Gå til innhold

Bekymret over oppførsel til 8 år gammel jente


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hun har en sterk personlighet. Veldig for seg. Kan diskutere godt  med voksne og komme med gode poeng.

 

Hun hater å få et nei. Enda vi foreldre alltid har vært streng og aldri gitt etter når hun har fått et nei så gir hun seg ikke. Hun lager daglig flere krangler og diskusjoner over et nei. Det kan være av så lite at hun ikke får forsyne seg av is en tredje gang, eller at hun ikke får gå i en penkjole som er kjøpt inn til et penere selskap på skolen. Jeg forklare på en rolig og god måte på hvorfor hun ikke kan overspise på søtsaker eller hvorfor hun må vente med å bruke kjolen til hverdag. Jeg vet at hun enkelte ganger velger ut klær hun vet hun ikke får gå med bare for å krangle. 

Så noen ganger sier jeg ja bare for å teste henne ut. Som f eks da hun insiterte på å gå i badedrakt og tynnstrømpebukse på skolen. Hun ble bra slukøret da jeg fant det fram til henne og sa værsegod. 

Men så er det disse tingene vi ikke kan si ja på. Hun lager et lite helvette. Roper hun skal anmelde oss til politiet for barnevold, si vi slår henne hvis vi ikke gir etter. Hun har truet med kniv. Hun hyler, sier stygge ting, slår etter oss. Jeg klarer alltid holde meg rolig og fattet når hun prøver seg så hun gir seg fortere i konflinkter med meg. Men faren har ikke like lang lunte. Og hun vet godt hvilke knapper hun skal trykke på for å få han sint. Jeg ser hun liker det, og med en gang han har overreagert på oppførselen hennes tar hun offerrollen men en gang. 

Hun har stjelt penger og handlet masse godter, manipulert voksne og lurt til seg ting, hun kan stjele rare ting hos enkelte, f eks en nøkkel som var rosa, en lue med glitter, smykker fra mitt smykkeskrin. Små ting som glinser. Hun er som kråka.

I det siste har hun gjort noe så merkelig som å tisse i glass, kopp og i en bøtte og gjømt det unna. Den ene bøtta med tiss fant jeg gjømt i en skuff på badet. Hun sier hun ikke vet hvorfor hun gjør det. 

Hun er ellers utrolig smart, har humor og glimt i øyet. Er ekstremt selvstendig. Elsker å hjelpe til hjemme. Utrolig flink med småsøsken og hun er virkelig en god ressurs når man ser bort fra alt det andre. 

På skolen er hun også bestemt og kan være vanskelig. Hun kan fint komme med røverhistorier om oss eller om andre elever eller lærere. 

Hun overdriver alltid en hendelse når hun skal fortelle. 

Jeg har tatt opp dette både med skole og helsestasjon. Men de mener hun ikke trenger hjelp da hun kommer fra et stabilt hjwm og er lykkelig. Jeg kjenner gjerne at vi foreldre ønsker hjelp. Det sliter oss ut disse stadigw konfliktene. 

Da hun gikk i 1 klasse klarte hun å få to jenter i 6 klasse til å gråte. De store jentene hadde gått til henne med planer om å tøffe seg, de hadde dyttet på henne og to andre 1 klassinger. Men det endte opp med at de kom ut av episoden som de svake da min datter hadde dratt av lua til ene jenta og kastet over et gjerdet og dro den andre jenta i bakken og satt seg på henne og sagt veldig klart og tydlig i fra til de at hvis de prøvde igjen skulle de angre. Og alle barna rundt hadde ledd av en førsteklassing hadde vunnet over de. 

Så hun er meget sterk både muntlig og kroppslig. 

 

Kunne fortalt så mye mer. 

