Sinnemestringskurs.. Hvor sint er for sint?

[Anonym bruker]

Når burde en ta sinnemestringskurs? 

Erfaring?

Anonymkode: e9b5a...d16

[Anonym bruker]

Når det går ut over barn eller mannen din.

Anonymkode: 9501a...a9c

[Anonym bruker]

Tenker mer sånn om det å skrike når en blir lei seg, redd og sint?

Er det ille nok til å måtte gå på sinnemestringskurs? 

Mannen min gjorde det i sinnet igår. Han er en snill mann, ikke gjort noe slikt tidligere. Derfor lurer jeg. 

Anonymkode: e9b5a...d16

[Anonym bruker]

Hvor sint er for sint? Vold.

Anonymkode: bb433...ee1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tenker mer sånn om det å skrike når en blir lei seg, redd og sint?

Er det ille nok til å måtte gå på sinnemestringskurs? 

Mannen min gjorde det i sinnet igår. Han er en snill mann, ikke gjort noe slikt tidligere. Derfor lurer jeg. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Det er IKKE ille nok nei. Menn som går på sånne kurs, har hatt langvarig problemer som følge av at de blir voldelig mot folk. 

Anonymkode: 256a7...6eb

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er lurt å ta dette om lurer på om du trenger det. Jeg tenker det er lurest for personen og familien at kurset blir tatt før det virkelig trengs, for da får du kanskje snudd dette før det er for sent og det blir veldig mye jobb. Det finnes masse slike kurs, så da blir det å finne det som passer deg best. 

Anonymkode: cb412...6c6

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste som går på slike kurs har en historie med sinne, at de ikke klarer kontrollere sinnet sitt så folk er redd dem. Ikke nødvendigvis vold, men at partner og barn går på "eggeskall" av frykt for å vekke sinnet, ikke tør si imot, ikke tør være seg selv, fordi de er så redd sinnet til f.eks pappa.

Men om mannen din følte det rant over i går kan det godt hende han har for mye i hodet akkurat nå og at han kan ha godt av å snakke med noen, kanskje bare fastlegen, eller kanskje litt dypere hjelp fra psykolog e.l.

At en mann skriker i sinne en gang er ikke nok til å melde seg på sinnemestringskurs, men det kan være nok til å få litt hjelp fordi trykket er for stort akkurat nå.

Anonymkode: 90758...861

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker mer sånn om det å skrike når en blir lei seg, redd og sint?

Er det ille nok til å måtte gå på sinnemestringskurs? 

Mannen min gjorde det i sinnet igår. Han er en snill mann, ikke gjort noe slikt tidligere. Derfor lurer jeg. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Hvis det aldri har skjedd før, ser jeg ingen grunn til så drastiske tiltak. Det kan renne over for alle og enhver i blant. Men det kommer jo litt an på hvordan det utartet seg da. Var det personlig, var det skremmende, hvem var det rettet mot?

Anonymkode: 240da...2ae

[Anonym bruker]

Kommer an på mange ting. Ett slikt utbrudd kan være nok til at man bør søke hjelp, det kommer an på hva som skjedde og hva som ble sagt/gjort.

Hvorfor ble du så redd, Hi?

Anonymkode: 417e0...6c0

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker mer sånn om det å skrike når en blir lei seg, redd og sint?

Er det ille nok til å måtte gå på sinnemestringskurs? 

Mannen min gjorde det i sinnet igår. Han er en snill mann, ikke gjort noe slikt tidligere. Derfor lurer jeg. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Hvis det koker over én gang, og dette er helt atypisk atferd for ham, så vil han ikke ha nytte av et sånt kurs. 

Anonymkode: 0cd2e...2e4

[Anonym bruker]

Vi diskuterte litt. Jeg har hatt en traumatisk barndom, og får hjelp med det. Og fått i mange år.. Men jeg kan også trigges iblant. Og det skjedde igår. 

Vi diskuterte og når jeg har mine perioder og føler meg fanga så har jeg en innebygd automatisk overlevelsestrategi. Og det er at jeg må vekk. Reise vekk.

