Alkoholiker mamma

[Anonym bruker]

Mamma er en såkalt fungerende alkoholiker. Det vil si at hun jobber, (40% er delvis pensjonert). Drikker sjelden ute, men drikker mye hjemme alene. Har holdt på sånn i mange år og tror vel at vi ikke aner hva som skjer. Uansett, i går måtte jeg ringe henne på kvelden,( noe man aldri gjør med alkiser)det var krise for jeg stod uten nøkler.,og hun var jo så sørpe drita. Altså typ, klarte nesten ikke formulere ord. Jeg ga opp å få tak i nøklene mine og hun ringte aldri tilbake. Så har jeg begynt å tenke, hvordan blir egentlig dette når hun blir helt pensjonert? Da må jo drikkingen eskalere veldig når hun ikke må ta seg sammen til jobb dagene? Hun var med i barnebursdag i dag, nevnte ikke at jeg hadde ringt for det husker hun heller ikke og ser helt vanlig ut. Skjønner ikke at hun klarer å stå på beina i dag etter den kula i går, men kroppen til alkiser er kanskje vant med det??  Er forresten ganske pissed for at dette var den moren jeg fikk og at hun bruker opp livet på å sitte alene og drikke det bort, men igjen, hennes valg jeg vet.  Noen som har opplevd at det har tatt helt av kor vedkommende har pensjonert seg? 

Jeg er seriøst bekymra for at jeg en dag finner henne død i leiligheten hennes etter at jeg har fått brannvesenet til å slå inn døra. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med henne? Si du er bekymra? Eller er det vanskelig? 

Mamma er likedan. Grisefylla igår, fresh idag. Drikker hver eneste dag, og gir en lang faen i om det er barn i nærheten eller ei. 

Jeg jobber på en avrusningsklinikk og det verste vi har fått inn som sto oppreist (meg når jeg blir brisen) hadde promille på 4.3. Så ja, alkoholikere utvikler en toleranse som ikke er gangbar for oss andre. Bokstavelig talt. 

Anonymkode: b724e...d94

[Anonym bruker]

Hvis hun var så full i går så er det godt mulig hun "reparerte" i morges for å greie å gå i bursdag. En alkoholiker jeg kjenner hadde en gang drukket en dunk med vin og langt på vei en flaske sprit da jeg møtte ham. Jeg merket ikke på ham at han hadde drukket. Eneste jeg reagerte på var at han tygde tyggis, noe han ellers ikke gjorde. Han var helt stødig på føttene, han snakket helt normalt, var helt klar i øynene, førte en helt normal samtale. Jeg visste den gangen ikke hvor mye han drakk. Førs et par uker senere fortalte han hvor mye han hadde drukket den dagen vi snakket sammen sist. Han var periodedranker, jobbet som selvstendig og kunne styre dagene sine selv. Så godt mulig hun har drukket i dag selv om du ikke merket det.

Jeg tror du har grunn til å være bekymret for hva som skjer når hun blir pensjonist. Anbefaler deg å søke råd hos de som kan dette. Flere kommuner begynner nå å få ganske gode tilbud også for pårørende til rusmisbrukere, så sjekk om slikt finnes der du bor. Søk ellers informasjon hos støttegrupper for pårørende til rusmisbrukere.

Siden hun drikker så mye ville jeg sterkt vurdert å kontakte fastlegen hennes og fortelle hvor mye hun drikker. Da kan fastlegen ta div. prøver av henne som ev. kan avsløre om f.eks. leveren hennes begynner å slite, eller andre tegn på at kroppen hennes ikke tåler det alkoholkonsumet hun har.

Jeg ville forsøkt å ta en saklig samtale med henne en dag hun ikke har drukket, også fortalt henne hvor totalt drita hun var, at hun var for full til å kunne hjelpe deg med en nøkkel. Forsøke å få henne til å forstå. Jeg ville sagt at jeg var bekymret for henne, at du savner det å kunne stole på henne, det å slippe å bekymre deg for henne konstant.

