det er meldt finvær for hele landsdelen, hele helgen. 

Når alt dette er sagt, må jeg nesten tilføye at barna er selv ganske oppgitt over hele dette styret med klær, da de forteller at de har alt de trenger av klær og utstyr stående i det andre hjemmet uansett, og at det jeg sender med de blir sjelden brukt i det hele tatt. Og klær vi kjøpte samtidig med, og like store som, de "ubrukelige", er av en eller annen grunn helt passe her hjemme ...

Så til dagens situasjon: Den andre forelderen mener det er forferdelig dårlig gjort av meg å endre på rutinene rundt dette med klær til samvær uten å rådføre meg med dem. De er irriterte over at jeg nå ber om å få alle klærne levert tilbake (både de klærne jeg kjøpte nye i februar og de mener er for små og de jeg pakker og sender med til samværshelgene) og særdeles sure over at jeg ikke sender med regntøy til finværshelger. Det siste kan tar jeg fullstendig selvkritikk på, og har lovet å sende med regntøy til alle samvær fremover.

De mener at dette fungerer såpass dårlig at de ikke har noe valg annet enn å ta kontakt med NAV og få bidraget justert pga dette.

Jeg vil gjerne høre hvordan andre foreldre praktiserer dette med klær og utstyr til samvær, og om dere eventuelt har noen råd eller nyttige innspill? Jeg føler at dette ikke i det hele tatt handler om at ungene skal ha klær og utstyr til samvær, men mye heller at den andre forelderen bruker dette som en vei inn til å herje med meg.

Til deg som kom helt hit i teksten: TUSEN TAKK! 😘

Endret av Fiskebolle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det høres ut som du aldri kommer til å gjøre han fornøyd, så jeg hadde prøvd å overse det selv om det er fryktelig vanskelig. 

Mine unger som er i ungdomskole alder har ordnet dette selv i mange år, og har faren sagt noe har de sagt klart ifra at de har valgt å pakke med det de ville selv. 

Truer han deg med nav så ta bilde av alt du pakker med til de hver helg, så har du ett tydelig  og enkelt bevis på hva du har gjort. Det vil nok avgjøre saken ganske raskt om han gjør det også. Men tar han dette til nav, så bør du også ta opp det med å dekke halvparten av hva det koster å leve og hente barna, dette  er noe foreldre skal dele utenom barnebidraget. Om dere ikke gjør dette, så kan det kanskje gjøre at han begynner å tie litt også. 

Anonymkode: 68d16...7de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, han er vanskelig helt uten grunn, og gjør det han kan for å gjøre livet vanskelig for deg🙈

Vil bare si at jeg er full av beundring for hvordan du håndterer situasjonen, jeg tror du er en god mamma!

Bestill time til mekling på familiekontoret. Si til eksen at du synes det er vanskelig å finne gode løsninger når konfliktnivået er høyt og kommunikasjonen vanskelig, og at du ønsker at fvk hjelper dere å finne gode løsninger og etablere rutiner til barnas beste. 

Hvis du ønsker det,- be om en timeavtale med mekleren alene først, slik at du i ro og fred, uten innblanding fra far, kan forklare hvordan du opplever situasjonen og hvordan du har forsøkt å møte fars krav til nå. 

Anonymkode: c4276...ae7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra mitt ståsted handler dette om et "ikke-problem", siden barna har jo alltid hatt med seg det de trenger (og har dessuten alt de trenger der fra før av).

Jeg sitter igjen med en følelse av at uansett hva vi har av møter på Familievernkontoret så vil det bare alltid være noe nytt, og den andre forelderen får det akkurat som de vil; i at jeg bruker så enormt med tid, tanker, energi og ressurser på dem. Jeg sliter med en stresslidelse etter dette forholdet, og alle møtepunkt og kontaktflater er svært belastende. Så dette med å skulle inn til F.v.k. for alle småting vedkommende kan tenke seg å lage styr av, kommer sannsynligvis til å gjøre meg ufør! 🤪 Men tusen takk for svaret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lag liste og skriv ned alt du sendte med, da kan du vise at de har med det de trenger og vel så det.