 

Noen andre som har hatt barn med sterk personlighet? 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å true med kniv, stjele og tisse på glass og plassere rundt forbi handler ikke om sterk personlighet. Jeg synes det er veldig bekymringsverdig oppførsel. Hvis du har fortalt de tingene her til skole og helsestasjon, blir jeg litt sjokkert over at de bagatelliserer det. Dette må dere ta tak, snakk med fastlegen og få henvisning til abup

Anonymkode: 6f3d7...726

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Å true med kniv, stjele og tisse på glass og plassere rundt forbi handler ikke om sterk personlighet. Jeg synes det er veldig bekymringsverdig oppførsel. Hvis du har fortalt de tingene her til skole og helsestasjon, blir jeg litt sjokkert over at de bagatelliserer det. Dette må dere ta tak, snakk med fastlegen og få henvisning til abup

Anonymkode: 6f3d7...726

Ja jeg har tatt opp dette flere ganger. Hun truet med kniv to ganger da hun var 6 år. Ene gangen for å få være oppe lenger og andre gangen for at hun ikke fikk mer is. 

Da tok jeg henne med meg til helsestasjonen og vi snakket der sammen med helsesøster om hvor farlig det er å true noen med kniv. Hun gikk også noen få ganger i samtale med helsesøster i den perioden. 

Helsesøter mente det var enstelse over at hun skulle begynne på skolen som gjorde at hun utagerte. 

Nå sitter jeg å hører på at hun er sint fordi hun ikke kunne sitte i sofaen med pcen siden faren skulle støvsuge den. Så nå er hun i gang for tredje gang i dag hvor urettferdig livet er og vi er slemme. Og hvis vi prøver å snakke med henne så spinner hun vidre på nye krangler. 

 

Jeg har bestilt time til fastlegen. Vi skal i neste uke jeg og far. Uten henne i første omgang. For dette sliter på hele familien når hun ødelegger stemningen med å krangle. Er blitt slik at vi ikke orker å dra ut noen plasser som familie da hun terger på seg de eldre søskene og det blir helt kaos.

Anonymkode: 0fedd...ff1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, dette må være ekstremt slitsomt for alle involverte, inkludert henne. Jeg ville nok presset veldig på, for å få en henvisning ja. For her er det mer enn bare «sterk personlighet» 😕 

Anonymkode: 40adc...764

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barre og si til skule at du vil gå videre med saken dersom dei ikkje tar tak. TRUE

 

For meg høres det rart ut ikkje skulen gjør noe. Har du fortalt alt du sier her ? 

Anonymkode: d3f75...cd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun driver med ting hun ikke får lov til, får hun noen konsekvenser for det?  

 

Anonymkode: 3ed4f...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

PMTo 

Anonymkode: 73975...37f

Hva er det?

Anonymkode: 6f3d7...726

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i å være bekymret, og at du lytter på mors instinktet som forteller deg at her er det noe hun må ha hjelp til er 100% riktig.

Ikke gi dere, be om henvisning til BUP. Hun trenger hjelp.

Anonymkode: 1b99f...b92

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig får hun konsekvenser og vi gjennomfører alltid straffer vi gir. Og når vi har sagt nei gir vi aldri etter for mas og trygling. 

Men på tross av dette klarer hun ikke endre oppførsel. Hun får alltid en sjangse på å gjøre opp for seg hvis konsekvensen er å gå glipp av noe. 

Hun har gått glipp av kino, bowling, lekeland, vennebesøk osv osv. Det som er trist er jo at enten jeg eller far også går glipp av aktiviteten som egentlig skal være en fin familiestund. 

Noen ganger klarer hun ta seg sammen og si unnskyld. Men som regel klarer hun inne stoppe. Da veksler hun mellom og være ufin og be om unnskyldning i håp om en ny sjangse. Og slik kam hun holde på lenge. Som regel er det jeg som gjennomfører straffene med henne og tar foeklaringene siden jeg takler det bedre enn far og står han av. Men kjenner det begynner å tære på meg at det alltid er jeg som må ta disse kampene. 

Et annet eksempel på hvor langsint hun kan være er at hun ikke sa et ord på skolen i 5 mnd siden lærer ikke ga etter for at hun ville sitte en annen plass i klasserommet. I fem mnd sa hun ikke et ENESTE ord på skolen verken til lærere eller elever. 

Ikke skjønner jeg hvorfor skolen eller helsestasjon ønsker å ta tak i dette. De har sagt i flere år nå at dette bare er en fase enkelte barn går igjennom og vi må bare fortsette å være konsekvent med henne.