Vi har nylig lagt en periodedranker i graven pga. alkoholforbruket. Konsumet økte noe etter at denne ikke kunne jobbe mer, ble uføretrygdet, men økte mindre enn vi hadde fryktet, og hadde også perioder uten å drikke. Personen var ikke motivert for å gjøre noe med årsaken til alkoholforbruket. Det var forståelige årsaker til at personen selvmedisinerte med alkohol og hadde blitt alkoholiker. Veldig synd at denne ikke greide å søke hjelp, men det var rett og slett for skremmende, da det var sterke traumer helt tilbake fra barndommen som lå bak frykten og behovet for selvmedisinering. Jeg tror det er viktig å huske også for deg, at det mest trolig er noe langt mer enn alkoholen som gjør at din mor drikker. Det gjør det ikke noe lettere for deg å forholde deg til all drikkingen hennes og det det gjør med henne og deg og familien, men det kan gjøre at du ikke blir bitter.

Skaff deg så mye informasjon du kan, gi beskjed til legen hennes hvor mye hun drikker, og sjekk hvilke tilbud som finnes i kommunen din både for alkoholikere og for pårørende til rusmisbrukere. Og så snakker du med din mor. Kanskje vil hun aldri endre seg, kanskje vil eller tør hun ikke ta tak i årsaken til at hun drikker, men du kan kanskje få det litt lettere. Det kan også være lurt å sjekke hvilke tilbud som finnes i kommunen ang. hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier som kan komme hjem til din mor osv. hvis hun blir så dårlig at hun ikke helt greier å ta vare på seg selv. Det er enklere om du ligger i forkant og har samlet informasjon i tilfelle dette skulle bli nødvendig en dag.

Anonymkode: db433...915

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å snakke med henne? Si du er bekymra? Eller er det vanskelig? 

Mamma er likedan. Grisefylla igår, fresh idag. Drikker hver eneste dag, og gir en lang faen i om det er barn i nærheten eller ei. 

Jeg jobber på en avrusningsklinikk og det verste vi har fått inn som sto oppreist (meg når jeg blir brisen) hadde promille på 4.3. Så ja, alkoholikere utvikler en toleranse som ikke er gangbar for oss andre. Bokstavelig talt. 

Anonymkode: b724e...d94

Brødrene mine og jeg har snakket om å ta det opp. Vet ikke hvorfor vi aldri har klart det, jævlig ubehagelig kanskje? Jeg vet ikke. Hun har på en måte valgt det livet, ingen barnebarn eller kreftdiagnose har fått henne til å endre lysten på livet. Hun raser hjem og vil være alene så hun kan bli pærings. Savner du en mamma da? Eller er du vant med det? 

 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

Pappa er sånn. Drita stadig vekk. Han ble pensjonist for noen år siden, og det har blitt verre og verre. Mamma passer på at han har klær og mat. Syns synd på henne, og har gitt henne grønt lys for å forlate han.  

Men prøv å snakke med henne. Funket ikke her, da. Du kan også ta kontakt med fastlegen hennes. Funket ikke for oss det heller, men verdt forsøket. 

Ellers har jeg bare innfunnet meg med at sånn er livet blitt. Pappa har valgt alkoholen fremfor barn og barnebarn. 

Anonymkode: 309a8...342

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Brødrene mine og jeg har snakket om å ta det opp. Vet ikke hvorfor vi aldri har klart det, jævlig ubehagelig kanskje? Jeg vet ikke. Hun har på en måte valgt det livet, ingen barnebarn eller kreftdiagnose har fått henne til å endre lysten på livet. Hun raser hjem og vil være alene så hun kan bli pærings. Savner du en mamma da? Eller er du vant med det? 

 

Anonymkode: 320e9...8fa

Ja det forstår jeg godt at du synes. Jeg har forsøkt å ta det opp med min en gang, aldri mer. Jeg tar heller avstand. Hun har aldri vært en mamma så jeg savner ikke det pga alkoholen. Men jeg savner at hun kan være en bedre bestemor, men det har hun ikke tid til når hun må drikke hver dag...