Sa det til han i all redsel, at jeg føler jeg må bort pga diskusjonen..Og da han roper han til meg hvorfor jeg hele tiden vil reise ifra han så fort det er noe... Ropet i seg selv trigget meg. Jeg vet den 'å rømme' ikke fungerer.... 

Liten forklaring på hvorfor jeg ble redd. Takk for alle svarene. 

Anonymkode: e9b5a...d16

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi diskuterte litt. Jeg har hatt en traumatisk barndom, og får hjelp med det. Og fått i mange år.. Men jeg kan også trigges iblant. Og det skjedde igår. 

Vi diskuterte og når jeg har mine perioder og føler meg fanga så har jeg en innebygd automatisk overlevelsestrategi. Og det er at jeg må vekk. Reise vekk.

Sa det til han i all redsel, at jeg føler jeg må bort pga diskusjonen..Og da han roper han til meg hvorfor jeg hele tiden vil reise ifra han så fort det er noe... Ropet i seg selv trigget meg. Jeg vet den 'å rømme' ikke fungerer.... 

Liten forklaring på hvorfor jeg ble redd. Takk for alle svarene. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Ut fra det du forteller nå så tenker jeg at det ikke er noen grunn for at han skal ta noe sinnemestringskurs. (Jeg spurte over hvorfor du ble redd.)

Jeg tenker at det å leve med en person som har så sterke traumer noen ganger kan gi ekstra utfordringer. Med deg så blir det en utfordring at han ikke kan heve stemmen når han blir frustrert fordi det trigger dine traumer. Og når du trigges, da går du i en slags vranglås, han blir frustrert fordi problemet blir større enn det i utgangspunktet var.

Med dette mener jeg ikke skylde på deg. Når han roper til deg at du "hele tiden vil reise ifra han så fort det er noe", da tenker jeg at dere to sammen må finne måter å kommunisere mer konstruktivt på. Det gjelder dere begge to. Og det kan læres

Jeg ville foreslått at dere går sammen til parterapi for å lære å kommunisere bedre siden dere har en ekstra utfordring pga. dine traumer. Jeg ville gjort det klart for ham at du forstår at det at dine traumer blir trigget av slike ting kan være utfordrende for ham og for forholdet deres, og at dere kan ha nytte av å lære å kommunisere bedre med hverandre, også når dere har diskusjoner/krangler.

Ved å være bevisst og ha viljen til å jobbe med dette kan dere lære dere metoder for å unngå at dere uten å mene det ender med å trigge dine traumer.

Anonymkode: 417e0...6c0

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt svar. 

Han har vært med på opphold på traumeklinikk og vært med på kurs ang traumer, så han har også noe kunnskap om det. Går til psykolog alene, er det nok å ta han med dit, tro? 

Jeg må lære meg andre måter å 'overleve' på og vi må nok som du sier bli bedre på å kommunisere rundt det.

Må legge til at dette er første gang han har reagert slik, tidligere har han vært veldig rolig, så det er nytt for begge to. Og nå når jeg er i toleransevinduet så ser jeg jo det jeg og, at en kan både bli lei seg, redd og frustrert om noen sier at dem skal reise vekk etter en diskusjon. 

Hele kroppen var i beredskap og mannen sa unnskyld i natt om han trigget noe. Han mener ikke han skrek. Og jeg var igår helt sikker på han har skrek. Nå lurer jeg på om traumet spilte meg et puss. 

Anonymkode: e9b5a...d16

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for godt svar. 

Han har vært med på opphold på traumeklinikk og vært med på kurs ang traumer, så han har også noe kunnskap om det. Går til psykolog alene, er det nok å ta han med dit, tro? 

Jeg må lære meg andre måter å 'overleve' på og vi må nok som du sier bli bedre på å kommunisere rundt det.

Må legge til at dette er første gang han har reagert slik, tidligere har han vært veldig rolig, så det er nytt for begge to. Og nå når jeg er i toleransevinduet så ser jeg jo det jeg og, at en kan både bli lei seg, redd og frustrert om noen sier at dem skal reise vekk etter en diskusjon. 

Hele kroppen var i beredskap og mannen sa unnskyld i natt om han trigget noe. Han mener ikke han skrek. Og jeg var igår helt sikker på han har skrek. Nå lurer jeg på om traumet spilte meg et puss. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Jeg tenker at dette er vanskelig for han og, at det kan bli litt mye av og til. Kanskje han og trenger å snakke med noen, noen å lufte tankene litt med.