 

Hi

 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

PMTo

Anonymkode: 73975...37f

Tenkte også PMTO. Få verktøy for å lære jenta å samarbeide

Anonymkode: b4547...f4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig får hun konsekvenser og vi gjennomfører alltid straffer vi gir. Og når vi har sagt nei gir vi aldri etter for mas og trygling. 

Men på tross av dette klarer hun ikke endre oppførsel. Hun får alltid en sjangse på å gjøre opp for seg hvis konsekvensen er å gå glipp av noe. 

Hun har gått glipp av kino, bowling, lekeland, vennebesøk osv osv. Det som er trist er jo at enten jeg eller far også går glipp av aktiviteten som egentlig skal være en fin familiestund. 

Noen ganger klarer hun ta seg sammen og si unnskyld. Men som regel klarer hun inne stoppe. Da veksler hun mellom og være ufin og be om unnskyldning i håp om en ny sjangse. Og slik kam hun holde på lenge. Som regel er det jeg som gjennomfører straffene med henne og tar foeklaringene siden jeg takler det bedre enn far og står han av. Men kjenner det begynner å tære på meg at det alltid er jeg som må ta disse kampene. 

Et annet eksempel på hvor langsint hun kan være er at hun ikke sa et ord på skolen i 5 mnd siden lærer ikke ga etter for at hun ville sitte en annen plass i klasserommet. I fem mnd sa hun ikke et ENESTE ord på skolen verken til lærere eller elever. 

Ikke skjønner jeg hvorfor skolen eller helsestasjon ønsker å ta tak i dette. De har sagt i flere år nå at dette bare er en fase enkelte barn går igjennom og vi må bare fortsette å være konsekvent med henne.

 

Hi

 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Her har dere nok svaret. All atferd er følelsenes språk. Dere går glipp av følelsen som ligger bak oppførselen ved å gi straff og konsekvenser. Som dere ser selv, så virker det ikke. Det eneste dere oppnår er økt avstand. Hun nærmest skriker etter nærhet og ekte kontakt. 

Kan hun være evnerik og evt sensitiv? 

Anonymkode: 7ba1d...ebc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt vanskelig å se hele bildet. Hun får masse kjærlighet, oppmerksomhet og nærhet. 

Problemet er at hun ikke liker å få et nei. Og da lager hun problemer. 

Hva mener du vi skal gjøre når dun ikke hører etter? 

I går hadde vi dessert. Alle fikk to skåler med is. Men hun ville ha mer, men det var ikke nok is til alle og to store skåler er mer enn nok uansett. 

Jeg sa nei. Hun hopper opp fra stolen og roper joooooooo jeg vil ha. Du kan ikke få mer sier jeg. Jooooo din jævla dritt gi meg mer. Jeg sier det var ikke pent sagt jeg blir lei meg. Du er en dritt dritt gi meg mer hvis ikke skal jeg rope at du slår meg til naboene. Jeg vil haaa. Hun dytter bort en av søskene og prøver å få opp lokket til isboksen. Far tar den bort og legger den i fryseren. Da sparker hun etter han og roper jeg vil ha mer, du er dum og stygg. Snart har du mistet alt håret din stygging. Jeg ber henne om å gå på rommet sitt og roe seg ned. Da slår hun etter meg, og roper gi meg is. 

Hva mener du vi skal gjøre i en slik situasjon?

 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg om min 10åring. Det er mye godt i henne, men gud det er mye ved henne som skremmer vettet av meg. Det kan komme så mye dritt ut av munnen på den ungen at det går kaldt nedover ryggen på meg, hun lyver så overbevisende at det virker som hun tror på det selv, er voldelig og tror hele verden handler om henne, hevder seg selv over andre. Min jente er også ganske smart.. Lite hjelp å få her også. 

Anonymkode: 5b78d...b53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Litt vanskelig å se hele bildet. Hun får masse kjærlighet, oppmerksomhet og nærhet. 

Problemet er at hun ikke liker å få et nei. Og da lager hun problemer. 

Hva mener du vi skal gjøre når dun ikke hører etter? 