Anonymkode: b724e...d94

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis hun var så full i går så er det godt mulig hun "reparerte" i morges for å greie å gå i bursdag. En alkoholiker jeg kjenner hadde en gang drukket en dunk med vin og langt på vei en flaske sprit da jeg møtte ham. Jeg merket ikke på ham at han hadde drukket. Eneste jeg reagerte på var at han tygde tyggis, noe han ellers ikke gjorde. Han var helt stødig på føttene, han snakket helt normalt, var helt klar i øynene, førte en helt normal samtale. Jeg visste den gangen ikke hvor mye han drakk. Førs et par uker senere fortalte han hvor mye han hadde drukket den dagen vi snakket sammen sist. Han var periodedranker, jobbet som selvstendig og kunne styre dagene sine selv. Så godt mulig hun har drukket i dag selv om du ikke merket det.

Jeg tror du har grunn til å være bekymret for hva som skjer når hun blir pensjonist. Anbefaler deg å søke råd hos de som kan dette. Flere kommuner begynner nå å få ganske gode tilbud også for pårørende til rusmisbrukere, så sjekk om slikt finnes der du bor. Søk ellers informasjon hos støttegrupper for pårørende til rusmisbrukere.

Siden hun drikker så mye ville jeg sterkt vurdert å kontakte fastlegen hennes og fortelle hvor mye hun drikker. Da kan fastlegen ta div. prøver av henne som ev. kan avsløre om f.eks. leveren hennes begynner å slite, eller andre tegn på at kroppen hennes ikke tåler det alkoholkonsumet hun har.

Jeg ville forsøkt å ta en saklig samtale med henne en dag hun ikke har drukket, også fortalt henne hvor totalt drita hun var, at hun var for full til å kunne hjelpe deg med en nøkkel. Forsøke å få henne til å forstå. Jeg ville sagt at jeg var bekymret for henne, at du savner det å kunne stole på henne, det å slippe å bekymre deg for henne konstant.

Vi har nylig lagt en periodedranker i graven pga. alkoholforbruket. Konsumet økte noe etter at denne ikke kunne jobbe mer, ble uføretrygdet, men økte mindre enn vi hadde fryktet, og hadde også perioder uten å drikke. Personen var ikke motivert for å gjøre noe med årsaken til alkoholforbruket. Det var forståelige årsaker til at personen selvmedisinerte med alkohol og hadde blitt alkoholiker. Veldig synd at denne ikke greide å søke hjelp, men det var rett og slett for skremmende, da det var sterke traumer helt tilbake fra barndommen som lå bak frykten og behovet for selvmedisinering. Jeg tror det er viktig å huske også for deg, at det mest trolig er noe langt mer enn alkoholen som gjør at din mor drikker. Det gjør det ikke noe lettere for deg å forholde deg til all drikkingen hennes og det det gjør med henne og deg og familien, men det kan gjøre at du ikke blir bitter.

Skaff deg så mye informasjon du kan, gi beskjed til legen hennes hvor mye hun drikker, og sjekk hvilke tilbud som finnes i kommunen din både for alkoholikere og for pårørende til rusmisbrukere. Og så snakker du med din mor. Kanskje vil hun aldri endre seg, kanskje vil eller tør hun ikke ta tak i årsaken til at hun drikker, men du kan kanskje få det litt lettere. Det kan også være lurt å sjekke hvilke tilbud som finnes i kommunen ang. hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier som kan komme hjem til din mor osv. hvis hun blir så dårlig at hun ikke helt greier å ta vare på seg selv. Det er enklere om du ligger i forkant og har samlet informasjon i tilfelle dette skulle bli nødvendig en dag.

Anonymkode: db433...915

Takk for langt og utfyllende svar. 

