Hjelp erfaringer med leteozol orifarm?

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt råd. Min mos har fått dette legemiddelet som ett ledd i kreftbehandling. Hun hadde brystkreft de fikk fjernet alt og etter strålebehandling skal hun nå få dette. Men hun er hysterisk redd. Hun er så redd at hun ikke tørr å ta de da hun leste bivirkningene og er sikker på at dette ødelegger kroppen hennes for alltid.

så kan noen være så snill å fortelle hvilken erfaring dere har me dette? 

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

Åå hersens autokorrekt mente selvsagt letrozol!

 

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

Finnes det virkelig ingen damer her som har noe erfaring fra den?

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

Mulige bivirkninger

Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.

De fleste bivirkningene er milde til moderate og vil vanligvis forsvinne etter noen få dager eller få uker av behandlingen.

Noen av disse bivirkningene, for eksempel hetetokter, håravfall eller vaginal blødning kan være en følge av østrogenmangelen i kroppen din.

Du må ikke bli urolig på grunn av denne listen med mulige bivirkninger. Det er ikke sikkert du vil oppleve noen av dem.

 

Synes dette var betryggende nok jeg. Også kan du si til henne at konsekvensen er mye verre bivirkninger enn dette om hun ikke tar🙏👍 masse lykke ❤

Anonymkode: f8c31...a94

[Anonym bruker]

Tok dem ifbm ferilitetsbehandling, og tok da 5 mg daglig i noen dager. Absolutt ingen bivirkninger. Men det vil sannsynligvis ikke være sammenlignbart med regimet moren din skal på. 

Anonymkode: 3ed87...afb

[Anonym bruker]

Er det den anti-østrogene behandlingen?

I så fall tok min mor den for en del år tilbake. Hun kom i en slags overgangsalder, men hadde få, om noen, bivirkninger av dem. Hun har holdt seg frisk fra den krefttypen i alle år etterpå.

Ei som er samme alder som meg fikk også anti-østrogen behandling etter brystkreft, hun hadde heller ikke særlig bivirkninger, kun litt hetetokter innimellom, men da tok hun akupunktur som dempet/fjernet hetetoktene.

Anonymkode: 930e9...5ad

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det den anti-østrogene behandlingen?

I så fall tok min mor den for en del år tilbake. Hun kom i en slags overgangsalder, men hadde få, om noen, bivirkninger av dem. Hun har holdt seg frisk fra den krefttypen i alle år etterpå.

Ei som er samme alder som meg fikk også anti-østrogen behandling etter brystkreft, hun hadde heller ikke særlig bivirkninger, kun litt hetetokter innimellom, men da tok hun akupunktur som dempet/fjernet hetetoktene.

Anonymkode: 930e9...5ad

Ja altså min mor er hysterisk! Sånn virkelig hun ligger hjemme og bare gråter og er helt fra seg. Hun er sikker på at hun blir skallet og aldri for igjen håret sitt. Dette tærer helt voldsomt på meg jeg har sagt hun må snakke med lege men det nytter ikke. Hun forestiller seg at hun foss blør ig er skallet. Hun har til og med sagt at hun heller vill ha chemo terapi i stedet, noe de ikke ønsker å gi henne

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja altså min mor er hysterisk! Sånn virkelig hun ligger hjemme og bare gråter og er helt fra seg. Hun er sikker på at hun blir skallet og aldri for igjen håret sitt. Dette tærer helt voldsomt på meg jeg har sagt hun må snakke med lege men det nytter ikke. Hun forestiller seg at hun foss blør ig er skallet. Hun har til og med sagt at hun heller vill ha chemo terapi i stedet, noe de ikke ønsker å gi henne

Anonymkode: 2cc70...90b

Da ville jeg faktisk ha tatt kontakt med den avdelingen på sykehuset som har behandlet henne. I tillegg ville jeg fortalt det samme til hennes fastlege og forsøkt å få kommunens kreftsykepleier til å komme på besøk til henne. Tror kreftforeningen også har en slags likemannsordning? Sjekk med dem, i så fall er det kanskje en kvinne som har gått gjennom det samme som din mor som kan komme på besøk til henne.

