Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #1 Skrevet 29. juni 2019 Fra jeg var 8 år og til jeg sluttet å være med barndomsvenninnen min, rundt 13 år, følte jeg meg seksuelt misbrukt av faren hennes. Han kløp meg på rumpa flere ganger mens jeg og dattera hans stod og kastet ball til hverandre. Han skulte alltid på meg, uten å en gang blunke, når kona hans var på kjøkkenet eller på do. Så fort hun kom tilbake snudde han seg. Han kom alltid bort for å gi meg klemmer hvis jeg og han ble alene. En dag da han og kona skulle og og jeg og dattera skulle være alene hjemme, kom han plutselig inn igjen etter at han og kona hadde gått ut i bilen. Dattera var på do og jeg satt alene i stua. Han hadde glemt røyken og kom opp. Da han kom i stua stod han å skulte på meg og sa; du liker å sitte på godstolen min du. Du er så søt at jeg bare må gi deg en klem, kan du reise deg opp? Jeg gjorde som han sa. Reiste meg opp og han begynte å klemme på meg og kysse meg på kinnet og nedover langs halsen. Så kom heldigvis dattera ut av badet og han forsvant. Både kona hans og alle barna er verdens snilleste folk. Jeg turte aldri å si noe til kona. Fortalte dattera en gang at han kløp meg på rumpa mens vi stod å lekte, men hun nektet å tro på det og sa at han må ha bommet da han skulle klype meg på ryggen. Etter det turte jeg ikke å fortelle henne resten. Han er død nå og jeg sluttet å være hos de da jeg var ca 13 år. Klarer likevel ikke helt å glemme det. Det var så forferdelig ubehagelig. Vil du mene at det er seksuelt misbruk? Eller hva er det? Ville du gjort noe med det nå mange år etter, eller ville du latt det ligge? Anonymkode: 815c7...ee6
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #2 Skrevet 29. juni 2019 Seksuelt misbruk blir kanskje litt feil ord, men seksuell trakkasering, eller kanskje går dette for det samme. Ja, vil si at det er galt. Når du ikke klarer å legge dette bak deg, mange år etter, og også etter at mannen er død, så bør du nok gå til en psykolog, terapaut eller noe å få snakket om det, og får det bearbeidet. Tror ikke det blir bedre av at du lar det ligge. Anonymkode: 529cd...b3d
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #3 Skrevet 29. juni 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Seksuelt misbruk blir kanskje litt feil ord, men seksuell trakkasering, eller kanskje går dette for det samme. Ja, vil si at det er galt. Når du ikke klarer å legge dette bak deg, mange år etter, og også etter at mannen er død, så bør du nok gå til en psykolog, terapaut eller noe å få snakket om det, og får det bearbeidet. Tror ikke det blir bedre av at du lar det ligge. Anonymkode: 529cd...b3d Men er det seksuell trakassering når jeg var et barn og han en voksen? Det skal også sies at kona hans var barn da de ble kjærester og han var voksen. Jeg kan med 100% sikkerhet si at han var pedofil. Anonymkode: 815c7...ee6
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #4 Skrevet 29. juni 2019 Det er flere år siden og han er død. La det ligge, ærlig talt altså. Anonymkode: 58242...6da
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #5 Skrevet 29. juni 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men er det seksuell trakassering når jeg var et barn og han en voksen? Det skal også sies at kona hans var barn da de ble kjærester og han var voksen. Jeg kan med 100% sikkerhet si at han var pedofil. Anonymkode: 815c7...ee6 men altså du, hvis du skal ta det opp nå, hvem skal du si det til? Konen? Anonymkode: 58242...6da
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #6 Skrevet 29. juni 2019 Det var ekkelt, ubehagelig og over streken! Ikke grei oppførsel. Men nå er mannen død og kan aldri mer skade noen, heldigvis. Du har ingen skyld i det, og kan med god samvittighet legge det bak deg. Anonymkode: 9ed08...62e
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #7 Skrevet 29. juni 2019 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: men altså du, hvis du skal ta det opp nå, hvem skal du si det til? Konen? Anonymkode: 58242...6da Nei, jeg vil jo egentlig ikke det. Samtidig synes jeg hun bør få vite det pga fortiden hans. Han hadde veldig stor familie i utlandet, men hadde ikke kontakt med noen av dem. Han kom til Norge helt alene. Så lenge han bodde her, i veldig mange år, reiste han aldri til hjemlandet eller fikk besøk av en eneste sjel av familien. Da vi som barn spurte om han kunne snakke litt av språket der han var fra, ble han tydelig irritert og nektet. Han sa alltid at han er norsk. Det kan være mange grunner til at han av så mange søsken og så stor familie ikke hadde kontakt med en eneste sjel, men det er likevel meget spesielt. Så jeg mistenker jo faktisk at han har forgrepet seg på noe barn i familien og rømt. Han var pedofil. Tenker at hvis kona har visst historien og støttet han i at det ikke skjedde, så hadde hun ihvertfall fått det bekreftet. Anonymkode: 815c7...ee6
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #8 Skrevet 29. juni 2019 Synes det er ganske grusomt av deg hvis du sier dette til kona. Mannen er død, la det fare, eller ta det opp med en psykolog hvis du sliter. Anonymkode: 727de...34f