Jeg bør jo snakke med henne, jeg bare gruer meg, selvom jeg er voksen og alt det der. Det er liksom den elefanten i rommet som ingen snakker om. Dette har jo vært et problem i mange mange år. Hun tror hun har så kontroll på det og at vi ikke vet så mye, men det er jo en grunn til at ingen ringer henne for noe eller ringer henne etter 18. Jeg er vant til min situasjon altså, og er nok mer forbanna enn bitter, var bare at den telefonsamtalen i går vekket opp alt da jeg hørte hvor drita hun var. Men ja, kanskje jeg sprekker en dag og så kommer alt. Vet ikke hvor mange ganger jeg hat forsøkt å få tak i henne og vært sikker på at nå, nå er hun død, men så har hun bare vært i koma. 

Jeg har funnet et sånt pårørendetilbud, har ikke oppsøkt det, men tror jeg skal gå. Det er på en måte enda verre for meg nå, når jeg selv har en datter og ser at mormor velger oss bort og at hun selv en gang hadde små barn og allikevel bare slapp alt ansvar. Hvordan kan man gjøre noe sånt mot barn. 

Dere andre med alkoholiker foreldre, hvordan er deres forhold til alkohol? 

 

Skal vurderer å ta en anonym telefon til fastlegen hennes. Godt tips. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

Pluss at hun kjørte jo i dag, håper virkelig ikke hun har reparert!

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det forstår jeg godt at du synes. Jeg har forsøkt å ta det opp med min en gang, aldri mer. Jeg tar heller avstand. Hun har aldri vært en mamma så jeg savner ikke det pga alkoholen. Men jeg savner at hun kan være en bedre bestemor, men det har hun ikke tid til når hun må drikke hver dag...

Anonymkode: b724e...d94

Har du stort nettverk ellers da? Andre besteforeldre? Her er det generelt lite med slekt så merkes så godt når en nær ikke er nær allikevel. Andre har mormor-dager og lignede. Min kan ikke ha barnet mitt på besøk alene omtrent, selvom hun da er edru, hun er så kognitivt og fysisk svekket at hun klarer ikke faktisk. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Pappa er sånn. Drita stadig vekk. Han ble pensjonist for noen år siden, og det har blitt verre og verre. Mamma passer på at han har klær og mat. Syns synd på henne, og har gitt henne grønt lys for å forlate han.  

Men prøv å snakke med henne. Funket ikke her, da. Du kan også ta kontakt med fastlegen hennes. Funket ikke for oss det heller, men verdt forsøket. 

Ellers har jeg bare innfunnet meg med at sånn er livet blitt. Pappa har valgt alkoholen fremfor barn og barnebarn. 

Anonymkode: 309a8...342

Men stakkars moren din. Lever hun med hjertet i halsen hver dag da, for om han skal slå seg i hjel eller et eller annet? Må være veldig krevende å bo med en. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for langt og utfyllende svar. 

Jeg bør jo snakke med henne, jeg bare gruer meg, selvom jeg er voksen og alt det der. Det er liksom den elefanten i rommet som ingen snakker om. Dette har jo vært et problem i mange mange år. Hun tror hun har så kontroll på det og at vi ikke vet så mye, men det er jo en grunn til at ingen ringer henne for noe eller ringer henne etter 18. Jeg er vant til min situasjon altså, og er nok mer forbanna enn bitter, var bare at den telefonsamtalen i går vekket opp alt da jeg hørte hvor drita hun var. Men ja, kanskje jeg sprekker en dag og så kommer alt. Vet ikke hvor mange ganger jeg hat forsøkt å få tak i henne og vært sikker på at nå, nå er hun død, men så har hun bare vært i koma. 

Jeg har funnet et sånt pårørendetilbud, har ikke oppsøkt det, men tror jeg skal gå. Det er på en måte enda verre for meg nå, når jeg selv har en datter og ser at mormor velger oss bort og at hun selv en gang hadde små barn og allikevel bare slapp alt ansvar. Hvordan kan man gjøre noe sånt mot barn. 

