Hvis du fikk vite at en du kjenner

[Anonym bruker]

Hadde blitt misbrukt seksuelt. Hvordan ville du reagert på det og hva ville du tenkt og følt om den personen da? Ville det ha forandret på noe i forholdet ditt til personen?

Anonymkode: 3231b...a90

[Anonym bruker]

Alle kjenner noen som har blitt seksuelt misbrukt, er det ikke 1 av 10 eller noe sånt som har opplevd det? 

Så i en klasse på vgs eller høyskole vil det jo garantert være noen. 

Jeg er en av fire søstre, og to av oss har opplevd seksuelt misbruk. Ene søsteren min i barnehagen og andre søsteren min av en nabo. 

Så jeg tenker at jeg er heldig som aldri har opplevd det, og jeg har masse medfølelse med de som har opplevd det. 

Forholdet til personen ville ikke endret seg for min del, annet enn at jeg kanskje ville hatt litt mer forståelse for noen at noen ting er vanskelig. 

Anonymkode: ae39a...b12

[soleia]

Dei gongene eg har opplevd det, så har eg blitt veldig lei meg på personen sine vegne, men det har ikkje endra på korleis eg omgår vedkommande.  Tek aldri opp temaet med dei sjølv, men kan snakke om det dersom den andre tek det opp. 

[Anonym bruker]

Det ville ikke forandret noe. Men jeg ville nok ha forstått mer av hvorfor personen reagerer som den gjør i enkelte situasjoner. Av egen erfaring, så vet jeg at man ikke alltid reagerer rasjonelt og at man kan reagere på ting som andre ikke automatisk kobler til det, det kan være lyder, bevegelser, ord, stemninger osv.

Anonymkode: c3ff3...e41

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alle kjenner noen som har blitt seksuelt misbrukt, er det ikke 1 av 10 eller noe sånt som har opplevd det? 

Så i en klasse på vgs eller høyskole vil det jo garantert være noen. 

Jeg er en av fire søstre, og to av oss har opplevd seksuelt misbruk. Ene søsteren min i barnehagen og andre søsteren min av en nabo. 

Så jeg tenker at jeg er heldig som aldri har opplevd det, og jeg har masse medfølelse med de som har opplevd det. 

Forholdet til personen ville ikke endret seg for min del, annet enn at jeg kanskje ville hatt litt mer forståelse for noen at noen ting er vanskelig. 

Anonymkode: ae39a...b12

Da vi hadde besøk av noen fra incest senteret i barnehagen, sa de at 1 av 5 ble misbrukt 😮

Anonymkode: 7bb3c...cef

[Anonym bruker]

Hi, jeg har opplevd flere ganger å få høre at noen jeg kjenner er blitt misbrukt seksuelt. Det endrer ikke hvordan jeg ser på personen eller hva jeg føler for personen. Eller, det stemmer ikke helt. Når jeg har fått vite det av personen selv har jeg følt ydmykhet, at personen har nok tillit til meg til å fortelle om det som har skjedd. Noen ganger kan jeg forstå mer av den personens reaksjoner, hvorfor den er som den er. Jeg kan forstå den personen mer, føler jeg. Og uten unntak har jeg etterhvert tenkt at jeg er imponert over hvor godt personen har greid seg, tross det som har skjedd. Noen av dem har slitt mye med det, noen litt mindre, noen har i årevis fortrengt det før det kom opp. Noen har fortalt meg rett ut, andre har fortalt meg indirekte og ikke greid å sette særlig ord på det, men likevel ønsket at jeg skulle vite.

Det som i hvert fall er helt sikkert er at jeg aldri noengang har tenkt at en person som har fortalt meg noe slikt er mindre verdt, eller ikke like god som før. Heller tvert imot. For det å fortelle krever mot, det krever tillit, og jeg tenker at det er godt at personen ikke lenger skammer seg over det den er blitt utsatt for (for det har flere gjort tidligere), at de forstår at det ikke var deres skyld. Jeg tenker at det krever styrke av den som er blitt utsatt for slike overgrep å fortelle om det. Så om jeg endrer min tenkemåte eller følelser for denne personen, så er det utelukkende i positiv retning. Jeg kan også føle medfølelse. Og jeg kan kjenne på urettferdigheten i at den personen så ufortjent er utsatt for noe slikt.

Til tross for at jeg nå har skrevet ganske mye så endrer det ikke noe på hvordan jeg omgås personen eller hva jeg ellers tenker om personen. Det er jo gjerne personer jeg har hatt et godt forhold til fra før, og det har jeg hatt fordi personen er den den er. Og selv om jeg tidligere ikke visste, så var jo dette noe som var i personen selv om jeg ikke visste. Jeg hadde et forhold/vennskap til personen fordi den var den den var tidligere, på godt og vondt, og det å vite endrer for min del ikke på hvordan vi omgås. Jeg har aldri noengang tenkt negativt om en person som er blitt utsatt for misbruk!