Dongeribukse 3 stk

Truser 5 stk

Sokker 5 par

Gensere

T-skjorter

osv. Da kan du også sjekke at du får alt tilbake. Lag en liste på PC så kan du bare bruke den hver gang og skrive antall for hånd.

Anonymkode: 9c493...4f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, Anonym bruker said:

Lag liste og skriv ned alt du sendte med, da kan du vise at de har med det de trenger og vel så det.

Dongeribukse 3 stk

Truser 5 stk

Sokker 5 par

Gensere

T-skjorter

osv. Da kan du også sjekke at du får alt tilbake. Lag en liste på PC så kan du bare bruke den hver gang og skrive antall for hånd.

Anonymkode: 9c493...4f9

Bra tips, takk. 😊

Jeg har fotografert det jeg sender hver gang, og tatt vare på pakkelistene, så jeg er bombesikker på at barna har alltid hatt med seg nok tøy, utenom kanskje dette med regntøyet da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje du kan be om timer på fvk for din egen del? For å ha noen å lufte hodet med underveis, og kanskje kan du da også få noen råd om hvordan du best kan forholde deg til situasjonen? Så kan du ev. kalle inn til mekling ved større problemer, eller om det blir for mye som hoper seg opp.

Jeg har full forståelse for frustrasjonen din. Jeg tror imidlertid at det ikke er noe du kan gjøre for å endre den andre forelderen. Da står du igjen med en mulighet, og det er å finne en mulighet til å la den andres urimeligheter prelle av deg slik at du ikke forverrer egen helse for mye.

En gang jeg jobbet i et serviceyrke hadde jeg en kollega som var helt forferdelig å arbeide sammen med. Vi var også bare to på vakt, så jeg kunne ikke spille på andre. Ikke bare var hun ufin og urimelig mot meg, men hun var det også mot kunder. Jeg fant ut at hvis jeg skulle overleve det måtte jeg finne en måte å takle det på. Det jeg gjorde var at jo mer urimelig hun ble, jo mer ufin hun ble, jo dårligere service hun ga til kunder - jo blidere ble jeg, og ga superservice til alle som var innom samtidig. Der hun jobbet sakte, der ble jeg supereffektiv, smilte og gjorde alt jeg kunne for å skape en positiv atmosfære. Etterhvert hjalp det faktisk en del, jeg tror det rett og slett ble for pinlig for henne å fortsette å være så ufin og urimelig mot meg og gi så elendig service til kundene. Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på dette da jeg leste det du skrev....

Mener ikke at du trenger å bli slik mot den andre forelderen, men jeg tror kanskje du kan endre hvordan du ser på dette. La det gå litt sport i det. Begynn å se det (tragi-)komiske i alle disse idiotiske påfunnene til den andre. Og ligg i forkant.

Jeg vil tro at du nå mer eller mindre er i konstant stress med tanke på neste samvær, neste henting, tiden mellom om den andre tar kontakt for noe... Dette må du snu. Du har fått noen tips i tråden som du kan bruke.

Litt vanskelig å forklare hvordan jeg tenker du kan gå frem, men forsøk å se den andre litt utenfra og uten følelser. Da blir alt det urimelige ganske idiotisk. Og ligg i forkant. Planlegg.

F.eks. lag deg lister som du skriver ut og fyller ut (om du synes det blir omstendelig på dataen) for hvert samvær, gjerne en bok. Et ark for hvert barn, navn, sted til å sette inn dato, hva barnet har hatt med seg. I tillegg kan du ha plass til å skrive litt om den andre forelderens krav på forhånd, og andre ting som blir et tema før, under og etter det aktuelle samværet. Da får du etterhvert en god oversikt som enkelt viser hva som har skjedd og når, og det vil vise den andres mønster veldig tydelig. Om du i tillegg tar bilde av det barna har med seg så har du enda flere bevis.