Dere andre med alkoholiker foreldre, hvordan er deres forhold til alkohol? 

 

Skal vurderer å ta en anonym telefon til fastlegen hennes. Godt tips. 

Anonymkode: 320e9...8fa

 

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Pluss at hun kjørte jo i dag, håper virkelig ikke hun har reparert!

Anonymkode: 320e9...8fa

Oppsøk et slikt pårørendetilbud. Den som stod nærmest i vår familie gjorde det, den fikk mye mer ro i seg selv etter å ha hatt en del samtaler der, det ble lettere å akseptere situasjonen. Og dermed også lettere å stå i de krisene som kom etterhvert.

Snakk med legen hennes også, og nevn det med at hun kjører bil dagen etter slike fyllekuler.

Søk hjelp for din egen del, det vil være stor hjelp uansett om din mor greier å snu eller ikke.

Nå var det ikke en av mine foreldre som var alkoholiker, men jeg har alltid vært oppmerksom på risikoen for avhengighet. Har også en annen rusmisbruker på samme side av familien og to på den andre siden. Jeg tok noen fester tidligere, men har aldri drukket veldig mye. Nå blir det et sjelden glass vin til mat. For en tid tilbake var jeg i et selskap og tok tre glass vin, det var til mat og på hele kvelden, så var jo ikke full på noen måte, men dagen etter kjente jeg at det ikke føltes riktig. Merket ikke noe på formen, men jeg er nok mer oppmerksom på hvor mye jeg drikker nettopp pga. familiemedlemmer på begge sidene, selv om jeg ikke har hatt det så nært innpå meg som det du har hatt så har det vært med meg hele oppveksten.

Anonymkode: db433...915

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mamma er en såkalt fungerende alkoholiker. Det vil si at hun jobber, (40% er delvis pensjonert). Drikker sjelden ute, men drikker mye hjemme alene. Har holdt på sånn i mange år og tror vel at vi ikke aner hva som skjer. Uansett, i går måtte jeg ringe henne på kvelden,( noe man aldri gjør med alkiser)det var krise for jeg stod uten nøkler.,og hun var jo så sørpe drita. Altså typ, klarte nesten ikke formulere ord. Jeg ga opp å få tak i nøklene mine og hun ringte aldri tilbake. Så har jeg begynt å tenke, hvordan blir egentlig dette når hun blir helt pensjonert? Da må jo drikkingen eskalere veldig når hun ikke må ta seg sammen til jobb dagene? Hun var med i barnebursdag i dag, nevnte ikke at jeg hadde ringt for det husker hun heller ikke og ser helt vanlig ut. Skjønner ikke at hun klarer å stå på beina i dag etter den kula i går, men kroppen til alkiser er kanskje vant med det??  Er forresten ganske pissed for at dette var den moren jeg fikk og at hun bruker opp livet på å sitte alene og drikke det bort, men igjen, hennes valg jeg vet.  Noen som har opplevd at det har tatt helt av kor vedkommende har pensjonert seg? 

Jeg er seriøst bekymra for at jeg en dag finner henne død i leiligheten hennes etter at jeg har fått brannvesenet til å slå inn døra. 

Anonymkode: 320e9...8fa

Jeg kjenner meg så godt igjen 😥😥 Det du sa om at man aldri ringer på kvelden. Man kommer aldri tilreisende på kvelden heller, for det kan fort gå galt.

Mamma drakk når jeg var liten også. Er ikke helt sikker på omfanget, for jeg husker ikke så mye. Men jeg tror hun drakk når hun var hjemme med meg i permisjon. Jeg kunne aldri bli hentet når jeg var på noe. Når jeg kom hjem fra mitt første diskotek og gledet meg til å fortelle, så husket hun ikke hvor jeg hadde vært. En gang jeg hadde overnatting fra en venninne da jeg var rundt 12 år dro mamma ut en liten tur.. så ble vi hentet av en venninne av mamma, for hun hadde reist på nachspiel og kom ikke hjem.. 

