vanskelig livssituasjon

[Anonym bruker]

Jeg mistrives så med livssituasjonen min for tiden, og føler veldig på at dette burde vel være den beste tiden i livet mitt da vi fikk barn tidligere i år. 

Vi er bosatt i en by hvor jeg ikke kjenner noen, vi flyttet hit for et år siden, og jeg har aktivt forsøkt å skaffe meg en sosialt nettverk, men uten hell dessverre. Kjæresten har familie i nærheten, men de har vist en tydelig lojalitet til hans eks-kone, så forholdet mellom meg og dem er dessverre ikke på topp. Jeg har aldri følt meg så alene før, og savner sårt å kunne ta en kopp kaffe med ei venninne eller bare ha barnevakt for en times tid så jeg kan gjøre ærend. Kjæresten er militæret og er derfor borte mye. Jeg vil gjerne flytte hjem, da jeg har et sosial nettverk der og ikke minst en familie som kan hjelpe til, men da han har et barn med eksen vil han gjerne være her, forståelig nok. 

Kunne sårt ha trengt noen gode ord, finnes det kanskje noen som har vært igjennom noe lignende? 

Anonymkode: 0b437...af7

[Anonym bruker]

Førstegangstjeneste? Det går over. Er ham yrkes visste du jo dette på forhånd.

Anonymkode: 5922d...252

[Anonym bruker]

Han er yrkessoldat, så ja jeg var klar over dette på forhånd, men jeg traff han da jeg bodde i en annen del av landet, hvor han var stasjonert i to år. Dessuten skal han ut av forsvaret neste år.

Men det spiller forsåvidt ingen rolle, det var ikke det som var poenget med innlegget mitt. Heller at jeg sitter i en situasjon jeg ikke kunne forutsett (familie som ikke stiller opp, nada sosialt nettverk). Jeg har vært på masse barnearrangement i håp om å bli kjent med andre mødre i nærområde, men de fleste har dessverre nok med seg og sitt - kanskje jeg har vært litt uheldig. 

 

TS

Anonymkode: 0b437...af7

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon, og det er tøft. Sårt å være så inderlig alene om alt. Jeg vil bare si at det blir bedre. Det er lettere å komme i kontakt med andre foreldre når barnet begynner i bhg, og etter hvert på skole og fritidsaktiviteter. Har du mulighet til å reise «hjem» i noen perioder når mannen er ute?

Anonymkode: 118e5...5fc

[Anonym bruker]

Har barnet begynt i barnehagen enda? Jeg var også helt ny på et sted uten nettverk. Da barnet begynte i barnehagen engasjerte jeg meg med en gang i FAU og var aktiv på mammatreff osv. Jeg var åpen fra dag en at jeg ikke kjente noen, og ønsket å bli en del av det lokale engasjementet. I dag, 3 år etter, er jeg fortsatt i FAU og kjenner «alle». Møter kjentfolk på butikken nesten hver gang, og møter også andre på privaten.

hvordan er barselgruppe? Jeg var også aktiv der.

Barn kan gi deg en vei inn i nye nettverk, så bruk den for alt det er verdt.

Anonymkode: 3a57f...244

[Anonym bruker]

Hvorfor bo på hans hjemplass om han er yrkesmilitær? Tenker du å flytte rundt med han? Det er jo viktigst at du trives der dere bor, han er jo aldri hjemme. Flytt dit du vil være, så får han komme dit når han har fri.

Anonymkode: 737c5...693

[Anonym bruker]

Her løsnet det veldig da eldste begynte i barnehage, da møtte jeg andre foreldre og med litt innsats fikk jeg et fint nettverk der etterhvert. 

Så mitt råd er å gi det litt tid, og la barnet være en døråpner. 

Anonymkode: e4812...5c0

[Anonym bruker]

Jeg synes at enten så får typen ruske litt tak i sin familie og be de skjerpe seg ellers så bør han være med på at dere flytter dit du kommer fra. Han kan jo fortsatt reise å se sitt andre barn. 

Det å gå så mye alene som du tydeligvis gjør nå er ikke sunt.

