Gravid - hva nå?

[Anonym bruker]

Dette var ikke planlagt. 

Mannen og jeg har bare vært sammen et par måneder. Og jeg fant ut at jeg er seks uker på vei... På prevensjon...

Han vil ikke beholde. Jeg er enig i at det ikke er de beste forutsetningene, men så var det disse motstridende følelsene da... Vi er i midten av tredveårene begge to. Jeg har en tenåring fra før, han har ingen. Jeg tviler ikke på at barnet ville fått det fint, men orker man å begynne på runde nr to nå? Når ikke en gang «faren» vil? Økonomisk og praktisk ligger alt til rette. Uavhengig av mannen. 

Jeg gråter når jeg ser gravidmager og babyer på TV. Hormonene er i helspenn. Jeg er kvalm, kroppen har forandret seg, jeg tisser hele tiden. Det virker så utrolig fjernt å skulle fjerne noe som allerede føles så veldig i hele meg. Samtidig som jeg ikke vet om jeg er klar for dette. Men jeg vet jo fra tidligere at man blir klar.

HVORDAN tar man en beslutning som dette...? Noen som har stått i samme situasjon? 

Anonymkode: c6cfd...f16

[Lille krøll]

Har ikke stått der selv men høres ut

som du trenger å snakke med noen. Fastlegen?

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette var ikke planlagt. 

Mannen og jeg har bare vært sammen et par måneder. Og jeg fant ut at jeg er seks uker på vei... På prevensjon...

Han vil ikke beholde. Jeg er enig i at det ikke er de beste forutsetningene, men så var det disse motstridende følelsene da... Vi er i midten av tredveårene begge to. Jeg har en tenåring fra før, han har ingen. Jeg tviler ikke på at barnet ville fått det fint, men orker man å begynne på runde nr to nå? Når ikke en gang «faren» vil? Økonomisk og praktisk ligger alt til rette. Uavhengig av mannen. 

Jeg gråter når jeg ser gravidmager og babyer på TV. Hormonene er i helspenn. Jeg er kvalm, kroppen har forandret seg, jeg tisser hele tiden. Det virker så utrolig fjernt å skulle fjerne noe som allerede føles så veldig i hele meg. Samtidig som jeg ikke vet om jeg er klar for dette. Men jeg vet jo fra tidligere at man blir klar.

HVORDAN tar man en beslutning som dette...? Noen som har stått i samme situasjon? 

Anonymkode: c6cfd...f16

Amathea 💜

Anonymkode: c0ec4...9d2

[Anonym bruker]

 

Kjæresten eller mannen ? 

I mine øyne- Mannen = ektemann, altså dere er gift ?

 

syns synd på deg,♥️ virker som du vil, og klarer å ha barnet. Men kjæresten din vil ikke. 🥺 

du kan jo velge, velger du barnet har du barnet for alltid. Mye mulig du må velge kjæresten eller barnet, men velger du barnet har du jo barnet for alltid og sannsynlig kanskje han også ? .. seks uker, da er det veldig nytt for dere, du / dere har visst det kanskje i maks to uker. Kan hende det går seg til for barnets far etterhvert, men du kjenner han kanskje ikke så godt til å vite det enda. 

Jeg syns du skal gjøre som DU ønsker og ikke hva han du har hatt et forhold til i to mnd mener. For det virker som du vil beholde barnet ♥️ Ta en snakk med barnets far og føl hjertet ditt ! 

 

Lykke til og oppdater oss gjerne 🙏🏼💕

Anonymkode: 8d358...98a

[Anonym bruker]

Har ikke vært i samme situasjon, men venninna mi var. Bare at med henne var det ikke bare at faren ikke ville beholde og at hun hadde tre fra før, hun hadde heller ikke god økonomi eller fast jobb. Alle rundt henne sa hun burde fjerne det, men hun klarte ikke, siden hun hadde tatt abort før og strevde veldig følelsesmessig etter det. Og i dag er hun SÅ glad for at hun valgte å beholde! Det ble ikke bare lett, men hun har klart seg kjempebra😊 

Jeg ville tenkt på om det var mest sannsynlig at jeg ville angre på valget mitt om jeg beholdt eller fjernet, og man angrer jo aldri på et barn..men det er bare sånn jeg ville tenkt😊

Masse lykke til med valget du står ovenfor💕

Anonymkode: 5bcd7...b1f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Amathea 💜

Anonymkode: c0ec4...9d2

Er ikke det for ungdommer? Hun er i midten av 30-årne..

Anonymkode: 1d8c3...37a

[Anonym bruker]

Hva slags prevensjon har du brukt?

Anonymkode: 1d8c3...37a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke det for ungdommer? Hun er i midten av 30-årne..

Anonymkode: 1d8c3...37a

https://www.amathea.no/om-amathea

Hvor står aldersgrensen? 

Anonymkode: c0ec4...9d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde beholdt❤ Jeg har både plass, tid og økonomi til nok et barn. 

Anonymkode: 9d030...1d7

[Anonym bruker]

Er det virkelig noen som angrer på at de beholdt i ettertid? At mange angrer eller har vonde følelser i ettertid derimot...

Jeg ville beholdt, uten tvil. Han vil aldri ha barn eller er det bare «for tidlig»? 

Anonymkode: bd6ab...778

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

https://www.amathea.no/om-amathea

Hvor står aldersgrensen? 

Anonymkode: c0ec4...9d2

Har jeg sagt at de har en aldersgrense? Jeg spurte deg bare om ikke det er et tilbud til ungdommer.

Anonymkode: 1d8c3...37a

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

https://www.amathea.no/om-amathea

Hvor står aldersgrensen? 

Anonymkode: c0ec4...9d2

 

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har jeg sagt at de har en aldersgrense? Jeg spurte deg bare om ikke det er et tilbud til ungdommer.

Anonymkode: 1d8c3...37a

Hvordan kan du tro det når det ikke står noe om aldersgrense?

Anonymkode: c0ec4...9d2

[Anonym bruker]

Dette forstår jeg er vanskelig, men syns flere faktorer skal tas med enn om du kan eller ikke kan beholde. Vil kjæresten din ha barn noen gang? Vil han virkelig ikke bli far noensinne, eller mener han «bare» det er for tidlig? Er det det første ville jeg tenkt meg grundig om før jeg tok et valg om å beholde. Ja, man er to som har sex, men dette er vel gjerne noe man prater om ganske tidlig i et forhold? Er det det siste, og du føler veldig sterkt at dette kan du klare, ville jeg beholdt.

Ingen kan tvinge deg til det ene eller det andre, heldigvis, men dere er også to personer som vil bli foreldre om du beholder. Snakk ordentlig med kjæresten din, selvom det nok er vanskelig om han er helt «vrang» på dette. 

Anbefaler deg også som andre å snakke med en tredjepart om dette, det være seg amathea, fastlege, fvk eller terapeut.

Ønsker deg all lykke til, og håper du lander på et valg som gir deg mest mulig ro.

Anonymkode: 1c2d1...b57

[Anonym bruker]

On 7/6/2019 at 2:51 AM, Anonym bruker said:

Dette var ikke planlagt. 

Mannen og jeg har bare vært sammen et par måneder. Og jeg fant ut at jeg er seks uker på vei... På prevensjon...

Han vil ikke beholde. Jeg er enig i at det ikke er de beste forutsetningene, men så var det disse motstridende følelsene da... Vi er i midten av tredveårene begge to. Jeg har en tenåring fra før, han har ingen. Jeg tviler ikke på at barnet ville fått det fint, men orker man å begynne på runde nr to nå? Når ikke en gang «faren» vil? Økonomisk og praktisk ligger alt til rette. Uavhengig av mannen. 

Jeg gråter når jeg ser gravidmager og babyer på TV. Hormonene er i helspenn. Jeg er kvalm, kroppen har forandret seg, jeg tisser hele tiden. Det virker så utrolig fjernt å skulle fjerne noe som allerede føles så veldig i hele meg. Samtidig som jeg ikke vet om jeg er klar for dette. Men jeg vet jo fra tidligere at man blir klar.

HVORDAN tar man en beslutning som dette...? Noen som har stått i samme situasjon? 

Anonymkode: c6cfd...f16

Dette er din kropp, så dette bestemmer du alene.

Vil han ikke ha barn , må du avgjøre om du vil bli eller ei

Anonymkode: 7822c...2c4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Hvordan kan du tro det når det ikke står noe om aldersgrense?

Anonymkode: c0ec4...9d2

Jeg har vært der, var i midten av 30 årene og gravid med nr 4. De hjelper alle! 

Anonymkode: d1b1f...f00

[Anonym bruker]

Personlig, hadde jeg tatt abort. 

Jeg hadde ikke ønsket å sette et barn til verden under slike forutsetninger, hvor man ikke har vært sammen i mer enn 6 mnd, og hvor barnets far faktisk ikke ønsker barnet. Sannsynligheten for at dere går fra hverandre er ekstremt stor. Det blir et helt liv, med: 

-Hvem skal ha barnet denne julen? Påske/Vinterferie/Hvordan deler vi sommeren?

- Samværsavtaler 

-Familievernkontor

-Avtaler om barnebidrag

-Krangler om avtaler som blir brutt, nye kjærester, stebarn og nye søsken, osv

- Alenemor, og med en far som ikke stiller opp fordi han faktisk ikke ønsket barnet. 

-Et barn som vokser opp uten en far som er optimal

Jeg hadde ikke gjort det. 

Anonymkode: 8a94d...690

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg tok abort. Det var det eneste fornuftige. Jeg har aldri angret på det. 

Jeg unner ikke et barn å vokse opp og lure på hvorfor faren ikke vil ha noe med det å gjøre. Jeg hadde det sånn selv og tro meg, vi trenger ikke flere psykisk syke barn/ungdommer. Jeg skjønner at det er din kropp og ditt valg, men valget må tas basert på hvordan barnet vil få det, ikke om du ønsker barn.

Anonymkode: 4ad4b...885

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke beholdt i denne situasjonen. Du kjenner jo ikke mannen, og han ønsker heller ikke beholde. Ville finnet noen å snakke med som andre nevner. Fastlege eller amathea. Hvis du virkelig ønsker å beholde kan særlig sistnevnte veilede og komme med råd dersom du ønsker dette.

lykke til.

Anonymkode: 305a6...10a