Det jeg husker best er hvordan jeg i yttergangen kunne føle på kroppen om mamma hadde drukket eller ikke. Det var som om at luften var seig de dagene hun hadde drukket. Og hvis jeg ble sint, så gikk hun rett i offerrollen.

I dag er hun verdens fineste mormor. Hun drikker aldri når vi er på besøk, eller hun er hos oss. Men, ringer jeg på kvelden risikerer jeg å høre den sløve stemmen som jeg hater så intenst. Jeg vet det før hun svarer. 

Så ingen råd fra meg.. det eneste er at det noen ganger kan gå bedre enn man håper når pensjonisttilværelsen kommer, fordi de får mer ro i livet. Det er en knivsegg, og de kan lande på den ene eller andre siden. Det vet ikke du, og det vet ikke jeg. Vi får bare håpe. Og vi får holde fast i de gode øyeblikkene 

Anonymkode: a86ae...b23

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg så godt igjen 😥😥 Det du sa om at man aldri ringer på kvelden. Man kommer aldri tilreisende på kvelden heller, for det kan fort gå galt.

Mamma drakk når jeg var liten også. Er ikke helt sikker på omfanget, for jeg husker ikke så mye. Men jeg tror hun drakk når hun var hjemme med meg i permisjon. Jeg kunne aldri bli hentet når jeg var på noe. Når jeg kom hjem fra mitt første diskotek og gledet meg til å fortelle, så husket hun ikke hvor jeg hadde vært. En gang jeg hadde overnatting fra en venninne da jeg var rundt 12 år dro mamma ut en liten tur.. så ble vi hentet av en venninne av mamma, for hun hadde reist på nachspiel og kom ikke hjem.. 

Det jeg husker best er hvordan jeg i yttergangen kunne føle på kroppen om mamma hadde drukket eller ikke. Det var som om at luften var seig de dagene hun hadde drukket. Og hvis jeg ble sint, så gikk hun rett i offerrollen.

I dag er hun verdens fineste mormor. Hun drikker aldri når vi er på besøk, eller hun er hos oss. Men, ringer jeg på kvelden risikerer jeg å høre den sløve stemmen som jeg hater så intenst. Jeg vet det før hun svarer. 

Så ingen råd fra meg.. det eneste er at det noen ganger kan gå bedre enn man håper når pensjonisttilværelsen kommer, fordi de får mer ro i livet. Det er en knivsegg, og de kan lande på den ene eller andre siden. Det vet ikke du, og det vet ikke jeg. Vi får bare håpe. Og vi får holde fast i de gode øyeblikkene 

Anonymkode: a86ae...b23

Og jeg drikker gjerne alkohol i godt lag. Men mitt barn har aldri sett meg full, fir å si det slik..

og jeg klarer ikke lyden av en boks som åpnes eller vin som helles - særlig ikke fra treliter.. 

Anonymkode: a86ae...b23

[Anonym bruker]

Jeg fant mamma død hjemme etter at vaktmester hadde brutt opp døra. Det var tomflasker på bordet. Så hun døde som hun levde. Hun hadde lange perioder uten alkohol der hun var der for meg og barna. Det er disse minnene jeg prøver å ta med meg videre. Selv om de andre minnene dukker opp av og til også. 

Jeg vet hva du går gjennom, så vil bare sende deg en klem 

Anonymkode: 33932...cd9

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fant mamma død hjemme etter at vaktmester hadde brutt opp døra. Det var tomflasker på bordet. Så hun døde som hun levde. Hun hadde lange perioder uten alkohol der hun var der for meg og barna. Det er disse minnene jeg prøver å ta med meg videre. Selv om de andre minnene dukker opp av og til også. 