Selv om han er yrkesmillitær så kunne du ikke forutse at du skulle bli isolert på hans hjemsted. Om du jobber så ta ut det du har av ferie, pakk alt til deg og barnet og reis til din familie. Virker det uholdbart å flytte tilbake ja så gjør du ikke det. 

Så lenge han er så mye borte så burde det vært hans ansvar også å se til at du har det bra på hans hjemsted. 

Anonymkode: f9d8f...e65

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor bo på hans hjemplass om han er yrkesmilitær? Tenker du å flytte rundt med han? Det er jo viktigst at du trives der dere bor, han er jo aldri hjemme. Flytt dit du vil være, så får han komme dit når han har fri.

Anonymkode: 737c5...693

Las du hovedinnlegget? Han har ett barn fra før som bor der de bor nå. 

Anonymkode: d9934...fdb

[Nyttårs barn]

Mange som ikke klarer å lese HI her. Typen er yrkesmilitær men skal ut av forsvaret neste år, han har et barn på hjemstedet.

Jeg tror også at dette vil løsne over tid og når barnet starter i barnehage. Kanskje du kan finne andre med barn på nettforum, slik fikk jeg den ene barselgruppen min.

Et alternativ er selvsagt å bare flytte hjem så får kjæresten din velge hva han gjør.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Mange som ikke klarer å lese HI her. Typen er yrkesmilitær men skal ut av forsvaret neste år, han har et barn på hjemstedet.

Jeg tror også at dette vil løsne over tid og når barnet starter i barnehage. Kanskje du kan finne andre med barn på nettforum, slik fikk jeg den ene barselgruppen min.

Et alternativ er selvsagt å bare flytte hjem så får kjæresten din velge hva han gjør.

Vel om du leser så ser du også at barnet går i barnehage, men det har tydeligvis ikke hjulpet noe. 

Prøv å leve en måned uten å kunne møte noen så forstår du hvor tungt det kan være. 

Anonymkode: f9d8f...e65

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel om du leser så ser du også at barnet går i barnehage, men det har tydeligvis ikke hjulpet noe. 

Prøv å leve en måned uten å kunne møte noen så forstår du hvor tungt det kan være. 

Anonymkode: f9d8f...e65

Barnet ble født tidligere i år. Hi har prøvd å bli kjent med andre ved å delta på mange barnearrangement. Barnet går ikke i barnehage så det er du som må lese bedre!

Anonymkode: 8283e...e38

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes at enten så får typen ruske litt tak i sin familie og be de skjerpe seg ellers så bør han være med på at dere flytter dit du kommer fra. Han kan jo fortsatt reise å se sitt andre barn. 

Det å gå så mye alene som du tydeligvis gjør nå er ikke sunt.

Selv om han er yrkesmillitær så kunne du ikke forutse at du skulle bli isolert på hans hjemsted. Om du jobber så ta ut det du har av ferie, pakk alt til deg og barnet og reis til din familie. Virker det uholdbart å flytte tilbake ja så gjør du ikke det. 

Så lenge han er så mye borte så burde det vært hans ansvar også å se til at du har det bra på hans hjemsted. 

Anonymkode: f9d8f...e65

Hadde du bare flyttet vekk fra barnet ditt så enkelt? Æsj 🤮

Anonymkode: 3a57f...244

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde du bare flyttet vekk fra barnet ditt så enkelt? Æsj 🤮

Anonymkode: 3a57f...244

Nei, jeg hadde flyttet med barnet mitt. Faren kan uansett ikke ta med barnet på jobb. 

Når faren ikke har bedt familien om å skjerpe seg så må han nesten tåle det. 

Anonymkode: f9d8f...e65

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet han har fra før? Ble du sammen med han mens han var gift/samboer?

Anonymkode: 80135...b0b

[Anonym bruker]

Hvor bor dere? Mamma til 3 her og jeg har alltid plass til flere venninner:)

Anonymkode: cb29c...3be

[prebs]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor bor dere? Mamma til 3 her og jeg har alltid plass til flere venninner:)

Anonymkode: cb29c...3be

Heia deg! Slike mennesker gjør samfunnet bedre!