Ikke fortell barna dette om du kan unngå det, og heller ikke den andre forelderen. Istedenfor å la disse oppgavene tappe deg for energi og gjøre deg frustrert, prøv å gjøre dem med letthet og trygghet fordi du med et slikt system er helt trygg om den andre ønsker å lage problemer med nav eller på annen måte. For da ligger du flere hestehoder foran den andre. Videre forsøker du å få gjort mest mulig av kommunikasjonen skriftlig. Om den andre ringer deg, skriv etterpå en melding til den andre og bekreft det som er blitt sagt - eller du kan dokumentere det i boken du gjør notater, dato og klokkeslett for samtalen, hva som er sagt osv. Om barna tar opp temaet med deg, skriv ned hva de forteller deg, også det med at de synes dette er tull og at de har nok klær/ting der.

Og om den andre kommer med trusler om Nav eller annet - senk skuldrene og le litt inni deg over dumheten den andre er i stand til. For du vil ha beviser som gjør at den andre bare dummer seg ut hele veien og lett vil bli avslørt for det også. Så om du igjen trues med Nav, vær helt saklig og si at hvis den andre mener at det er riktig å klage til Nav så må den endelig gjøre det, du har ikke noe problem med det. Bare få med det med at da må også det at du står for all bringing og henting også tas med. Og så diskuterer du ikke den saken mer. Ikke gå inn i noen følelsesladede diskusjoner med den andre, hold deg saklig til krampa tar deg og enda litt til. Da vil den andre miste mye av "makten" den nok føler den har over deg i dag, eller gleden ved å se at du sliter pga. alle urimelighetene den andre kommer med.

Hvis du greier å snu din egen energi i kommunikasjon med den andre så tror jeg det på sikt kan endre hvordan den andre oppfører seg. Forhåpentligvis blir det bedre fordi den ser at den ikke lenger har kontroll med deg, ikke kan få deg ut av balanse, at den ikke en gang greier å få deg frustrert eller sint eller lei deg. Og blir det verre, da er du forberedt på det også med de bevisene du fra nå skaffer deg i all dokumentasjonen du gjør.

Istedenfor å tenke fortvilt "hva finner den andre på denne gangen, eller neste gang?" - prøv å se litt humoristisk på det "hm, lurer på hvilken idioti den andre vil prøve seg på denne gangen? kanskje den krever fullt skiutstyr neste helg, ha-ha". Ikke så lett å formidle, men håper du forstår hva jeg mener. Hvis du greier å snu din egen tankegang så vil den andre ikke kunne tappe deg så mye for energi som det den gjør i dag, du tar tilbake kontroll over deg selv og din egen energi, uansett hvilke idiotiske krumspring den andre kommer med.

Anonymkode: b05fc...3e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, morsomt innspill fra siste. 

Hva om du pakker ned HELE garderoben deres neste gang? Litt hulter til bulter i 2 sekker? 

Ellers tenker jeg at ungdommer kan begynne å ta litt ansvar for klær selv.

Anonymkode: 12a09...5de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ps. Eksmannen din er en patetisk taper. Å fortsatt skulle psyke deg ned etter så lang tid betyr jo faktisk at du fortsatt betyr mye for han, på en syk måte

Anonymkode: 12a09...5de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Anonym bruker said:

... ... ... Hvis du greier å snu din egen tankegang så vil den andre ikke kunne tappe deg så mye for energi som det den gjør i dag, du tar tilbake kontroll over deg selv og din egen energi, uansett hvilke idiotiske krumspring den andre kommer med.

Anonymkode: b05fc...3e7

Hjertelig takk for et velformulert og fint svar! Du har så rett i det du skriver. Jeg må bli flinkere til å la dette prelle av, for i disse hersketeknikkene krystalliseres jo nøyaktig den volden jeg levde med så lenge, og jeg jobber hardt med å distansere meg fra. Jeg blir bare så oppgitt når det alltid er noe nytt å forholde seg til. Jeg får heldigvis god hjelp og drøfter saken med kyndige instanser fortløpende, og det hjelper mye. Men så blir det sommerferie og man har ikke den reguleringsmuligheten, og da klarer sånne utspill å sette meg helt ut.

