Til alle slitne, frustrerte og leie småbarnsmødre

[Anonym bruker]

Til deg som er sliten, som er lei, som tar deg i å lure på hvorfor du fikk barn, som lengter etter å sove, sitte på do i fred, egentlig gjøre noe som helst i fred, som føler deg litt fanget og bundet ... det blir bedre! 😊

Jeg vet at mange forteller deg at du må nyte denne tiden, og videre legger ut om hvor mye mer slitsomt det blir med store barn som skal følges opp med lekser og kjøring hit og dit, for ikke å snakke om torturen ved å ha en tenåring i hus, og at dette legger ekstra byrde på følelsene av utslitthet du allerede har. Skal det aldri bli bedre og lettere, liksom? Skal de måtte flytte ut før du kan være bare deg igjen? NEI! 

Det er dem som bare trives med barn uansett alder og situasjon, og så er det dem som elsker babytiden og småbarnstiden, men synes det er slitsom og vanskelig når barna blir større. Du, du som da eventuelt kjenner deg igjen i det jeg skrev øverst, du er antagelig stikk motsatt. Det er bare til å være ærlig, småbarnstiden er ikke like rosenrød og fantastisk for alle, selv om en elsker barna, fordi småbarn krever ens absolutte tilstedeværelse. Det gjør ikke større barn og tenåringer. Selv om de også må følges opp, så får du puste igjen. Du får være alene på do, i dusjen, du får sove, du kan til og med lese en bok selv om barna er hjemme, du kan gå en tur, gå på butikken alene, og etter hvert faktisk ut på kino eller spise ute uten å måtte ha barnevakt. Og barna? De kan du snakke "ordentlig" med, tingene de liker er mer gøy for deg også. Dere kan gå skikkelige fjellturer, se gøye filmer, lese spennende bøker, gå å bade der du ikke må følge dem med øynene hele tiden, spille de gøye kortspillene, diskutere samfunn og politikk med dem, i det hele tatt få nyte hvordan de modnes til unge voksne. 

Du har kanskje noen litt utfordrende år igjen, men jeg lover deg, det blir bedre! Du vil finne deg selv igjen, parallelt med rollen som mamma. 

Hilsen en som nå storkoser seg som mamma til barn i alderen 11- 17 år.

Anonymkode: 447aa...24b

[Anonym bruker]

Takk😊🤗

Anonymkode: d1dcf...837

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: efce8...130

[Anonym bruker]

Så sant ❤️ 

Anonymkode: aa732...358

[Anonym bruker]

Sleng på kronisk sykdom😅 

 

Anonymkode: 13b0e...27a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sleng på kronisk sykdom😅 

 

Anonymkode: 13b0e...27a

Hvorfor?

Anonymkode: aa732...358

[Anonym bruker]

Takk! Dette trengte jeg å høre nå! Har fått 3 stk på 4,5 år og synes at det er sykt travelt, spesielt siden jeg er mye alene med de. Tenker at det må jo bli bedre når de blir større, men dersom jeg sier det til noen så får jeg bare tilbake det du skriver om hvor travelt det er med kjøring, tenåringer osv. Jeg håper at du har rett, og velger å overhøre kommentarene om at det ikke bli bedre 😊

Anonymkode: 1869a...f52

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk! Dette trengte jeg å høre nå! Har fått 3 stk på 4,5 år og synes at det er sykt travelt, spesielt siden jeg er mye alene med de. Tenker at det må jo bli bedre når de blir større, men dersom jeg sier det til noen så får jeg bare tilbake det du skriver om hvor travelt det er med kjøring, tenåringer osv. Jeg håper at du har rett, og velger å overhøre kommentarene om at det ikke bli bedre 😊

Anonymkode: 1869a...f52

Det er travelt på ulike måter, og man tåler de ulike måtene på forskjellige vis. Noen synes bare det er kos å være "oppi" småbarna helt tiden. Bære på, skifte bleier, mate, passe på, synge for, gå på lekeplassen osv. Det gir dem en følelse av å være nødvendig, at noen trenger dem. Andre opplever det samme som litt kvelende og travelt, at man hele tiden må være så mentalt og fysisk tilstede og liksom aldri får gjort sine egne ting. Man elsker jo ikke barna i seg selv noe mindre av å ha det slik, men finner situasjonen utmattende. 

De som elsker småbarnstiden kan på sin side finne det travelt og krevende å måtte koordinere ettermiddager og til dels helger med treninger, kamper, cuper, dugnader osv, samtidig som de opplever at barnet trenger dem mindre og heller vil være med venner og kanskje opplever en tomhet og sorg over dette. Lille godklumpen er ikke lenger så lett å styre og forme og søker utover. For dem som ikke trives så godt med småbarnstiden er dette byttet veldig greit. Joda, man må mer ut av huset og kjøre hit og dit, det er mer organisering, men samtidig kan man plutselig ha en hel søndag der alle ungene er ute og driver med sitt og en er helt alene hjemme. Man må ikke passe på dem og hjelpe dem med alt lenger, de spiser selv, går på do selv osv, og etter hvert kan de til og med bidra skikkelig hjemme ved å lage en og annen middag, gå ut med bosset, tømme oppvaskmaskinen osv. Og du kan snakke med dem.

Tre av mine er tenåringer nå, og det er så kjekt! Vi har tette og gode forhold, og prater masse sammen. Hos oss er det minimalt med drama og få veldig vanskelige episoder, men det er jo andre ting, som at det er vanskelig å legge seg før man vet at ungen er trygt hjemme igjen fra fest, og dermed blir sittende oppe til sent på kveld, men det går jo greit når alle ungene uansett sover til 9-11 dagen etter og dessuten klarer seg selv.

HI

Anonymkode: 447aa...24b

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk! Dette trengte jeg å høre nå! Har fått 3 stk på 4,5 år og synes at det er sykt travelt, spesielt siden jeg er mye alene med de. Tenker at det må jo bli bedre når de blir større, men dersom jeg sier det til noen så får jeg bare tilbake det du skriver om hvor travelt det er med kjøring, tenåringer osv. Jeg håper at du har rett, og velger å overhøre kommentarene om at det ikke bli bedre 😊

Anonymkode: 1869a...f52

Vi fikk tre stk på 4 år. Og jeg er helt enig i det HI skriver. Nå er alle i skolealder og det er bare gøy og morsomt!

Lekser gjør de selv, vi ordner nesten alltid samkjøring eller så sykler de til fritidsaktiviter, vi har lært de til å rydde etter seg selv og bidra i huset. Og da er det faktisk ikke mye «jobb», bare kos!

Anonymkode: dc538...b14