Moren min har forandret seg helt..

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har en veldig frustrerende situasjon med moren min, derfor jeg skriver her for å ja, kanskje få litt empati siden jeg ikke blir møtt med det her hjemme.

jeg er en jente på 24 år og bor hjemme, bodde for meg selv for 2 år siden men så ble det litt for trangt med penger for meg og måtte da komme hjem.

jeg og moren min har alltid hatt et ekstremt spesielt og fint bånd. Jeg kunne snakke med henne om alt, og hvis vi kranglet hadde hu litt mere selvinnsikt på det hu gjorde. Men nå har alt forandret seg.

hun forandret seg vel for ca 1 år siden etter hun var i Hellas med noen venninner, jeg merket hu ble mer hemmelighetsfull. Foreldrene mine er fortsatt gift, og hun var veldig sur og hemmelighetsfull ovenfor pappa også.

men jeg har ikke orket å bry meg, jeg tenkte det får være hennes problem. Men hu begynte å bli veldig ekkel med meg og. Klikket veldig lett for hu og da gikk går det utover meg.

men en dag så spurte hu om jeg kunne hjelpe henne med telefon, og selvfølgelig kan jeg det, jeg hjelper jo min mor. Men så tikker det en melding inn fra en utenlandsk mann som sier: oh baby please transfer the money. eller noe slikt?

jeg ble veldig sjokka, fordi mamma har alltid lært meg at lojalitet er det viktigste.

jeg var sint og snakka til hu, og hun la seg veldig flat som sjokkerte meg litt fordi hun innrømmet på en måte at hu hadde gjort noe, selvom hun ikke sa det direkte med ord.

hu sa hu ikke skulle gjøre det igjen og hu elsker pappa. Jeg sa bare du må snakke med han ikke meg. Og det gjorde hu.

men så fortsatte dette sinnet hennes, hu exploderer av ingenting som har sliti meg så ut.

hu sier blandet annet at jeg er veldig manipulerende og blander meg for mye i ting, men alt jeg vil er bare å ikke krangle og bli forstått hvis det oppstår noe. Men hun tar opp temaer jeg ikke helt forstår hvor kommer fra.

jeg er veldig lydig av meg, jeg gjør det jeg blei fortalt, og mamma har vært ekstremt lat så jeg har tatt over rollen med å vaske i huset, før byttet vi på, men nå er det bare meg. Pappa blir veldig irritert på det at mamma sitter mye på telefon og ikke gjøre noe noe jeg forstår veldig godt siden pappa er den som jobber og ikke henne.

jeg er veldig reservert og for meg selv, jeg sitter mye på rommet mitt og jeg betaler alt for meg selv, dem forsørger ikke meg. Så jeg kan ikke forstå hvorfor hun er så sur på meg, pappa skjønner ikke det heller men han har litt problemer med å snakke med hu siden hu blir så forbanna. hun var aldri sånn som det her før.

hu hadde tempramang, men som jeg sa, hu hadde mer selvinnsikt. Nå er hun alt for stolt til å innrømme sine feil, og verste er at når du ser hu innser det skal hu dra opp alt annet for å ro seg unna det hu har gjort. Så jeg lurer på hvem som egentlig er litt manipulerende her.

det skjedde en stor ting her for noen måneder siden, og det var at jeg fikk en melding av en fremmed mann på Facebook som spurte etter min mor. Jeg spurte mamma hvem det var, og da sa hu jeg vet ikke og masse surr, hu ringte meg 8 ganger og ble veldig nervøs. Men jeg brydde meg ikke jeg sa OK. Hu var nervøs og sa hu skal aldri gjøre det igjen og hu elsker pappa, da sa jeg i fra at hvis hu snakker med mannfolk bak ryggen på pappa må hu snakke med han om det, men jeg synes det er dårlig gjort ovenfor pappa så snill som han er mot hu. Hu sa ja og suttra litt.