Innlegget ditt minnet meg på arbeidet jeg har vært gjennom hittil, så takk igjen!

Jeg gjør mye av det du skriver mtp dokumentasjon på det jeg sender til samvær, og det er lenge siden jeg ble nødt til å kreve at kommunikasjon oss imellom kun foregår skriftlig. Dette fordi det hele tiden dukket opp påstander om at jeg hadde lovet et eller annet, som ikke hørte hjemme i noen som helst virkelighet. 

Det er f*en ikke alltid lett, dette livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Anonym bruker said:

Hehe, morsomt innspill fra siste. 

Hva om du pakker ned HELE garderoben deres neste gang? Litt hulter til bulter i 2 sekker? 

Ellers tenker jeg at ungdommer kan begynne å ta litt ansvar for klær selv.

Anonymkode: 12a09...5de

Hehe ja... Når jeg av og til blir helt overrumplet tenker jeg at jeg skal pakke med både matpakke og vaskepulver til neste gang, siden det ser ut som en så uoverkommelig oppgave å stå for underholdningen av disse menneskene vi har satt i verden... 🙄 

Men så vet jeg så at for godt at det ikke er lurt å terge på seg denne personen , så jeg holder all kommunikasjon helt neutral og saklig. 

 

Endret av Fiskebolle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig ikke vanlig at mamma trenger pakke lenger for tenåringsbarn altså. De tar selv med seg det de trenger for å overnatte tre netter hos pappa...

Hvor gamle er de da?

Anonymkode: 3f581...e45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Anonym bruker said:

Det er virkelig ikke vanlig at mamma trenger pakke lenger for tenåringsbarn altså. De tar selv med seg det de trenger for å overnatte tre netter hos pappa...

Hvor gamle er de da?

Anonymkode: 3f581...e45

Tidlig, tidlig tenår. Men jeg er enig. Under normale forhold ville alt vært annerledes, de ville passet på dette selv (de gjør det i utgangspunktet nå, men jeg er med og sjekker opp mot listene før vi kjører) . 

Jeg står uansett som den som er ansvarlig for at de har det de trenger. Alternativet er at de selv får gjennomgå når de er der, hvis ting ikke er som "bestilt". Så jeg har tenkt at jeg heller kan ta den støyten... 😔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 minutter siden, Fiskebolle skrev:

Hjertelig takk for et velformulert og fint svar! Du har så rett i det du skriver. Jeg må bli flinkere til å la dette prelle av, for i disse hersketeknikkene krystalliseres jo nøyaktig den volden jeg levde med så lenge, og jeg jobber hardt med å distansere meg fra. Jeg blir bare så oppgitt når det alltid er noe nytt å forholde seg til. Jeg får heldigvis god hjelp og drøfter saken med kyndige instanser fortløpende, og det hjelper mye. Men så blir det sommerferie og man har ikke den reguleringsmuligheten, og da klarer sånne utspill å sette meg helt ut.

Innlegget ditt minnet meg på arbeidet jeg har vært gjennom hittil, så takk igjen!

Jeg gjør mye av det du skriver mtp dokumentasjon på det jeg sender til samvær, og det er lenge siden jeg ble nødt til å kreve at kommunikasjon oss imellom kun foregår skriftlig. Dette fordi det hele tiden dukket opp påstander om at jeg hadde lovet et eller annet, som ikke hørte hjemme i noen som helst virkelighet. 

Det er f*en ikke alltid lett, dette livet.

