Sommerkroppen. Birgitte Skarstein.

[Anonym bruker]

Har lest hennes status om sommerkroppen på FB.

Hun har åpenbart fått kommentarer på sine tynne og arrete bein, de er ikke fine nok til å bruke skjørt!

Jeg forundres stadig over disse historiene der folk har fått hets pga kropp på stranden. Mennesker som er overvektig, med stomi, med arr osv. 

HVEM er disse menneskene som hetser andres kropp? Som går bort og sier du er ikke fin nok, stomien din er ekkel. Hvem er de? Jeg anser ikke meg selv som en spesielt snill og omsorgsfull person. Jeg er bare et helt normalt menneske. Noen ganger kan jeg se litt ekstra på et menneske pga utseende, men det kunne ikke falle meg inn å gå bort og si stygge ting om kroppen eller handikapet deres. Så da lurer jeg da, hvem gjør slikt og kjenner du noen som gjør slikt? 

Selvom jeg ser ekstra på et menneske så betyr ikke det at jeg tenker stygge ting, må bare understreke det. Jeg kan se på de som er veldig annerledes enn meg, der kroppen tydelig har en historie i form av arr, eller da feks stomi. Jeg stirrer ikke åpenlyst i minutt etter minutt, men jeg kaster kanskje noen ekstra blikk. Forsøker å gjøre det i smug da, kanskje jeg ikke lykkes helt med det. 

Jeg blir glad når jeg er på en strand og folk viser seg i badetøy, slik de er. Jeg hater strender der alle ser ut som idrettsutøvere uten et strekkmerke eller valk. Jeg er glad i forskjeller og at barna mine opplever forskjeller, ser at på stranden er alle kropper og koser seg. 

Anonymkode: c2cfd...ee6

[Anonym bruker]

Lurer også på hvem disse menneskene som kommenterer sånt er. Jeg er både ekstremt hårete og overvektig, aldri møtt en eneste kommentar fra fremmede. Ikke opplevd å bli glodd på heller, ikke merenn vanlige blikk som kan forekomme uansett hvordan man ser ut. 

Anonymkode: 4beba...f20

[Anonym bruker]

Disse menneskene er helt normale og du hadde nok fått noen sjokk. Det er helt utrolig hva folk får seg til å si og jeg lurer på om det er noe tankevirksomhet hos enkelte. 

Jeg er ett helt vanlig menneske, grå og kjedelig vil jeg kanskje si for jeg skiller meg ikke ut på noen som helst måte. Hårfrisyren min skiller meg kanskje litt ut, men det er vel også det. Jeg er aldri den som stikker meg frem, alltid vært sjenert selv om jeg er veldig mye bedre nå enn jeg var. Jeg var godt lubben som barn, ble nesten normalvektig når jeg rundet 18år men jeg trives faktisk med å ha noen kilo mer enn akkurat hva bmi sier jeg bør ha. Dette er noe jeg har skjønt med åra for jeg har vært på begge sider av bmi skalaen. Jeg har funnet min triveselsvekt og hva andre mener om den får de holde for seg selv syns jeg. 

Jeg fikk barn tidlig og tett. Jeg så ut som en strandet hvalross begge ganger, ikke noe jeg eller min lege så noe galt i. De tyve kiloene jeg la på meg hver gang forsvant også samme dag som jeg fødte. Første gang manglet jeg vel 3kilo til å veie det samme som før jeg ble gravid. Har ikke tall på hvor mange som har kommentert at jeg aldri kom til å miste de kiloene de mente jeg spiste på meg. Litt morsomt å se reaksjonen deres når de så meg etter begge fødsler. Men etter andre fødsel så stoppet ikke vekta, den bare raste nedover og jeg ble ett skranlgebein. Mye kommentarer på hvor usunt det var å slanke seg etter en fødsel og hvor skadelig det var for meg og baby. Så gleden med å ha en baby forsvant for det var sjeldent de så babyen og a hvor søt den var, det var bare kommentarer på hvordan min kropp var. Jeg fikk på meg noen kilo etter noen år, kom tilbake til min trivselsvekt og kommentarene dabbet av. 