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #9 Skrevet 29. juni 2019 Tror mange voksne ikke klarer å se hvor ille dette er fordi de ser det fra sitt voksne ståsted. Derfor får du mange idiot-kommentarer. For et barn kan jeg forstå at dette er ganske fælt. Ikke bare fordi han klyper og klemmer, men fordi han krysser en grense, og han gjør det på en måte som påfører barnet skam og skyldfølelse. Maktforholdet er skjevt og barnet klarer ikke komme forbi skammen og si ifra om hva som skjer. Hva definisjonen på dette er spiller ikke så stor rolle. Han misbrukte sin posisjon og sin makt og han gjorde stor urett overfor deg. Jeg vet ikke hvor langt tilbake i tid dette ligger, men hvis du trenger hjelp til å bearbeide det spør du legen din om hjelp. Om du bør si det til noen i familien hans vet jeg ikke. Men det kan jo hende han har gjort urett mot flere barn og at det er flere som går rundt og bærer på vonde minner. Anonymkode: 66c6b...924
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #10 Skrevet 29. juni 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Tror mange voksne ikke klarer å se hvor ille dette er fordi de ser det fra sitt voksne ståsted. Derfor får du mange idiot-kommentarer. For et barn kan jeg forstå at dette er ganske fælt. Ikke bare fordi han klyper og klemmer, men fordi han krysser en grense, og han gjør det på en måte som påfører barnet skam og skyldfølelse. Maktforholdet er skjevt og barnet klarer ikke komme forbi skammen og si ifra om hva som skjer. Hva definisjonen på dette er spiller ikke så stor rolle. Han misbrukte sin posisjon og sin makt og han gjorde stor urett overfor deg. Jeg vet ikke hvor langt tilbake i tid dette ligger, men hvis du trenger hjelp til å bearbeide det spør du legen din om hjelp. Om du bør si det til noen i familien hans vet jeg ikke. Men det kan jo hende han har gjort urett mot flere barn og at det er flere som går rundt og bærer på vonde minner. Anonymkode: 66c6b...924 Takk❤️ Jeg er 28 år nå. Han holdt på slik fra jeg var 8-13 ca. Anonymkode: 815c7...ee6
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2019 #11 Skrevet 29. juni 2019 Kjære deg. Klart dette er seksuelt misbruk! Hva som er det, er det du som barn som avgjør, ikke den voksne. Føler du det slik, er det slik for deg. Punktum. Det han gjorde var heller ikke greit fra en objektiv synsvinkel. Når du tenker på det så lenge etter, har det virkelig satt dype spor. Så leit at du har måttet oppleve dette❤️ Jeg ville ha snakket med noen (profesjonelle) før jeg evt tok dette opp med noen i familien hans. Klart du kan gjøre det uansett, men det kan sikkert være fint å lufte tankene med noen som har litt erfaring når det kommer til dette. Fastlegen kan være en fin start! Sender deg en god klem og et❤️ til! Anonymkode: 0aa67...be6
Toneelise Skrevet 30. juni 2019 #12 Skrevet 30. juni 2019 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Fra jeg var 8 år og til jeg sluttet å være med barndomsvenninnen min, rundt 13 år, følte jeg meg seksuelt misbrukt av faren hennes. Han kløp meg på rumpa flere ganger mens jeg og dattera hans stod og kastet ball til hverandre. Han skulte alltid på meg, uten å en gang blunke, når kona hans var på kjøkkenet eller på do. Så fort hun kom tilbake snudde han seg. Han kom alltid bort for å gi meg klemmer hvis jeg og han ble alene. En dag da han og kona skulle og og jeg og dattera skulle være alene hjemme, kom han plutselig inn igjen etter at han og kona hadde gått ut i bilen. Dattera var på do og jeg satt alene i stua. Han hadde glemt røyken og kom opp. Da han kom i stua stod han å skulte på meg og sa; du liker å sitte på godstolen min du. Du er så søt at jeg bare må gi deg en klem, kan du reise deg opp? Jeg gjorde som han sa. Reiste meg opp og han begynte å klemme på meg og kysse meg på kinnet og nedover langs halsen. Så kom heldigvis dattera ut av badet og han forsvant. Både kona hans og alle barna er verdens snilleste folk. Jeg turte aldri å si noe til kona. Fortalte dattera en gang at han kløp meg på rumpa mens vi stod å lekte, men hun nektet å tro på det og sa at han må ha bommet da han skulle klype meg på ryggen. Etter det turte jeg ikke å fortelle henne resten. Han er død nå og jeg sluttet å være hos de da jeg var ca 13 år. Klarer likevel ikke helt å glemme det. Det var så forferdelig ubehagelig. Vil du mene at det er seksuelt misbruk? Eller hva er det? Ville du gjort noe med det nå mange år etter, eller ville du latt det ligge? Anonymkode: 815c7...ee6 Ikke si noe. Mannen er død så hvorfor skal du såre familien hans som sikkert var glad i han . De kan ikke noe for at han var slik. Hvorfor skal du gjøre det verre for dem ? De er uskyldige i dette. Hvis du sliter med dette så skaff deg hjelp fra psykolog og ikke la det gå ut over familien hans. Det gagner ingen å være stygg mot dem. De trenger ikke å vite det. Han er død og kan ikke skade andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå