Hvorfor skal jeg svare på meldingen?

[Anonym bruker]

I februar 2018 ble det slutt mellom meg og eksen, det hadde hanglet i flere måneder, helt siden han ble sint under en diskusjon, hevet hånda og sa at han skulle slå meg. Etter det, tok jeg en beslutning om å gjøre det slutt, men det tok meg nye seks måneder. Han var aldri voldelig bortsett fra den ene gangen, men jeg merket at han hadde issues som gikk dypt.

Ok, jeg gjorde det slutt og hørte aldri noe mer. Før her om dagen på bursdagen min, da tikket det inn en hilsen for å gratulere, bare det, ikke noe annet. Et og et halvt år uten news.

Jeg orker ikke svare, men innrømmer at jeg føler meg noe slem/uhøflig. Traff en venninne senere på dagen, og fortalte dette. Hun mente at jeg burde svare av ren høflighet, bare et "takk" og ingenting mer.....men magefølelsen min sier meg at det beste er å ignorere. Av den enkle grunnen at hvis han virker hadde noe han ønsket å si, så kunne han skriv noe mer enn bare det. Jeg ser ikke en eneste grunn til at vi skal ta opp kontakten, og selv om han er en hyggelig mann med mange positive sider, så klarte han faktisk ikke å styre temperamentet sitt og var ganske nærme å fike til meg. 

I det min venninne sa dette så slo det meg at hun (og mange andre kvinner) har altfor lett til å skyve på sine grenser, å akseptere oppførsel som ikke er grei, bare for å være høflig/snill/ikke bitch osv. Spesielt det siste. For det er vel det vi blir dømt som dersom vi tar standpunkt og sier nei tydelig og klart. 

Jeg kunne selvfølgelig svart min eks med et "Vennlig ikke kontakt meg mer, vi har ikke noe mer vi skulle sagt til hverandre" i god amerikansk filmstil, men jeg droppet det. Jeg har ikke plikt til noe som helst.

Gjør det meg til en bitch at jeg begynner i en alder av 41 og bli ganske klar på mine egne grenser, og har sluttet å gjøre ting av ren høflighet, så får det bare være. 

Hva synes dere om dette? Er det innafor?

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

Hjelpes. 

41 år, sa du? Virkelig?

Anonymkode: 88bee...f6f

[sug lut]

Stillhet er fint.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hjelpes. 

41 år, sa du? Virkelig?

Anonymkode: 88bee...f6f

Oj, beklager at jeg ikke er voksen nok for deg, jeg glemte helt at man ikke har lov til å være usikker etter fylte 30. My bad, bare ignorer dette innlegget du så går det bra 

Interessant i seg selv da, hvordan man hele tiden blir dømt som umoden, bitch, redd, barnslig, fake osv. Er det ikke plass for usikkerhet når man er voksen? Er det ikke lov til å gjøre feil etter en viss alder? Er det teit at man blir mishandlet (viser IKKE til meg) etter fylte 28? For en verden av høye hester vi lever i!!

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Stillhet er fint.

Tenkte det jeg også. Takk.

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Å være høflig tolkes altfor ofte som en invitasjon til mer kontakt.

Radiostillhet eller en kontant NEI er det beste 

Anonymkode: c647e...7df

[Anonym bruker]

Når han betyr så lite for deg at du ikke ønsker/gidder svare, så er det slik det er. Da er det mer uhøflig/urederlig å svare og kanskje gi han et annet inntrykk av situasjonen enn det du ønsker.

Anonymkode: e925f...7a9

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oj, beklager at jeg ikke er voksen nok for deg, jeg glemte helt at man ikke har lov til å være usikker etter fylte 30. My bad, bare ignorer dette innlegget du så går det bra 

Interessant i seg selv da, hvordan man hele tiden blir dømt som umoden, bitch, redd, barnslig, fake osv. Er det ikke plass for usikkerhet når man er voksen? Er det ikke lov til å gjøre feil etter en viss alder? Er det teit at man blir mishandlet (viser IKKE til meg) etter fylte 28? For en verden av høye hester vi lever i!!

Anonymkode: adbce...d12

Blir du mishandlet? Det fikk jeg ikke med meg. 

Jeg reagerte på at dette er en stor sak for en godt voksen dame, ja. Man kan selvsagt føle på usikkerheten uansett alder, men dette er da virkelig ikke viktig i noen skala? 

Vil du ikke ha kontakt er du stille. Helt greit og realt det. Du skylder han ingenting. 

Anonymkode: 88bee...f6f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir du mishandlet? Det fikk jeg ikke med meg. 

Jeg reagerte på at dette er en stor sak for en godt voksen dame, ja. Man kan selvsagt føle på usikkerheten uansett alder, men dette er da virkelig ikke viktig i noen skala? 

Vil du ikke ha kontakt er du stille. Helt greit og realt det. Du skylder han ingenting. 

Anonymkode: 88bee...f6f

Du leser innlegget tydelig like godt som du lurer av deg bedrevitenhet. 

Nei, jeg ble ikke mishandlet (synes jeg skrev at jeg ikke viser til meg), men grunnet til at jeg ikke svarer han var at han faktisk holdt på å slå meg en gang. Er det mishandling? Ja, på en måte er det vel det. Jeg ble redd han etter det og turte ikke gjøre det slutt for fort, i frykt for at han skulle bli sint igjen.

Og igjen, ikke noen stor sak for meg dette her, men jeg ønsket å diskutere dette litt. Hvorfor føler man som kvinne at man bør være sånn og sånn, være hyggelig og ordentlig og helst glatte over ting? Det var vel egentlig det som var essensen i denne lille hendelsen, min venninnes kommentar fikk meg til å stusse. At mange kvinner føler at de må akseptere og ikke være vanskelige, kun fordi de da blir sett på som et eller annet "ikke kvinnelig". 

Den diskusjonen synes jeg er veldig interessant. Og den ubetydelige meldingen i går fikk meg til å tenker over, hvorfor vi faktisk blir usikre (ikke du da) på sånne ting, og tror vi bør eller må respondere på ett vis.

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

Helt enig. Det er ingen grunn til å svare av høflighet, når man faktisk ikke har noen interesse av å inngå i en relasjon med vedkommende, spesielt med tanke på historien deres.

Anonymkode: 3e4b2...31e

[TinaK 1990]

Ikke svar!

[Anonym bruker]

Ikke svar.

Jeg har vært i samme situasjon, litt verre (jeg prøver ikke å bagatellisere din situasjon), og her fikk jeg beskjed av psykologen til å kutte all kontakt. Svarer du, så opprettholder du kontakten, og vil derfor gi han en grunn til å sende enda en beskjed. Og håpe på svar. Du svarte jo sist gang? Hvis du ikke svarer på den meldingen så kan det være at han blir mer pågående. 

Anonymkode: 993b7...9c1

[Anonym bruker]

Hvis noen har gått over din grense og behandlet deg på en måte som er uakseptabelt for deg så IGNONER! Det er det beste og noe av det sterkeste budskapet du kan gi. 

Anonymkode: b4020...9e1

[Anonym bruker]

Fullstendig enig med deg, hi. 

Anonymkode: 3eb15...778

[Anonym bruker]

Det er en bursdagsmelding, den betyr ingenting. Du overfortolker dette her noe veldig.

Anonymkode: 4ac51...f4c

[Anonym bruker]

Han forventer neppe et svar, maks et takk. Og så hadde det nok blitt stille igjen.

Anonymkode: 4ac51...f4c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en bursdagsmelding, den betyr ingenting. Du overfortolker dette her noe veldig.

Anonymkode: 4ac51...f4c

Hi

Vet du, det er faktisk mulig det du sier. Men min magefølelse sier noe annet. Jeg tror han tar opp kontakten igjen, og hvis jeg svarer så gjør jeg dette mer tilgjengelig, og det ønsker jeg ikke.

Mitt spørsmål var heller ikke angående hvorfor han sendte meldingen, men hvorfor jeg følte at det var uhøflig å ikke svare, samt min venninne sin holdning til dette 

Som fikk meg til å tenke over hvordan vi som kvinner ofte føler at vi må si sånn og sånn og bære slik og slik, for å ikke bli oppfattet som noe negativt. 

Da jeg gjorde det slutt med denne eksen gjorde jeg det over tid og la opp til det. Endelig brudd gjorde jeg over sms, og så ønsket han å ringe. Jeg gjorde dette fordi jeg ikke stolte på sinnet hans, og følte meg usikker med tanke på dette. Han reagerte selvfølgelig med sinne på at jeg våger å avslutte via sms (da hadde vi hatt en pause på 2 mnd uten kontakt, etter mitt ønske). Han ble skuffet eller lei seg, sint eller såret, eller alt dette på en gang. 

Aldri forklarte jeg han at grunnen til at jeg gjorde det slutt var fordi han en gang hadde tilløp til å slå. Da han spurte hvordan jeg våget å gjøre det slutt etter tre og et halvt år via sms, og at jeg ikke gå vårt forhold (han!) mere verdi enn det.....så spurte jeg ikke om hva han tror jeg følte i de sekundene armen hans fòr i været og han skrek ut at han kom til å kline til meg en dag 

Før han var dette en bagatell, det var en hendelse som han ikke mente og som dermed ikke hadde noen betydning. Vi snakket kun én gang om det igjen. Han nevnte aldri at han hadde tenkt på dette noe etter den samtalen. Han påsto at dette aldri hadde skjedd før. Men jeg husker at han en gang sa at han hadde blitt forbanna på datteren på ferie en gang og smelt juice-kartongen i gulvet. For meg er det det samme. Før han mener det ingenting.

Nå skal jeg ikke blåse dette opp til noe større enn det er, men inni meg så blir jeg mer og mer sjokkert av hva jeg selv har opplevd, OG akseptert, og hva andre av mine venninner rundt meg har opplevd av aggressiv oppførsel, som bare blir satt en strek over og godtatt. Før han har jo så mange gode side. Mannen.

Så i lys av min venninnes holdning til at jeg burde svare han, for å bevise noe, eller være høflig, eller whatever, så fikk det meg til å tenke over hvordan kvinner egentlig, og ganske så altfor ofte, aksepterer slik oppførsel, og hva konsekvensene av dette er. Og at vi må lære oss å slutte med å være redd for hvordan vi blir oppfattet. 

Og da er det mulig jeg overtenkte litt, men jeg velger å kalle det refleksjoner, nødvendige sådan.

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

27 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er en bursdagsmelding, den betyr ingenting. Du overfortolker dette her noe veldig.

Anonymkode: 4ac51...f4c

 

26 minutes ago, Anonym bruker said:

Han forventer neppe et svar, maks et takk. Og så hadde det nok blitt stille igjen.

Anonymkode: 4ac51...f4c

Eh, hallo? Hvem i alle dager sender melding til en eks halvannet år etter bruddet med mindre de ønsker å gjenoppta kontakt.

Og hvorfor i alle dager skulle hi ta en helt unødvendig risiko med å involvere seg med noen som truet med vold??

Anonymkode: c647e...7df

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Eh, hallo? Hvem i alle dager sender melding til en eks halvannet år etter bruddet med mindre de ønsker å gjenoppta kontakt.

Og hvorfor i alle dager skulle hi ta en helt unødvendig risiko med å involvere seg med noen som truet med vold??

Anonymkode: c647e...7df

Hi

Takk for den

Anonymkode: adbce...d12

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en bursdagsmelding, den betyr ingenting. Du overfortolker dette her noe veldig.

Anonymkode: 4ac51...f4c

Sender du ofte bursdagsmelding til folk du ikke har hatt kontakt med på 1 1/2 år?

Anonymkode: 3acdb...29e

[Anonym bruker]

Det er en interessant diskusjon på generelt grunnlag, HI. Å bruke det du opplevde som eksempel betyr ikke at du legger så mye i dette som enkelte i tråden tydeligvis gjør.

Jeg har noen ekser som plutselig kan sende en bursdagsmelding selv om vi ikke har hatt kontakt på noen år, og det samme kan jeg gjøre om datoen er der og jeg plutselig kommer på det. Men forskjellen er at vi gjensidig vet at det ikke er ment noe mer med det og at bruddene skjedde i enighet, ergo ingen problemer. Sendte en bursdagsmelding til en i fjor som jeg kom på hadde rund dag, han syntes det var kjempekoselig, vi ga hverandre en kort oppdatering av hverandres liv, og ønsket hverandre et godt liv videre. Tror det var fire år siden siste kontakt mellom oss da, og begge gleder seg over at den andre har det bra. En jeg var på et par dater for noen år siden hadde noen tendenser som jeg tror er farlig i et forhold, han hadde bl.a. planlagt livene våre i årevis fremover i detalj (inkl. hvilke klær han skulle kjøpe til meg, hvor vi skulle bo, hvordan vi skulle ha det hjemme, hvor jeg skulle jobbe m.m....) allerde før vi møttes første gang, innrømmet han på andre date. Ble ikke flere dater. Han forsøkte i flere år etterpå å ta opp kontakt med meg igjen med bursdagsmeldinger, godt nyttår, god sommer osv. Han ble møtt med full taushet etter at jeg hadde vært veldig tydelig etter andre date at jeg ikke ville ha mer med ham å gjøre. Å svare "takk" til ham ville vært nok til at han hadde tatt det som tegn på at nå var han inne i varmen igjen. Antar han hadde psykopatiske tendenser.

Men det Hi beskriver og tar opp som generelt tema, det er jo noe annet. Der er det en mann som føler seg urettferdig behandlet som tar kontakt, en mann som har problemer med temperamentet sitt (materiell vold og trusler om fysisk vold). Det er ikke noen man bør ha kontakt med. Kan godt tenkes han ikke mente annet enn å si at han kom på bursdagen og ønsket å gratulere henne, men da ville det vært naturlig å skrive det og vise at det ikke var noe mer som lå bak kontakten hans.

Hi, jeg tror du tar opp et viktig tema. Fremdeles er det altfor mange kvinner som lever i troen at de må være "snill pike" alltid, uansett hva andre gjør og selv om det er ubehagelig. Mange kvinner har nok også litt overdreven empati til andre, og de kan nok lett gå på akkord med seg selv for å please andre. Jeg var en av disse tidligere. Det som skjedde var jo at det stadig ble vanskelige situasjoner, der jeg svarte på ting og bare ønsket å være høflig og hyggelig så ble det tolket som en oppmuntring til noe langt mer. Og da har situasjonen eskalert og blir vanskeligere, for da blir den andre støtt, skuffet, føler seg lurt (uten grunn), kanskje forbanna.

Uavhengig av dette fikk jeg en stalker etter meg for flere år tilbake, en jeg ikke visste noe om, aldri hadde snakket med, ikke hadde felles kjente med. Til tross for at jeg aldri snakket med ham, aldri hadde noen kontak, aldri hadde gjort noe som helst for å få hans oppmerksomhet så fortsatte han å stalke meg. Politiet var det ingen hjelp å få hos. Jeg måtte til slutt flytte for å bli kvitt ham. Etter dette måtte jeg ta et oppgjør med meg selv. Riktignok var det ingenting jeg hadde gjort eller kunne gjort for å hindre den gærningen å stalke meg. Men jeg fant ut at jeg i andre situasjoner alltid hadde vært veldig opptatt av å være høflig, selv der det ikke var bra for meg. Jeg var den som var redd for å såre andre. Jeg fant ut at jeg gikk fullstendig på akkord med meg selv i flere sammenhenger, godtok ting som jeg ikke trengte godta, svelgte unna et uendelig antall kameler.

