Stedatter med angst..

[Anonym bruker]

Har en voksen stedatter med angst. Hun ble mobbet endel da hun var yngre, og det har nok preget henne. I dag er hun nesten ferdig utdannet, og gleder seg til å komme ut i jobb. Jeg vet for lite om angst til å vite hvordan jeg skal forholde meg til tider. Er selvsagt viktig å ta følelsene hennes alvorlig! Har lyttet og vist forståelse i mange år, men føler det begynner å tære på tålmodigheten min. Innemellom føler jeg hun overtenker og lager problemer av ingenting. Og ting ordner seg alltid. Likevel blir hun bare mer og mer negativ. 

Har en venninne med angst også, men hun blir i perioder deprimert og får panikk der det er mye folk.

Stedatteren min har lite sympati for andre sine valg, og tåler ikke om vi prøver å gi råd som hun ikke liker. Hun vil ikke ha profesjonell hjelp. Hun er blitt ganske overvektig de siste årene, og vil tro det også sliter på henne. Hvordan i all verden hjelpe henne? Har nesten lyst å riste henne litt og be henne ta seg sammen. Skjønner det ikke hjelper, men dette er ganske frustrerende...

Anonymkode: 91ae9...ad0

[Sommerkroppen 2029]

Kanskje være litt mer direkte med henne? Når hun er negativ, så snu det til det positive. Om hun bare fortsetter i det negative sporet, så si at alt blir som man VELGER å se det. Ikke gi henne så mye oppmerksomhet rundt det negative og klagingen. Angående råd, så ville jeg sluttet å gi det. Hun spør vel om det er noe hun lurer på? Hva vekten angår, så må hun jo finne ut av det selv. 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Sommerkroppen 2029 skrev:

Kanskje være litt mer direkte med henne? Når hun er negativ, så snu det til det positive. Om hun bare fortsetter i det negative sporet, så si at alt blir som man VELGER å se det. Ikke gi henne så mye oppmerksomhet rundt det negative og klagingen. Angående råd, så ville jeg sluttet å gi det. Hun spør vel om det er noe hun lurer på? Hva vekten angår, så må hun jo finne ut av det selv. 

De siste ukene er jeg blitt mer direkte. Noe hun tåler dårlig! Er bare litt mer bestemt på at det er kun hun som kan gjøre forandringer. Vi vil alltid støtte henne. HI

Anonymkode: 91ae9...ad0

[Sommerkroppen 2029]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De siste ukene er jeg blitt mer direkte. Noe hun tåler dårlig! Er bare litt mer bestemt på at det er kun hun som kan gjøre forandringer. Vi vil alltid støtte henne. HI

Anonymkode: 91ae9...ad0

Bare fortsett med det. For det er jo sant, det er kun hun som kan gjøre forandringer 😉

 

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer moren og faren dette da? Dere må jo snakke sammen om hvordan jenta bør håndteres? Hva sier mannen din?

Anonymkode: 8d745...f1a

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan håndterer moren og faren dette da? Dere må jo snakke sammen om hvordan jenta bør håndteres? Hva sier mannen din?

Anonymkode: 8d745...f1a

Mannen min er enig med meg. Moren er igrunn ganske lik stedatteren min. Veldig negativ, og ser problemer i det meste. Hun jatter nok veldig med datteren. Er nok derfor hun reagerer nå som jeg prøver å si litt ifra til henne.

Anonymkode: 91ae9...ad0

[Anonym bruker]

Hun kan kun hjelpe seg selv, hun må selv ville bli bedre. Dere kan være verdens beste støttespillere, men det hjelper kun hvis hun selv er villig til å gå veien for å bli frisk. Dere kan ikke si hva hun skal gjøre, men dere kan la henne vite at dere støtter henne når hun er klar. 

Det at hun er negativ, kan være en måte å beskytte seg selv. Hun er negativ mot alt som er skummelt. Også burde hun holdt seg langt unna den negative moren. 

Anonymkode: 1ed19...830

[Anonym bruker]

Hjelper svært lite å være direkte og si at hun må gjøre sånn og sånn. 

Man må heller prøve å få hjemme til å tenke annerledes. Undre seg over ting. Som hvorfor tror man at det kommer til å skje sånn eller sånn. Hva tror hun kan hjelpe? Osv. 

Man kan også være ærlig å si at du er bekymret, for du vet hvor mye og hvor lenge hun har hatt det vanskelig og nå vet ikke dere hva mer dere kan gjøre for henne. Dere vil alltid være der og støtte, men aner ikke hva slags hjelp dere kan bidra med. Og tenker at kanskje det nå er på tide å søke hjelp. 

De med angst, kan ikke BARE gjøre sånn eller sånn. Tenk deg selv, noe du er skikkelig redd for. Edderkopper, krasje med bilen, miste det kjæreste man har. Den redselen, er det bare å skjerpe seg og ikke tenke på det? For de aller fleste er det ikke det. Samme med stedatteren din. Det meste an redsel/angst er urimelig, men likevel rimelig for den med angsten. 

Man blir vant til å ha det sånn man har det, og da er det trygt akkurat der. Selv om det er negativt. Sjekk opp Psykisk helse igjennom kommunen. Gratis for de fleste. Lavterskeltilbud. 

Anonymkode: e6ed8...993

[Anonym bruker]

Det er veldig komplekst og sammensatt dette, for man tar jo gjerne en rolle i familien også, også kommer man ikke ut av det igjen eller det blir litt for behagelig å ha den rollen.

Hun har sikkert angst, ikke det jeg mener, men da tar hun rollen som den "svake", den som må passes litt ekstra på, den som alltid er redd og negativ, også blir det en runddans det er vanskelig å bryte ut av, særlig når angsten ligger i bunnen for alt ting.

 

Anonymkode: 4bd1a...5db