Så kom ett samlivsbrudd for to år siden og kiloene forsvant på veldig kort tid. Jeg mista 30kilo på tre uker, 20kilo mer enn jeg burde. Jeg hadde plutselig ikke noe klær som passet og jeg gikk i klesskapet til mitt eldste barn for å finne noe jeg kunne bruke før jeg fikk tid til å dra på shopping. Det hang og slang så jeg gikk i klesskapet til mitt yngste barn, der fant jeg bukser som passet. Bukse str 13år  passet med belte på. Alle ribbein i hele kroppen kom til syne, hud hang, all berøring gjorde vondt og den minste ting ga blåmerker og sår. Var endel turer innom legen for jeg fikk vonter både her og der og ante ikke hvorfor. Etter en mamografi var beskjeden fra legen:feit deg opp for du har ikke ett gram fett i puppene dine, så kjertlene i puppene får vondt bare du har en genser på deg. Det eneste positive var at det så ut som jeg hadde masse muskler, jeg har endel muskler siden jeg har en fysisk krevende jobb, men jeg kan ikke si jeg har mye eller gjør noe for å få det. Uten fett på kroppen vistes hver minste muskel, litt fasinerende egentlig men ikke når jeg vist hvorfor. Begge mine tennåringer så hva som skjedde med min kropp og jeg var bevist på at de fikk se fordeler og ulemper, nå var vel eneste fordel at kroppen min så fin ut med riktige klær på, utover dette så var den stygg uansett hvordan du snudde på det. Bakdelene med vonter og skader fikk de vite om, for jeg vet det er mye press i deres miljø om å vær tynne. Mine unger hadde godt av å få vite på nært hva dette kan gjøre med kroppen. 

Men i fjor sommer fulgte jeg ungene på stranden da en mor med tennåringsdøttre snudde sg til ungene og sa at slik kropp burde de få seg. Da var begeret mitt rent over så jeg dro opp t-skjorten jeg hadde på meg og spurte moren om hun ville at ungene hennes skulle ha slik kropp som jeg hadde. Som mitt yngste barn sa til meg engang vi ordet  oss på badet samtidig: mamma, du kunne glidd rett inn i bildene fra  Auschwitz  og ingen hadde sett forskjellen. Det var igrunn en helt riktig beskrivelse av hvordan min kropp så ut under klær. Damen var ikke lenge på stranden og jeg så henne heller ikke igjen, men jeg har snakket med endel andre som var på stranden den dagen. Fått masse ros for at jeg torde å gjøre det jeg gjorde. Noen har sagt de helst ville slipt å få det synet brent fast, men det er en helt annen sak. Men jeg har fått en styrke jeg ikke trodde jeg skulle få etter dette, nå tier jeg ikke lenger men svarer tilbake når noen kommenterer min kropp både positivt og negativt. Det er faktisk bedre de visker ibakgrunnen at kroppen min ikke er pen enn at de sier den ser bra ut. For kroppen min ser ikke bra ut og den har det ikke bra. At de syns en syk kropp ser bra ut er for meg helt feil, en syk kropp serr ikke bra ut og skal ikke se bra ut. 

Kommer fra ferie fra hytta og i år har det vært lite med kommentarer. Noen få nære naboer har sagt de ser kroppen min er på vei til å bli bedre. Det er helt greit, for vi er naboer og snakker om det meste. De ser at kroppen min har det bra selv om kiloene ikke har kommet tilbake, og vi har den tullete tonen vi alltid har hatt. Jeg har gitt opp å få på meg kilo, men fokuserer på å ha en fugleskremselskropp som har det bra. Jeg er nok sprekere nå enn jeg noen sinne har vært, spiser mer enn jeg noen sinne har gjort, men vises ikke mer enn i at det ser ut som jeg har ett veldig godt liv i ansiktet som de rundt meg sier. Det som faktisk gir meg mest glede fortiden er faktisk når jeg svarer tilbake når jeg hører folk baksnakke meg eller sier ting rett ut til meg. Jeg har sluttet å bli overrasket over hva folk klarer å presse ut av seg, og hvem som sier det. Jeg vet også ungene mine har fortalt om min kropp til sine venner og bekjente, det syns jeg er helt greit for jeg vet de har sagt dette når det har vært snakk om slanking, hvor tykke de er, hva som må slankes og hva som er feil på kroppen deres. 