Hvis dette er noe som gjelder deg, HI, ikke vær redd for å fortelle det til en person som står deg nær og som du stoler helt på. Ikke stol på hvem som helst, ikke alle trenger å vite, men fortell det til noen du stoler fullt og helt på.

Anonymkode: 827e9...67d

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, jeg har opplevd flere ganger å få høre at noen jeg kjenner er blitt misbrukt seksuelt. Det endrer ikke hvordan jeg ser på personen eller hva jeg føler for personen. Eller, det stemmer ikke helt. Når jeg har fått vite det av personen selv har jeg følt ydmykhet, at personen har nok tillit til meg til å fortelle om det som har skjedd. Noen ganger kan jeg forstå mer av den personens reaksjoner, hvorfor den er som den er. Jeg kan forstå den personen mer, føler jeg. Og uten unntak har jeg etterhvert tenkt at jeg er imponert over hvor godt personen har greid seg, tross det som har skjedd. Noen av dem har slitt mye med det, noen litt mindre, noen har i årevis fortrengt det før det kom opp. Noen har fortalt meg rett ut, andre har fortalt meg indirekte og ikke greid å sette særlig ord på det, men likevel ønsket at jeg skulle vite.

Det som i hvert fall er helt sikkert er at jeg aldri noengang har tenkt at en person som har fortalt meg noe slikt er mindre verdt, eller ikke like god som før. Heller tvert imot. For det å fortelle krever mot, det krever tillit, og jeg tenker at det er godt at personen ikke lenger skammer seg over det den er blitt utsatt for (for det har flere gjort tidligere), at de forstår at det ikke var deres skyld. Jeg tenker at det krever styrke av den som er blitt utsatt for slike overgrep å fortelle om det. Så om jeg endrer min tenkemåte eller følelser for denne personen, så er det utelukkende i positiv retning. Jeg kan også føle medfølelse. Og jeg kan kjenne på urettferdigheten i at den personen så ufortjent er utsatt for noe slikt.

Til tross for at jeg nå har skrevet ganske mye så endrer det ikke noe på hvordan jeg omgås personen eller hva jeg ellers tenker om personen. Det er jo gjerne personer jeg har hatt et godt forhold til fra før, og det har jeg hatt fordi personen er den den er. Og selv om jeg tidligere ikke visste, så var jo dette noe som var i personen selv om jeg ikke visste. Jeg hadde et forhold/vennskap til personen fordi den var den den var tidligere, på godt og vondt, og det å vite endrer for min del ikke på hvordan vi omgås. Jeg har aldri noengang tenkt negativt om en person som er blitt utsatt for misbruk!

Hvis dette er noe som gjelder deg, HI, ikke vær redd for å fortelle det til en person som står deg nær og som du stoler helt på. Ikke stol på hvem som helst, ikke alle trenger å vite, men fortell det til noen du stoler fullt og helt på.

Anonymkode: 827e9...67d

Tusen takk for et veldig fint og godt svar.

Anonymkode: 3231b...a90

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Hadde blitt misbrukt seksuelt. Hvordan ville du reagert på det og hva ville du tenkt og følt om den personen da? Ville det ha forandret på noe i forholdet ditt til personen?

Anonymkode: 3231b...a90

hadde blitt lei meg, og prøv og støtte personen best mulig

Anonymkode: efbbe...35c

[Anonym bruker]

Da tenker jeg at det finnes altfor mange drittsekker her i verden. Og altfor mange som slipper unna med det. 

I min familie er vi tre søstre, to av oss ble seksuelt misbrukt som barn, av ulike menn. 

Så jeg har lett for å forstå andre som er utsatt for det samme. Jeg har klart å komme over min hendelse og føler derfor at jeg har styrke til å støtte andre som har opplevd noe tilsvarende. 

Anonymkode: 61942...f07

[Gjest Antarctica]

Til HI: for meg ville det ikke gjøre noe utslag for mine tanker om personen.  I min generasjon er det dessverre sånn at jeg omtrent ikke vet om noen som ikke har hatt et metoo-øyeblikk, i alle fall blant kvinnene. Nesten ingen har gått fri for krenkelser i større eller mindre format. 

Endret 1. juli 2019 av Admin
Inlegget er ryddet for sitat og svar til innlegg som er flyttet til annen tråd. Admin

[Anonym bruker]

Hadde ikke endret mitt syn på noen måte. Hadde heller ikke forholdt meg annerledes til personen. 

Jeg tenker at vedkommende ikke hadde ønsket det.

Anonymkode: c08d7...8cf

[Toneelise]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde blitt misbrukt seksuelt. Hvordan ville du reagert på det og hva ville du tenkt og følt om den personen da? Ville det ha forandret på noe i forholdet ditt til personen?

Anonymkode: 3231b...a90

Det ville ikke forandret noe som helst i forholdet til personen men jeg ville sagt at hvis den utsatte ville snakke var jeg der for å lytte. Jeg ville sagt at det var grusomt at personen hadde opplevd overgrep og om det var noe hun/han ville fortelle ville jeg aldri fortalt det videre. Jeg ville gitt personen en klem og sagt at jeg var der.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri endret mitt syn eller min oppførsel mot personen. Jeg vet om flere. 