Anonymkode: 240da...2ae

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for godt svar. 

Han har vært med på opphold på traumeklinikk og vært med på kurs ang traumer, så han har også noe kunnskap om det. Går til psykolog alene, er det nok å ta han med dit, tro? 

Jeg må lære meg andre måter å 'overleve' på og vi må nok som du sier bli bedre på å kommunisere rundt det.

Må legge til at dette er første gang han har reagert slik, tidligere har han vært veldig rolig, så det er nytt for begge to. Og nå når jeg er i toleransevinduet så ser jeg jo det jeg og, at en kan både bli lei seg, redd og frustrert om noen sier at dem skal reise vekk etter en diskusjon. 

Hele kroppen var i beredskap og mannen sa unnskyld i natt om han trigget noe. Han mener ikke han skrek. Og jeg var igår helt sikker på han har skrek. Nå lurer jeg på om traumet spilte meg et puss. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Du kan sikkert ta mannen med til psykologen din. Ta en telefon til psykologen og spør/si fra i morgen, så er det klart til neste gang.

Det virker jo som om mannen din ønsker å gjøre det han kan for at dere skal ha det bra sammen.

Jeg har vokst opp med en forelder som var traumatisker i barndommen, uten å vite om det selv den gangen. Minnene kom etter jeg var voksen og traumene ble da bekreftet av andre som var voksne den gangen min forelder var liten. Så min forelder søkte ikke noe hjelp da jeg vokste opp og så heller ikke sin egen adferd som den gangen ga meg ekstremt mye usikkerhet, at jeg ble redd for å si noe feil m.m. Poenget med å fortelle dette er egentlig bare å si at det kan være utfordrende å leve med en som trigges av småting (som gjerne ikke er bevisst) og som dermed opplever "normale" situasjoner som ekstremt provoserende og kanskje også blir retraumatisert uten at noen forstår det. Det er slitsomt og frustrerende. Men du er klar over traumene dine og du får behandling for det, og du og mannen har en dialog om det og hvordan det påvirker deg, og dermed også forholdet mellom dere. Så dere stiller langt sterkere! Likevel tenker jeg at det innimellom kan være greit å finpusse litt det med kommunikasjonen slik at dere finner mestringsmåter som ikke trigger deg.

Jeg så med min forelder at når denne ble trigget på ting, så opplevde den situasjonen som helt anderledes enn den faktisk var, så det kan godt være at du har oppfattet at mannen din skrek/ropte høyt til deg mens han egentlig bare hevet stemmen litt. Jeg vet ikke om det var det din mann gjorde, men det er i hvert fall mulig.

Det at du i dag lurer på det med sinnemestring tenker jeg viser to ting - det ene hvor ille den diskusjonen/krangelen opplevdes for deg, det andre er at du reflekterer over din egen situasjon og søker tilbakemeldinger på hva som er en hensiktsmessig reaksjon og ikke. Det viser at du har selvinnsikt og at du jobber med de utfordringene du har

Det høres ut som om du og mannen har et veldig godt utgangspunkt, men tror det er lurt at dere tar noen timer sammen til en fagperson, selv om du går til behandling på egen hånd.

 

Anonymkode: 417e0...6c0

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker mer sånn om det å skrike når en blir lei seg, redd og sint?

Er det ille nok til å måtte gå på sinnemestringskurs? 

Mannen min gjorde det i sinnet igår. Han er en snill mann, ikke gjort noe slikt tidligere. Derfor lurer jeg. 

Anonymkode: e9b5a...d16

Så fordi mannen din var sint EN gang, så skal du sende han på kurs? 

Anonymkode: 03636...7cb

[Anonym bruker]

Om du stadig vekk truer med å reise fra han eller gjøre det slutt er det jo han som må gå på eggeskall i dette forholdet, ikke du. 

At han en eneste gang kokte litt over er ikke grunn til å gå på sinnemestringskurs altså. 

Jeg tror dere begge kan ha godt av litt parterapi og lære om kommunikasjon 

Anonymkode: 90758...861