Jeg vet hva du går gjennom, så vil bare sende deg en klem 

Anonymkode: 33932...cd9

❤️❤️❤️

Anonymkode: a86ae...b23

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fant mamma død hjemme etter at vaktmester hadde brutt opp døra. Det var tomflasker på bordet. Så hun døde som hun levde. Hun hadde lange perioder uten alkohol der hun var der for meg og barna. Det er disse minnene jeg prøver å ta med meg videre. Selv om de andre minnene dukker opp av og til også. 

Jeg vet hva du går gjennom, så vil bare sende deg en klem 

Anonymkode: 33932...cd9

Hjelpes, det der er marerittet mitt. Stakkars deg. Sender en klem tilbake💙

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg så godt igjen 😥😥 Det du sa om at man aldri ringer på kvelden. Man kommer aldri tilreisende på kvelden heller, for det kan fort gå galt.

Mamma drakk når jeg var liten også. Er ikke helt sikker på omfanget, for jeg husker ikke så mye. Men jeg tror hun drakk når hun var hjemme med meg i permisjon. Jeg kunne aldri bli hentet når jeg var på noe. Når jeg kom hjem fra mitt første diskotek og gledet meg til å fortelle, så husket hun ikke hvor jeg hadde vært. En gang jeg hadde overnatting fra en venninne da jeg var rundt 12 år dro mamma ut en liten tur.. så ble vi hentet av en venninne av mamma, for hun hadde reist på nachspiel og kom ikke hjem.. 

Det jeg husker best er hvordan jeg i yttergangen kunne føle på kroppen om mamma hadde drukket eller ikke. Det var som om at luften var seig de dagene hun hadde drukket. Og hvis jeg ble sint, så gikk hun rett i offerrollen.

I dag er hun verdens fineste mormor. Hun drikker aldri når vi er på besøk, eller hun er hos oss. Men, ringer jeg på kvelden risikerer jeg å høre den sløve stemmen som jeg hater så intenst. Jeg vet det før hun svarer. 

Så ingen råd fra meg.. det eneste er at det noen ganger kan gå bedre enn man håper når pensjonisttilværelsen kommer, fordi de får mer ro i livet. Det er en knivsegg, og de kan lande på den ene eller andre siden. Det vet ikke du, og det vet ikke jeg. Vi får bare håpe. Og vi får holde fast i de gode øyeblikkene 

Anonymkode: a86ae...b23

Uff det er så fælt. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Mamma drikker aldri sammen med oss hun heller, eller i selskap, er nok fordi hun ikke klarer å stoppe. Så hun vil heller gjøre det i fred så hun kan maxe det ut. Er mange ganger jeg har ringt og hun har glemt det dagen etter, og som du sier jeg, jeg hater den stemmen. Vet det på første tone av samtalen. Hun er kjempeflink med barnebarna når hun er tilstedet, men blir aldri lenge og vi kan aldri forvente hjelp eller at hun kan hente i bhg osv. Er hun hos oss og har fri dagen etter må hun plutselig fort hjem, da skal hun hjem for å drikke. Skulle ønske vi var viktigere. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

Min far ble først alkoholikere da jeg var i starten av 20-årene, så jeg har ikke samme barndomsminner som dere. 

Nå er han ufør, drikker hver dag, forlater ikke leiligheten og all kontakt med omverdenen foregår via telefon, Skype og Facebook. 

Han har vært på opphold på avrusningsklinikk 3 ganger. Første gangen var han nykter i nesten et år før det skar seg. Etter andre gang bestemte han seg for at han kunne jo ta seg et glass hver dag, så lenge det ikke ble for mye, og etter 3.oppholdet landet han på at han kunne drikke øl hver dag, men vin og sprit var for helgene.... 

Jeg har snakket rolig med ham, kjeftet, grått, skrevet lange brev og sagt rett ut at han er en rusmisbruker, men det hjelper ikke. 

Så enden på visen er at vi snakkes på telefon ca 1 gang i måneden, treffes 2 ganger i året, og han har ikke kontakt med barnebarna.

Jeg har fått nøkler til leiligheten så jeg kan låse meg inn hvis jeg ikke får kontakt med ham. Og jeg tenker at én gang så kommer jeg til å finne ham død hjemme. 