Men jeg sier aldri noe til noen om at jeg selv har opplevd det. Jeg er livredd for «stakkars deg» eller «huff så grusomt, vil du snakke om det» eller kanskje det verste «du må anmelde det!» jeg vil ikke ha sympati, de få gangene jeg har sagt noe er det for å forklare hvorfor menn ikke får ta på meg eller jeg ikke kan klemme, sitte tett inntil eller ha nærkontakt i det hele tatt. Men jeg har alltid fått medlidenhet og det takler jeg like dårlig 

Anonymkode: 0dc19...b3a

[Anonym bruker]

Mitt søskenbarn fortalte om overgrep fra sin barndom for noen måneder siden. Det var et sjokk, og jeg er den eneste som vet. 

Vi er fortsatt verdens beste venner og ingenting har forandret seg oss imellom. Men jeg er ydmyk for at det er jeg som fikk vite. 

Anonymkode: 839db...ad7

[Anonym bruker]

har fått vite det om to av mine venner, endrer ingenting, annet enn at jeg setter pris på ar de føler de kan fortelle meg

Anonymkode: 1dbb1...ffa

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da tenker jeg at det finnes altfor mange drittsekker her i verden. Og altfor mange som slipper unna med det. 

I min familie er vi tre søstre, to av oss ble seksuelt misbrukt som barn, av ulike menn. 

Så jeg har lett for å forstå andre som er utsatt for det samme. Jeg har klart å komme over min hendelse og føler derfor at jeg har styrke til å støtte andre som har opplevd noe tilsvarende. 

Anonymkode: 61942...f07

Men hva tenker du om dette ivoksen alder? Hvorfor ble to av dere søstre utsatt for noe slikt, ble dere ikke passet godt nok på hjemmefra eller var det kun uflaks?

Jeg havnet i en potensiell overgripssituasjon selv som barn på stranda. En voksen mann tok kontakt med min venninne og meg. Han spurte om han kunne sole eg sammem med oss og vi tilbraktedagen med ham. Fikk også høre mye om hvor glad han var i jenter på vår alder. Vi vsr da rundt ti år. Vi vslgte etterhvert å gå hjem, jeg fikk en uklar følelse av at noe ikke var helt ok og sa jeg måtte hjem til middag.

Og i voksen alder har jeg tenkt at om en av oss ikke hadde hatt noe greit forhold til de hjemme så kunne vi ha funnet på å bli med ham, oppmerksomhet fra voksne osv. Han var veldig hyggelig mot oss husker jeg.

Anonymkode: 5685f...a22

[Hjertefru]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva tenker du om dette ivoksen alder? Hvorfor ble to av dere søstre utsatt for noe slikt, ble dere ikke passet godt nok på hjemmefra eller var det kun uflaks?

Jeg havnet i en potensiell overgripssituasjon selv som barn på stranda. En voksen mann tok kontakt med min venninne og meg. Han spurte om han kunne sole eg sammem med oss og vi tilbraktedagen med ham. Fikk også høre mye om hvor glad han var i jenter på vår alder. Vi vsr da rundt ti år. Vi vslgte etterhvert å gå hjem, jeg fikk en uklar følelse av at noe ikke var helt ok og sa jeg måtte hjem til middag.

Og i voksen alder har jeg tenkt at om en av oss ikke hadde hatt noe greit forhold til de hjemme så kunne vi ha funnet på å bli med ham, oppmerksomhet fra voksne osv. Han var veldig hyggelig mot oss husker jeg.

Anonymkode: 5685f...a22

Din historie viser hvor viktig det er å snakke med barna. Husker mamma pratet med meg og forberedte meg på sånne situasjoner. I ditt tilfelle var det en dårlig magefølelse som reddet deg. Det er interessant, jeg sier alltid til jentene mine at hvis en person eller situasjon gir dårlig magefølelse skal de forlate situasjonen, selv om det betyr at de må være uhøflige. I går fikk jeg en liten forklaring på hvorfor jeg sier sånn. Leste noe en evolusjonsbiolog hadde skrevet i forb med #VilleBarePrateLitt. Hun sa at våre formødre måtte navigere seg frem i en verden der menn måtte «scannet» for om de var trygge eller ikke og at vi derfor har utviklet en «radar» på dette.

Til saken: Hadde jeg fått en slik opplysning ville jeg først sett det som en tillitserklæring. Det ville vært nyttig for å forstå personens reaksjoner på spesielle ting. 

Til en viss person i tråden her: Et overgrepsoffer trenger sympati og forståelse, en mann som utsettes for dette er ikke noe mer taper enn et kvinnelig offer. Fra mitt ståsted, i det minste.

[Admin]

Avsporingene er delt ut i ny tråd her:

Admin