Så bra, da har du allerede innarbeidet flere gode rutiner som vil hjelpe deg mtp. dokumentasjon. Da er det å fortsette å gjøre disse rutinene og gjøre dem med glede - fordi du gjør dem for din egen del, og du gjør det for at den andre ikke skal kunne få kontroll over deg. Tenk at du selv velger å gjøre disse tingene, ikke at den andre tvinger deg til det. Det burde selvfølgelig ikke være nødvendig, men når man forholder seg til idioter som den andre er, da må man ofte velge å gjøre idiotiske ting for å beskytte seg selv. Og det er smart å gjøre det også, for da kan ikke vedkommende "ta" deg i ettertid om den ønsker å forsøke det. Så gjør disse tingene med en visshet om at du ved å gjøre dem fratar den andre den kontrollen den tror den har over deg. Den forsøker kanskje å terrorisere deg og kontrollere deg og gjøre livet ditt plagsomt på denne urimelige måten, men det er DU som bestemmer deg for at du ikke lar deg trykke ned, det er du som bestemmer at du vil følge med og hjelpe ungene og dokumentere, for da velger du også å ha den kontrollen den andre tror du ikke har. Javel, du må gjøre en del idiotiske ting, men du velger det selv fordi det frigjør deg fra den andres j...skap.

Du har allerede kommet langt, du har også skaffet deg hjelp av fagpersoner, det viser at du har store ressurser i deg selv. Og du kom deg unna den andre. Du tok tilbake makten over ditt eget liv. Og alt dette gremmer den andre, for da har den ikke lenger kontroll over deg. Dermed forsøker den å få det på andre måter. Men du kan le hele veien for deg selv, for du vet at du ligger i forkant av alle sprell den andre måtte komme med, og du vet at du har full kontroll om den andre skulle forsøke på mer med nav eller andre instanser - for du har beviser over den andres idioti uten at denne vet det ;)

Vil den andre ha regntøy i 25 grader og sol - javel, send med regntøy, støvler, tykke sokker til støvlene, paraply og sydvest. Og gjør det med et smil for deg selv, geip til den andre inni deg, le av idiotien.

Minn også deg selv på at du gjør en god jobb med og for barna dine! Le fordi du hver dag er fri og fordi den andre stadig viser mer av sin idioti og gjør det enklere for deg å bevise alt overfor Nav, fvk, fagpersoner og ev. retten. Og går den andre til Nav med det du nevnte - la den gjøre det. Ikke advar vedkommende på forhånd om at du har beviser som viser at det den hevder er løgn. La den få kjøre en sak og dumme seg fullstendig ut. Men vær saklig hele veien selv. Mens du smiler godt inni deg!

Anonymkode: b05fc...3e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er belastende tror jeg jeg hadde bedt om EN time på FVK med en klar bestilling på hjelp til å lage avtaler om klær etc. Så blir avtalene helt tydelige og det kommer garantert til å bli enklere for deg for nå bare prøver han å lage mest mulig helvete for deg. Hvor  gamle er ungene? Kan de pakke selv, så la dem det. Alt du *må* involveres i kan han bruke til å skape vansker. Må du kjøre dem til han? Slike treffpunkt fører sjeldent noe godt med seg 😕  Jeg har vært gjennom (og holder forsatt på med) et forhold med en slik mann. Holdt på alene med han i mange år og ble utbrent og sykemeldt. Så skjønte jeg at det var lurt å få inn andre instanser som FVK og BV. Det jeg ble tappet av var jo å forsøke å ordne opp selv, fikse ordne så det ikke ble konflikter, planlegge, unngå ting som kunne skape vansker osv. Nå tar jeg det med noen profesjonelle så får de fortelle far hor urimelig han er så får han "ta det med dem". Tenker at dess mindre kontakt, treffpunkt osv. du har med denne mannen dess mindre "tak" får han på deg og livet ditt. Lykke til uansett. Vet det er enormt belastende dette :(

Anonymkode: 3ff02...775

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i den at tenåringer er altfor store til at mamma skal pakke for dem. Jeg ville gitt beskjed til ex og barna at de pakker selv det de mener de trenger for en helg, der er da uansett begrenset hvor mye man trenger til en helg. Og så ville jeg ignorert alle utspill fra han etter det. Han kommer ingen vei med nav og bidrag pga det heller. Tenker han vil gi seg etterhvert når du fastholder at ungdommene pakker seg 

Anonymkode: c6d37...219

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...