men jeg hjalp henne med å lage ny Facebook osv fordi hu ønsket det. Også etter noen timer klikka det for hu, for da hadde hu sitte å spekulert med ei venninne(hun sov hos henne) at jeg hadde snoka og stalket hennes Facebook og Instagram you name it. Og for å være ærlig, bare da tenkte jeg hun har blitt gal. Fordi det er veldig liten sannsynlighet at dattera har så veldig lyst å følge med på hennes liv, jeg ante jo ikke at hu snakka med en mann før jeg ble kontaktet.

helvete brøt løs og hu sa jeg var ute etter å få hu og pappa til å skille seg, og at hu elsker pappa og hu elsker ikke meg og jeg er ikke dattera hennes lenger, og hvor stor dritt kjerring jeg var.

pappa, broren min og jeg står der og skjønner ikke hvorfor hun klikket. Og det var ikke bare litt sint, hu skrek og snakket dritt om meg hele tiden. 

Når hu kom hjem og vi alle hadde lagt oss, mitt rom er vegg i vegg med deres rom, og hele den natten hørte jeg hu sitter å si så stygge ting om meg at jeg er syk i hodet, jeg trenger alvorlig hjelp, jeg er manipulerende og har styrt hele livet dems og jeg er en drittunge som fortjener ingenting, hun skal aldri hjelpe meg mer etc etc.

Jeg vil bare understreke at som sagt har jeg og mamma hatt er veldig godt forhold til hverandre og aldri hatt slike krangler som dette.

jeg sier heller ikke stygge ting til mamma, eller snakker dritt om mamma som hun gjør om meg.

og nå krangler hun igjen fordi jeg ble litt sint på pappa fordi han blandet seg i min økonomi. Og da fant hun plutselig ut av at hun skulle blande seg og kjefte og si stygge ting til meg igjen. Så nå er vi i gang igjen. Jeg er sliten av denne psykiske terroren hu driver med, jeg har tenkt dette er overgangs alderen. Og jeg er ikke alene med å synes hu har forandret seg.

men nå sitter jeg å føler meg som den største verdiløse dritten, og verste er at jeg er ikke den som har spurt om å komme til verden. Hun valgte å få meg, men hu behandler meg som om jeg er satans unge. Når jeg hjelper med det jeg kan, og er veldig selvstendig og ansvarsfull.

jeg har blitt ofte glemt i denne familien siden jeg er yngst, men jeg har ikke klaget. Men nå merker jeg at jeg er lei av forskjells behandling og dritt slenging. Jeg kan dessverre ikke flytte ut fordi jeg har lite penger. Men jeg sparer som bare det nå for å kjøpe meg eget. Men jeg vil ikke si det å flytte ut vil hjelpe, for sårene er laget allerede. Og for meg er dette vanskelig å tilgi. Og tror neppe hu sier unnskyld for å si det sånn. Jeg har ikke respondert på dritten hu har sagt nå, fordi for meg så har jeg ingenting å krangle for. Jeg er ferdig.

jeg mener at en mor skal ikke trykke ned barnet sitt på den måten uansett hvilke alder man er i. Jeg vet mange har sine måter å oppdra barna på, men jeg vet at dette er ikke en måte å være på rundt sine barn og si slike ting. Jeg måtte få dette ut siden jeg ikke har noen andre rundt meg å snakke med dette om..

noen som har opplevd noe lignende med sin mor eller far? Ble det bedre? Hvis, Hva gjorde dere for at det ble bedre?

 

 

Anonymkode: 3013e...0db

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort alt som stod i min makt for å flytte hjemmefra! Når man bor så tett på foreldrene, så får man med seg altfor mye. Du bør ikke blande deg, dette rotet får din mor selv ta tak i. Det virker jo ikke som om hun ønsker det, og da er det ihvertfall ingenting du kan gjøre. Skygg banen her, og får deg en hybel så snart som mulig.