Min mor tok som sagt den behandlingen, mistet kun litt hår mens hun tok cellegift før dette. Ikke noe mer etter at hun begynte på anti-østrogen. Hun fikk tilbake en del av det lille hun mistet under cellegiften. Ingen kunne se på henne at hun tok cellegift. For få år tilbake fikk hun en helt annen type kreft (som ikke har noe som helst med brystkreften å gjøre!), da fikk hun ny cellegiftkur. Da mistet hun håret, men det kom tilbake igjen etter avsluttet behandling og er like tykt som før. Min tante fikk forresten samme behandling som min mor med brystkreft, hun mistet håret under cellegiften (så det kan være individuelt), ble satt på anti-østrogen etterpå og fikk fantastiske tykke krøller da hun fikk tilbake håret (hadde aldri hatt mer enn litt fall, etterpå fikk hun nydelige krøller).

Om din mor får tilbake kreft så må hun jo gjennom sterkere cellegiftbehandling, og da er det større sjanse for å miste håret. Så ironisk nok kan hun forebygge det med den medisinen hun nå nekter å ta.

Det å få angst i den situasjonen din mor er i nå er ganske vanlig. Og det er ikke alltid den angsten får like "logiske" uttrykk. Nå er det håret som er blitt din mors kampsak. Trolig er det ikke så mye håret, men heller livet hun har fått angst for å miste. Hår er bare et symbol. Uansett er det nå så mange flotte og naturlige parykker å få at det uansett ikke er som før å miste håret. Ei jeg kjente som også mistet håret under cellegiftbehandling valgte å bare å knytte kjempekule og litt eksklusive skjerf rundt hodet. Ingen oppdaget at hun hadde mistet håret eller at hun gikk i kreftbehandling, bare vi nærmeste som visste det. Med de skjerfene så hun rett og slett kul og eksklusiv ut, og hun satte et par stilige briller på toppen også. Etter hun fikk håret tilbake (like mye som før) så hender det hun fremdeles går med skjerf knyttet slik, for hun får så mye positive kommentarer på det.

Men ta kontakt med sykehus, fastlege og kommunens kreftsykepleier og se også om Kreftforeningen kan hjelpe. Din mor trenger hjelp for å takle den angsten hun nå føler.

Anonymkode: 930e9...5ad

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da ville jeg faktisk ha tatt kontakt med den avdelingen på sykehuset som har behandlet henne. I tillegg ville jeg fortalt det samme til hennes fastlege og forsøkt å få kommunens kreftsykepleier til å komme på besøk til henne. Tror kreftforeningen også har en slags likemannsordning? Sjekk med dem, i så fall er det kanskje en kvinne som har gått gjennom det samme som din mor som kan komme på besøk til henne.

Min mor tok som sagt den behandlingen, mistet kun litt hår mens hun tok cellegift før dette. Ikke noe mer etter at hun begynte på anti-østrogen. Hun fikk tilbake en del av det lille hun mistet under cellegiften. Ingen kunne se på henne at hun tok cellegift. For få år tilbake fikk hun en helt annen type kreft (som ikke har noe som helst med brystkreften å gjøre!), da fikk hun ny cellegiftkur. Da mistet hun håret, men det kom tilbake igjen etter avsluttet behandling og er like tykt som før. Min tante fikk forresten samme behandling som min mor med brystkreft, hun mistet håret under cellegiften (så det kan være individuelt), ble satt på anti-østrogen etterpå og fikk fantastiske tykke krøller da hun fikk tilbake håret (hadde aldri hatt mer enn litt fall, etterpå fikk hun nydelige krøller).

Om din mor får tilbake kreft så må hun jo gjennom sterkere cellegiftbehandling, og da er det større sjanse for å miste håret. Så ironisk nok kan hun forebygge det med den medisinen hun nå nekter å ta.

Det å få angst i den situasjonen din mor er i nå er ganske vanlig. Og det er ikke alltid den angsten får like "logiske" uttrykk. Nå er det håret som er blitt din mors kampsak. Trolig er det ikke så mye håret, men heller livet hun har fått angst for å miste. Hår er bare et symbol. Uansett er det nå så mange flotte og naturlige parykker å få at det uansett ikke er som før å miste håret. Ei jeg kjente som også mistet håret under cellegiftbehandling valgte å bare å knytte kjempekule og litt eksklusive skjerf rundt hodet. Ingen oppdaget at hun hadde mistet håret eller at hun gikk i kreftbehandling, bare vi nærmeste som visste det. Med de skjerfene så hun rett og slett kul og eksklusiv ut, og hun satte et par stilige briller på toppen også. Etter hun fikk håret tilbake (like mye som før) så hender det hun fremdeles går med skjerf knyttet slik, for hun får så mye positive kommentarer på det.

Men ta kontakt med sykehus, fastlege og kommunens kreftsykepleier og se også om Kreftforeningen kan hjelpe. Din mor trenger hjelp for å takle den angsten hun nå føler.

