Venninna mi har anorexia. Tror jeg.

[Anonym bruker]

Hun bor alene. Hun eier leiligheten, nesten gjeldfri (har fortalt meg tidligere at hun var det) hun har BRA jobb, lønnsnivået er rundt 1,2 mill. De siste halve året har hun rast ned i vekt. Nå er hun mager, alt av bein stikker ut. Jeg tok det opp med henne og hun serverte meg en så fantastisk historie at jeg ble helt målløs. Hun sa hun hadde økonomiske problemer og ikke hadde prioritert mat til seg selv. Så jeg sa, men herregud da må du da komme til oss å spise, vi har mat nok. Du kjenner meg sa hun, jeg er så stolt at jeg ikke vil ha hjelp. Så i dag dro jeg innom og hadde med mat jeg vet hun liker. Hun sa hun ikke kunne ta i mot, at hun måtte klare seg selv. Jeg dro hjem igjen med maten. Jeg ringte moren hennes og spurte om hun hadde pratet med henne. Ja hun hadde det, til moren hadde hun sagt at det hadde vært så råkjør på jobb at hun ikke klarte få i seg nok mat. Jeg fortalte ikke hva hun hadde sagt til meg, men vi ble enige om å passe ekstra på fremover sammen. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hun er en skikkelig karrierekvinne og jeg vet hun ble forbigått på jobb for en tid tilbake. Og jeg husker så godt hun sa, sånn er det i min bransje, de unge, tynne og vakreste blir valgt først. Nå har jeg kokt dette ned til at nederlaget på jobb har blitt til at hun ikke var tynn nok. 

Hva i all verden gjør jeg nå? Skal jeg bry meg mer, trekke meg tilbake, ringe noen??? Hun sulter seg ihjel. 😢

Anonymkode: 1c926...55a

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville vært veldig direkte.

Sagt til henne at du er veldig redd og bekymret for henne fordi hun ikke spiser, og at du tror det er pga. den kommentaren om at bare de tynne blir valgt først. Og så ville jeg sagt at det er tydelig at hun har det vanskelig og tilbydd å bli med henne til lege/psykolog slik at hun kan få hjelp før hun blir alvorligere syk, for blir hun det risikerer hun virkelig å miste jobben sin.

 

Anonymkode: 60998...50a

[Anonym bruker]

Jeg har hatt anoreksi. Og skygga banen fra dem som konfronterte meg, de ble et hinder for min ikke-spise-plan. Så ville vært enda mere kløktig. Ringt fastlegen hennes feks. Og bedt ham holde samtalen anonymt. Sier han han ikke kan, så trekker du deg. Tilbring mer tid med henne og forsk i dette. Spiser hun ingen ting? Noen går ned mye i forbindelse med stress, depresjon osv. Hadde hun lite å ta av fra før er det en mulighet. 

 

Er det grønnsaker, mye gåing ig trening ig å forsøke å unngå samvær med deg ved måltider. Og mere ned i vekt. Så har du rett i at du bør være bekymret. 

 

Man skal dog virkelig langt ned på BMI-skalaen før noen tvangsinnlegger deg med sonde. Innleggelse før det er på psykiatrisk, frivillig.

Anonymkode: 5b665...430

[Anonym bruker]

At man har så store økonomiske problemer at man ikke har råd til mat tror jeg sitter veeeeldig langt inne for folk flest å fortelle. Her virker det jo som hun ikke hadde noe «problemer» med å fortelle det. Jeg tror jeg ville vært direkte og sagt til henne at hør her, jeg skjønnet hva som foregår og at du er der for henne. Spør om det er noe du kan gjøre for å hjelpe og oppmuntre henne til å søke hjelp.

Anonymkode: 3fad3...e36