Anonymkode: 5081f...d07

[Anonym bruker]

Det første jeg tenkte, var at hun er utsatt for utpressing og «kjærlighetssvindel» (penger) på nett. Hun kan ha fått trusler om at det går utover familien dersom hun nekter å sende penger eller sier noe til noen. Hun kan være så desperat over at du/dere ikke skal få vite noe, og da er den enkleste måten å støte dere bort. 

Jeg sier absolutt ikke at det er sånn og jeg har ingen råd til hva du kan gjøre, men føler virkelig med deg! Du kan kanskje ta kontakt med et lavterskeltilbud i din kommune, for å få noen å snakke med. Ellers er det nok lurt å se om du finner noe eget igjen snart. Selv om det mest sannsynlig er en god grunn til at du bor hjemme, til tross for dette med moren din. 

Anonymkode: e212c...e58

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som om din mor har innledet et forhold med en utenlandsk mann. Og mye mulig sender hun også penger til denne mannen.

Hun får meldinger med spørsmål om hun kan sende penger til en mann. Hun oppretter en fb-konto nr. to etter at en utenlandsk mann har prøvd å få tak i henne gjennom deg. Og hun klikker ved tanken på at du kanskje kan ha sjekket hennes nye fb-konto. Hun trekker seg unna familien.

Jeg vil bli veldig, veldig overrasket om ikke din mor har havnet i en situasjon hvor hun har begynt å sende penger til en mann som utnytter henne (hun vil kanskje påstå at de er kjærlighet). Det er dessverre ikke uvanlig. Her kan du finne flere slike saker: https://www.google.com/search?source=hp&ei=HcsLXcjCGYf6qwGS9qe4Bg&q=kvinne+svindlet+av+utenlandsk+mann&oq=kvinne+svindlet+av+utenlandsk+mann&gs_l=psy-ab.3...3139.10292..10635...0.0..0.139.3775.10j24......0....1..gws-wiz.....0..0i131j0j0i22i10i30j0i22i30j33i160j33i21.SX9FtSSStDg

Siden hele familien din blir påvirket av dette og hun er blitt så ufin mot deg, så ville jeg tatt dette opp med din far. Det er ganske klassisk at man prøver å skyve unna og gjøre til syndebukk den eneste som kan avsløre det gale man gjør. Og du er den, for du har sett sms og fb-forespørsler fra en eller flere utenlandske menn, ergo er du også den som kan avsløre henne.

Jeg vil bli forundret om hun ikke også enten har tappet konto hun selv har for penger og sendt til utlandet, eller at hun har tatt opp lån og sendt ut. Kvinner som aldri har trodd de kunne gjøre slikt har blitt lurt trill rundt av slike menn.

Din far bør vite, for om din mor er i ferd med å rote bort sin økonomi på dette, da vil også din far risikere å bli ansvarlig for noe av det økonomiske rotet.

Så snakk med din far og fortell ham hva du har sett og opplevd mtp. hvilken kontakt din mor har med en eller flere utenlandske menn som hun trolig sender penger til.

Anonymkode: 22779...440

[Anonym bruker]

Du sier du sparer for å kjøpe noe eget. Har du jobb og inntekt? I så fall, så finner du en leilighet /hybel /kollektiv til leie og flytter ut så fort som mulig, helst i går. Har du ikke det, så tar du turen til nav og søker på sosialstønad og finner deg et billig sted å leie. Der du bor nå, kan du ikke være. Det høres ut som om din mor er psykisk syk. 

Anonymkode: 41d0f...91f

[fnune]

Uff det høres ut som en kjip situasjon! Spør du meg sitter det noen og mater din mor med dritt om deg og din far for å få henne til å skyve dere vekk så hun kan svindles enklere. Vanskelig for deg å få ordnet opp i dette, du er ikke egentlig i posisjon til å kunne hjelpe henne ut av denne suppa. 

Som et lite addendum: Jeg tviler på at det er tilfellet her, men vanligvis når noen endrer personlighet kan det være lurt å få undersøkt om det kan være noe med helsen - enten fysisk (f. eks tidlig demens) eller psykisk (depresjon). 