Lurer igrunn litt på hvorfor folk får seg til å kommentere andres kropper. For hvorfor jeg er tykk eller tynn vet de jo ikke, hva som er best for kroppen min vet de ikke, om kroppen min er sunnest tykk eller tynn vet de ikke. Den ene naboen min spurte meg her i våres hvorfor jeg alltid gikk i ulljakke og svart han fikk overrasket han stort (kjenner han godt og vi tarmofte en øl hos en annen nabo sammen) jeg snudde meg, tok opp jakken og viste han ryggraden min. For hver knokkel på ryggraden har jeg arr eller sår. Jeg er så tynn at det gjør vondt når jeg setter meg på en vanlig stol. Så for å verne den litt har jeg på meg ulljakke for jeg glemmer meg uten. I fjor hadde alle får, men i år så er det kun en som jeg sliter med. Ull faktisk ikke så varmt om du har noe tynt under, men støtdemping nok. Så ja, jeg skjønner hvorfor folk lurer på hva andre gjør og hvorfor, men det går faktisk ann å spørre istede for å baksnakke. Han fikk svar på det han lurte på uten en sur mine fra meg. Han trodde nok muligens jeg var en frysepinne, men det er jeg ikke. 

Anonymkode: fa1f6...5ee

[Anonym bruker]

Hun heter Birgit. Og er flott. 

Anonymkode: d1b28...812

[Anonym bruker]

Birgit er en kjempebra dame hun altså. Men denne problemstillingen blir litt storm i et vannglass. Fint om alle føler seg vel i sin kropp, men at det er mange som slenger kommentarer tror jeg ikke noe på. Det meste sitter inni hodene våre. 

Anonymkode: c39e8...3ae

[Anonym bruker]

Jeg har et "blikkfang" på kroppen, og folk stirrer! Viser det sjeldent, men på stranden hever jeg hodet og går i bikini. Både jeg og dem jeg er med legger merke til blikkene, og noen ganger hvisking og tisking. Et knippe ganger har folk snakket direkte til meg og spurt hva som har skjedd (arr på lårene). Tror de fleste tenker at jeg ikke får det med meg, men når både jeg og de rundt meg reagerer så vet jeg at de absolutt ser. 

Anonymkode: 4c5cf...e12

[Anonym bruker]

Tror ikke så mange kommenterer.. men mange stirrer. Jeg har skikkelig rar mage etter svangerskap. Ikke lilla strekkmerker men rare krøller på huden. Ser helt loco ut.. og både barn og voksne stirrer. Jeg bryr meg ikke lenger. Får ikke gjort noe med det, er veltrent og sterk i hele kroppen. Har egentlig sixpack faktisk men huden utenpå magen er så strukket og fæl at det er bare øverste del av sixpacken som vises. 

Anonymkode: a6c87...714

[Anonym bruker]

Jeg opplevde mange kommentarer etter at jeg ble normalvektig, ikke tynn, bare normalvektig. Ble kommentert at jeg måtte skjerpe meg og slutte med de "spiseforstyrrelsetullet", at jeg måtte begynne å spise osv. Jeg hadde gått ned nærmere 20 kg på et par år, så en sunn og fornuftig vektnedgang som hadde gått gradvis. Likevel ble det tydeligvis helt greit å kommentere kroppen min. Merkelig var at det også bare var negative kommentarer.

Har også opplevd å få en veldig synlig skade i ansiktet, og også da fikk jeg i flere år mange rare kommentarer. Hvordan tør du gå ut når du ser sånn ut? Hadde det vær meg som fikk en så stygg skade hadde jeg aldri gått ut mer. Du må begynne å bruke sminke slik at du skåner andre fra å bli så satt ut av skaden din. osv. Ganske utrolig, egentlig, hva folk kunne få seg til å si.

Har overhørt veldig mange kommentarer lik de Hi nevner, sagt om andre. Da er det ofte "gjenger" av jenter eller fulle folk som har sagt ting. De later som om de snakker stille, men de vet at det de sier blir hørt av andre, og det tror jeg er noe av hensikten deres. Mitt inntrykk er at mange av disse er personer som må tråkke på andre for å føle seg bedre selv.

Så er det de som kommenterer mer som en observasjon, men ikke mener noe galt - de mangler ofte litt sosiale antenner, men de mener sjelden noe vondt med det.

Jeg har en kropp som meget mulig er i ferd med å miste funksjoner. Hvordan den ser ut er virkelig mindre viktig!

Anonymkode: 86dd2...7aa

[Gjest Antarctica]

Huff. Sjokkerende lesning! 

Underlig å høre at det finnes mennesker som syns det er normalt å snakke slik om andres utseende, enten det nå er rett i ansiktet på dem eller bak ryggen deres! Jeg har trodd som HI - at dette må dreie seg om glaning og stygge blikk, ikke om snakk. Men man lærer så lenge man lever!