I går hadde vi dessert. Alle fikk to skåler med is. Men hun ville ha mer, men det var ikke nok is til alle og to store skåler er mer enn nok uansett. 

Jeg sa nei. Hun hopper opp fra stolen og roper joooooooo jeg vil ha. Du kan ikke få mer sier jeg. Jooooo din jævla dritt gi meg mer. Jeg sier det var ikke pent sagt jeg blir lei meg. Du er en dritt dritt gi meg mer hvis ikke skal jeg rope at du slår meg til naboene. Jeg vil haaa. Hun dytter bort en av søskene og prøver å få opp lokket til isboksen. Far tar den bort og legger den i fryseren. Da sparker hun etter han og roper jeg vil ha mer, du er dum og stygg. Snart har du mistet alt håret din stygging. Jeg ber henne om å gå på rommet sitt og roe seg ned. Da slår hun etter meg, og roper gi meg is. 

Hva mener du vi skal gjøre i en slik situasjon?

 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Gikk hun, eller tok dere henne på rommet? 

Anonymkode: 3ed4f...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok henne med meg på rommet og satt der til hun hadde roet seg ned. Så pratet vi sammen og hun unnskyldte seg. 

Ja vår datter lyver også skremmende godt. Skummelt rett og slett. Vår datter er også kjempe smart. Og hun er ekstremt god på å lese andre mennesker noe som gjør at hun ikke er redd for å gå i en diskusjon med en eldre elev. 

Men så er hun en beskytter også. Hun mobber ikke. Men hvis noen mobber en av hennes venner er hun på plass og gir de en lærerpenge. Så nå er det ingen som rører barna på barneskolen. 

En gang vi var på butikken var det en far som tok hardt tak i armen på barnet sitt og ropte i øret på han, da gikk hun rett bort og sa HØYT sånn gjør man ikke med barn, har ikke du blitt oppdradd av morra de du da. Føler du deg stor og sterk nå som du er slem mot et barn. Vet du at jeg kan ringe politiet på deg. Sett deg inn i norges lover og regler om barnemishandling du. 

Så er litt dobbelmoral når hun truer meg med politiet og sier hun skal lyve å si jeg slår hvis hun ikke får viljen sin. Jeg slo inn nummeret til politiet en gang hun truet med og ga hun tlf og sa her bare ring du. Har ikke gjort det, så er nok tomme trusler. 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt vanskelig å se hele bildet. Hun får masse kjærlighet, oppmerksomhet og nærhet. 

Problemet er at hun ikke liker å få et nei. Og da lager hun problemer. 

Hva mener du vi skal gjøre når dun ikke hører etter? 

I går hadde vi dessert. Alle fikk to skåler med is. Men hun ville ha mer, men det var ikke nok is til alle og to store skåler er mer enn nok uansett. 

Jeg sa nei. Hun hopper opp fra stolen og roper joooooooo jeg vil ha. Du kan ikke få mer sier jeg. Jooooo din jævla dritt gi meg mer. Jeg sier det var ikke pent sagt jeg blir lei meg. Du er en dritt dritt gi meg mer hvis ikke skal jeg rope at du slår meg til naboene. Jeg vil haaa. Hun dytter bort en av søskene og prøver å få opp lokket til isboksen. Far tar den bort og legger den i fryseren. Da sparker hun etter han og roper jeg vil ha mer, du er dum og stygg. Snart har du mistet alt håret din stygging. Jeg ber henne om å gå på rommet sitt og roe seg ned. Da slår hun etter meg, og roper gi meg is. 

Hva mener du vi skal gjøre i en slik situasjon?

 

Anonymkode: 0fedd...ff1

Minner meg veldig om min egen, skjønner du. Jeg går opp på rommet, roer ned, legger meg på senga med barnet og stryker på ryggen. Det er det en overaktiv hjerne trenger. Da frigjøres det serotonin, som roer ned stresshormonene. Passer på å koble meg på på denne måten flere ganger om dagen. Snakker selvfølgelig også om episoden, men da må jeg koble meg på først. Sier ikke at dere ikke bør søke hjelp, men hun trenger først og fremst kjærlighet, uansett om det er noe galt eller ikke. 

Anonymkode: 7ba1d...ebc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...