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Vell jeg har snakket med min far men dessverre er han litt svak til å snakke for seg eller ta meg i forsvar. Og mamma er vandt til å ha styringen. Men han har sagt han vurderer å skille seg. Men det tror jeg neppe han gjør

Hun har ikke sendt noe penger utenlands det har pappa sjekket fordi han har kontroll på kontoene hennes. Og hu er trygdet.

Og det er det jeg sier, jeg orker ikke å blande meg. Det er for nært. Men greia er at jeg bor ikke så oppå dem. Jeg er veldig stille, og er som regel borte innimellom hos venner for å få pauser.

men hu "jager" etter meg nesten. Hu skal liksom krangle med noen, og jeg merker hu prøver å unngå å krangle med pappa for hu er redd for å miste han. Så da går det utover meg.

jeg vet hu sliter psykisk, men det er sjokkerende at det har blitt så ille. Broren min holder seg mest mulig på avstand, som jeg forstår nå hvorfor.

jeg har inntekt og jobb, men jeg har litt gjeld som jeg prøver å bli kvitt og er snart ferdig med. Og som sagt jeg sparer, jeg har bodd i hybel og dessverre har prisene gått så opp her jeg bor at jeg må tenke å spare egenkapital. Men jeg har litt igjen. 

Men greia er at jeg sier så lite og gjør alt arbeidet her hjemme, mens hu bare er misfornøyd. Jeg gjør det rett og slett veldig harmonisk for mamma å leve rundt seg. 

Så absolutt må jeg ut herfra. Og jeg håper det skjer fort. Tusen takk for støttende ord til dere som er gode og gir råd!

Anonymkode: 3013e...0db

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Vell jeg har snakket med min far men dessverre er han litt svak til å snakke for seg eller ta meg i forsvar. Og mamma er vandt til å ha styringen. Men han har sagt han vurderer å skille seg. Men det tror jeg neppe han gjør

Hun har ikke sendt noe penger utenlands det har pappa sjekket fordi han har kontroll på kontoene hennes. Og hu er trygdet.

Og det er det jeg sier, jeg orker ikke å blande meg. Det er for nært. Men greia er at jeg bor ikke så oppå dem. Jeg er veldig stille, og er som regel borte innimellom hos venner for å få pauser.

men hu "jager" etter meg nesten. Hu skal liksom krangle med noen, og jeg merker hu prøver å unngå å krangle med pappa for hu er redd for å miste han. Så da går det utover meg.

jeg vet hu sliter psykisk, men det er sjokkerende at det har blitt så ille. Broren min holder seg mest mulig på avstand, som jeg forstår nå hvorfor.

jeg har inntekt og jobb, men jeg har litt gjeld som jeg prøver å bli kvitt og er snart ferdig med. Og som sagt jeg sparer, jeg har bodd i hybel og dessverre har prisene gått så opp her jeg bor at jeg må tenke å spare egenkapital. Men jeg har litt igjen. 

Men greia er at jeg sier så lite og gjør alt arbeidet her hjemme, mens hu bare er misfornøyd. Jeg gjør det rett og slett veldig harmonisk for mamma å leve rundt seg. 

Så absolutt må jeg ut herfra. Og jeg håper det skjer fort. Tusen takk for støttende ord til dere som er gode og gir råd!

Anonymkode: 3013e...0db

Hun kan ha tatt opp lån uten at han vet det likevel. En venninne av meg opplevde det, at mannen hadde tatt opp enorme lån uten at hun viste om det. Hun trodde hun hadde kontroll over kontoene deres.

Hvis hverken din far eller du ønsker å ta dette opp, så er det ikke noe annet å gjøre enn å finne deg et sted å bo så fort som mulig. Jeg hadde ikke bodd i slike tilstander, selv om det betyr at du må bruke mye lenger på å spare opp egenkapital (det kan jo ta år).

 

Anonymkode: 22779...440