Anonymkode: 930e9...5ad

Takk ja jeg personlig er helt utslitt. Jeg bærer denne byrden helt alene. Da min mor kun snakker med meg om disse tingene. Det er blitt så stor belastning på meg at jeg føler meg fullstendig utslitt av å måtte forholde meg til en gråtende mor som nå føler at livet hennes er over. Selv om legene er super positive og som sagt strålebehandling i to uker og så denne anti østrogen behandlingen. Så det er virkelige ikke snakk om noe dødelig. Men hun er overbevist om at hun ødelegger absolutt hele kroppen sin med disse pillene. 

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk ja jeg personlig er helt utslitt. Jeg bærer denne byrden helt alene. Da min mor kun snakker med meg om disse tingene. Det er blitt så stor belastning på meg at jeg føler meg fullstendig utslitt av å måtte forholde meg til en gråtende mor som nå føler at livet hennes er over. Selv om legene er super positive og som sagt strålebehandling i to uker og så denne anti østrogen behandlingen. Så det er virkelige ikke snakk om noe dødelig. Men hun er overbevist om at hun ødelegger absolutt hele kroppen sin med disse pillene. 

Anonymkode: 2cc70...90b

Nei, sånn kan du ikke fortsette. Og det kan ikke hun heller. Hun trenger hjelp, og du skal absolutt ikke være hennes psykolog eller skulder å gråte konstant på. Du skal være der som datter og støtte henne, men ikke være hennes terapeut!

Så kontakt de jeg nevnte og si at dette må de ta tak i, for du kan ikke lenger ha denne byrden, de må skaffe din mor hjelp!

Lykke til!

Anonymkode: 930e9...5ad

[Anonym bruker]

Moren din virker utrolig forfengelig. Hun vil helle igjennom sterke hestekurer av cellegift enn å miste håret? Og da mister hun vel i hvertfall det? Dette er jo småtteri i forhold til hva hun virkelig må igjennom om hun ikke tar det. Synes du skal endre taktikk jeg. Si bare ok tror du skal la være å ta de også får vi gå igjennom sammen når det gjelder cellegift så kan du jo ramse opp alle bivirkninger av det 👍 Ellers masse lykke til. Forferdelig å måtte gå igjennom for alle parter. 

Anonymkode: f8c31...a94

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Moren din virker utrolig forfengelig. Hun vil helle igjennom sterke hestekurer av cellegift enn å miste håret? Og da mister hun vel i hvertfall det? Dette er jo småtteri i forhold til hva hun virkelig må igjennom om hun ikke tar det. Synes du skal endre taktikk jeg. Si bare ok tror du skal la være å ta de også får vi gå igjennom sammen når det gjelder cellegift så kan du jo ramse opp alle bivirkninger av det 👍 Ellers masse lykke til. Forferdelig å måtte gå igjennom for alle parter. 

Anonymkode: f8c31...a94

Det er ikke det at hun er forfengelig. Men hennes teori er at håret vokser tilbake etter chemo men ikke etter hormonbehandling. Hun tror hun ødelegger hele kroppen sin for alltid 

Anonymkode: 2cc70...90b

[Anonym bruker]

Du får spørre om hun heller vil dø enn være litt tynn i håret? 

Anonymkode: 71494...82e

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke det at hun er forfengelig. Men hennes teori er at håret vokser tilbake etter chemo men ikke etter hormonbehandling. Hun tror hun ødelegger hele kroppen sin for alltid 

Anonymkode: 2cc70...90b

Da ville alle kvinner vært ødelagt etter overgangsalderen

Jeg kjenner ganske mange som har vært gjennom dette, og alle har fått tilbake håret etterpå, tross at de fleste har hatt både cellegift og anti-østrogen.

Men som tidligere nevn, snakk med sykehus, fastlege, komm. kreftsykepleier og ev. Kreftforeningen, for din mor trenger hjelp. Om hun velger å ikke ta den behandlingen, da må hun også ta et bevisst valg rundt risikoene ved det også - og da må hun ta de like selvfølgelig som om hun hadde valgt å ta anti-østrogen, ikke ligge på sofaen og hyle og synes synd på seg selv. Men det virker som om det med håret bare har blitt et symbol for det hun egentlig er redd for - å få mer kreft og ev. miste kontroll og/eller å dø.

Varsle de som skal følge henne opp i denne situasjonen, for du skal ikke være din mors terapeut.

Anonymkode: 930e9...5ad