På snart 20 år har jeg lært meg at det ikke er noe jeg kan gjøre. Og uansett hvor kaldt og hardt det høres ut, så er dette hans valg og jeg har klart å slutte å tenke på alt som kan skje. Det beste for alle hadde vært om han bare drakk seg ihjel og ble ferdig med det. 

 

Anonymkode: ed005...ca2

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du stort nettverk ellers da? Andre besteforeldre? Her er det generelt lite med slekt så merkes så godt når en nær ikke er nær allikevel. Andre har mormor-dager og lignede. Min kan ikke ha barnet mitt på besøk alene omtrent, selvom hun da er edru, hun er så kognitivt og fysisk svekket at hun klarer ikke faktisk. 

Anonymkode: 320e9...8fa

Nei, jeg hadde kun en bestemor som dessverre gikk bort i fjor høst. Det er hun som har fungert som en mamma for meg, og hun behandlet meg alltid «litt bedre og litt mer» enn de andre barnebarna fordi jeg praktisk talt vokste opp hos henne og hun så på meg som sin egen datter. Utover det har jeg ingen. 

Mamma er i stand til å ta vare på ungene, men hun drikker hver gang så hun får ikke lov med mindre eldste på 15 og er der i tilfelle det skulle være noe...

Anonymkode: b724e...d94

[Anonym bruker]

Bli med i en sånn pårørendegruppe, det er nok godt for deg å både få en del fakta samtidig som du kan få støtte fra noen som skjønner hva du går gjennom.

Flere ganger gjennom denne tråden skrived det at det er "hennes valg", men det er jo ikke det. Det er en avhengighet. Ingen ønsker å være avhengig av noe, ingen tar det valget, men de klarer ikke la være...

Anonymkode: 840cf...0c3

[Anonym bruker]

Nå har jeg funnet en pårørendegruppe. Skal dra dit i dag. Kan bli fint å snakke med noen som ikke dømmer og som forstår. 

Kjenner jeg er forbanna på henne da, for at hun er så fake og at hun bare godtar at livet hennes er sånn. 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg hadde kun en bestemor som dessverre gikk bort i fjor høst. Det er hun som har fungert som en mamma for meg, og hun behandlet meg alltid «litt bedre og litt mer» enn de andre barnebarna fordi jeg praktisk talt vokste opp hos henne og hun så på meg som sin egen datter. Utover det har jeg ingen. 

Mamma er i stand til å ta vare på ungene, men hun drikker hver gang så hun får ikke lov med mindre eldste på 15 og er der i tilfelle det skulle være noe...

Anonymkode: b724e...d94

Har du søsken da? Eller noen som er der for deg? 

Anonymkode: 320e9...8fa

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du søsken da? Eller noen som er der for deg? 

Anonymkode: 320e9...8fa

Nopp. Har en bror som vet om problemet, men han er en enstøing som ikke er så god på sosial kontakt og kommunikasjon. Har en mann, som ikke er mentalt tilstede. Så jeg er igrunn helt alene. Men det har jeg bestandig vært, med unntak av besteforeldrene mine som nå begge er døde.

Anonymkode: b724e...d94

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nopp. Har en bror som vet om problemet, men han er en enstøing som ikke er så god på sosial kontakt og kommunikasjon. Har en mann, som ikke er mentalt tilstede. Så jeg er igrunn helt alene. Men det har jeg bestandig vært, med unntak av besteforeldrene mine som nå begge er døde.

Anonymkode: b724e...d94

Jizes. Høres ut som meg. Alle for seg selv. Velkommen til jorda. Vant med det jeg også, så forventer ikke noe. Syns det er trist at det er lite med familietadisjoner og middager å sånt,men savner det ikke for det er jo aldri noe jeg har hatt. Skulle dog ønske at jeg hadde lært basicskills som en del middager og vindusvask osv, måtte lære alt selv. 

Anonymkode: 320e9...8fa