Jeg innså at jeg måtte bli tydelig, og at jeg har akkurat like stor rett som alle andre til å sette grenser for meg selv, som det andre har. For mange er dette en selvfølgelighet. For altfor mange er det det ikke. Hos meg lå årsaken til dette tilbake i barndommen, så jeg måtte bearbeide noen ting der også, innså jeg. Ofte har det med oppvekst å gjøre, hva man har lært hjemme, hva de rundt en har krevd eller forventet av en i år som man blir formet. Da er det veldig vanskelig å sette grenser som voksen også. Selv har jeg vært veldig god å sette en del andre viktige grenser for meg selv, men altså ikke på andre. Jeg måtte innse at det faktisk er helt ok å sette grenser, at det ikke var stygt gjort, ikke respektløst. Rett og slett måtte begynne å behandle meg selv like bra som jeg behandlet andre, at jeg måtte respektere meg selv. At det er greit å si nei, eller til og med være helt taus, der det er det beste for å beskytte meg selv.

Brukeren Iiiiik her inne har en fotnote på profilen sin som jeg synes er god og veldig viktig. Den går omtrent slik: "Hvis du ikke tar deg selv på alvor vil ingen andre gjøre det heller". (fritt etter hukommelsen)

Om man stadig tråkker over egne grenser eller lar andre tråkke over sine grenser, da tar man rett og slett ikke seg selv på alvor. Da blir man heller ikke oppriktig i sin omgang med andre, for man blir usikker på seg selv. Og om man ikke setter tydelige grenser for seg selv, da vil andre ofte skyve på grensene for å få det de vil ha av deg. Da er man også et lettere bytte for personer som bevisst utnytter andre.

Det er kjempeviktig at man lærer seg å sette grenser for seg selv. Det er veldig mye fokus på det å sette grenser for egen kropp og når det gjelder sex, men det burde også være mer bevissthet om det på mer generelt grunnlag også.

Det er selvfølgelig en balansegang mellom å sette tydelige og viktige grenser for seg selv, og det å være nok medmenneske og bry seg om andre. Det ene utelater ikke det andre - selv om noen gjerne forsøker å bruke hersketeknikker hvis man setter sunne interesser for seg selv...

Anonymkode: 617d3...03c

[Anonym bruker]

På 28.6.2019 den 12.52, Anonym bruker skrev:

 

Eh, hallo? Hvem i alle dager sender melding til en eks halvannet år etter bruddet med mindre de ønsker å gjenoppta kontakt.

Og hvorfor i alle dager skulle hi ta en helt unødvendig risiko med å involvere seg med noen som truet med vold??

Anonymkode: c647e...7df

Det er da helt vanlig. Har selv fått det fra ekser og gjort det til noen ekser når det har kommet opp i kalenderen at de har bursdag. Helt uten intensjon om å ta opp noe som  helst, og har heller ikke hørt mer fra dem etter å ha takket for bursdagsmelding.

Anonymkode: 4ac51...f4c

[Anonym bruker]

På 28.6.2019 den 13.01, Anonym bruker skrev:

Sender du ofte bursdagsmelding til folk du ikke har hatt kontakt med på 1 1/2 år?

Anonymkode: 3acdb...29e

Ja, også mye lengre. 

Anonymkode: 4ac51...f4c

[Anonym bruker]

hvis han ikke vil noe mer, så er det sikkert ikke så viktig for han om du sier takk. Om han evt skulle ønsket noe mer så er det jo ingen god ide å svare. Men å si takk er jo normal høflighet, men skjønner ikke hvorfor det skal bli gjort en så stor greie ut av noe som ikke har noen ting som helst å si, å som han kanskje ikke en gang har tenkt over. 

Hvorfor gjøre en så stor greie ut av det?

Anonymkode: 7cc22...1f5