Det er som to ulike barn

[Anonym bruker]

Nå er datteren min 10 år og vi har nylig vært på nok en utviklingssamtale hvor jeg inni meg rister litt på hodet av det læreren forteller. Og sånn har det vært hele fra andre året i barnehagen. Første året snakket vi om samme barn, etter det? Nope.

I barnehagen da, og på skolen nå, blir datteren min beskrevet som rolig, nøyaktig, arbeidsom, stille, intelligent og godt likt, en som sjeldent er i konfliker. Det eneste jeg kjenner meg igjen i er dette med at hun er smart og at de er enig i at hun er veldig sta/viljesterk. 

Nå har hun riktig nok dempet seg noe med årene, men jeg opplever datteren min slik hjemme: Svært urolig, har til dags dato aldri klart å gjennomføre et helt måltid uten å makke seg eller forlate bordet, plukker på alt mulig og ødelegger det (ikke med vilje), er hissig og kan få voldsomme raserianfall, prater på inn- og utpust, får ikke med seg beskjeder, glemmer alt mulig, herser litt mye med vennene sine (er blitt bedre), sliter med å regulere seg selv (kan være ute og leke i -2 grader uten sko og yttertøy og ser blåfrossen ut, men påstår hardnakket at hun ikke fryser og "klikker" fordi jeg ber henne kle på seg) osv, hun kaster skolebøkene vegg i mellom og nekter å gjøre lekser, men har på egenhånd lært seg å snakke engelsk nesten flytende. Også familien vår opplever henne slik, altså som veldig urolig og krevende med stort temperament. Hun er veldig morsom og empatisk, så det er ikke bare negativt altså, men jeg måtte få fram kontrastene. 

Flere som opplever dette? Altså at dere ikke kjenner igjen eget barn når de i barnehagen eller skolen beskriver dem? Jeg har fortalt læreren om hvordan hun er hjemme, og læreren synes det er vanskelig å tro på.

Anonymkode: 54447...b39

[Anonym bruker]

Sånn er min yngste. Var bekymret for oppstart på skolen, da hun var en ukonsentrert virvelvind av en urokråke🤣

På skolen satt hun som et tent lys og rakk opp hånden og passer på tingene sine. 

Nå er hun 11, og hun må fortsatt minnes på den minste lille ting å rydde/ta vare på. Men på skolen er hun ekstremt ryddig, punktlig og pliktoppfyllende. 

Svigermor sier; et sted må man kunne få være seg selv 100%. Og det er jenta vår😆

Anonymkode: ca664...483

[Anonym bruker]

Så bra det ikke er omvendt!

Det du forteller er nok usedvanlig stor forskjell mellom ute og hjemme, men at det er forskjell er vanlig.

Jeg fikk omtrent hakeslepp da læreren på første samtale omtalte sønnen min som høflig og grei gutt som aldri tar initiativ til utgang i klassen. Det er ikke akkurat slik jeg kjenner ham hjemmefra.... 😉

Anonymkode: e3422...986

[Anonym bruker]

Godt å se at det er flere! Jeg synes bare det er så rart. Jeg har to andre barn også, men dem kjenner jeg meg helt igjen i når læreren beskriver dem. De viser stort sett samme personlighet både på skolen og hjemme, litt mer "ordentlig" på skolen, men ikke ulikt ellers. 

HI

Anonymkode: 54447...b39