Dere med evnerike barn (Påvist ved WISC test): Se hit!

[Anonym bruker]

Dere som ikke har erfaring med evnerike barn, eller ønsker å lire av dere kommentarer som går under janteloven, vennligst la være!

Dere med erfaring: Hadde vært supert om dere kunne hjelpe litt!

Jeg har en gutt på 8 år, som sliter med å fungere i et klasserom. Siden han var liten, har han vært veldig full av energi, sovet lite og generelt vært veldig utforskende. Slik barn ofte er, selvfølgelig. Vi la tidlig merke til, at han hadde «klisterhjerne» ved enkelte ting, for eksempel kunne han memorere en plakat om dyreliv i havet, i barnehagen da han var 3. Fakta om forskjellige typer hvaler, for eksempel, var noe som han snakke lenge om. Han stilte også veldig store spørsmål, og var veldig reflekterende. For eksempel «Hvis jeg ser opp på himmelen, er den blå, men hvis jeg reiser ut i verdensrommet, så er himmelen sort. Hva gjør at vi ser den blå fargen?» Da var han 4. 

Da han begynte på skolen, slet han med skriving og lesning. Han var litt mer langsom enn de andre, og i øvrige fag er han veldig urolig. Sliter med å sitte stille, blir litt «klassens klovn», og noen ganger utreagerende. På hjemmebane er han mye roligere. Det er som natt og dag. Vi har hatt problemer med å håndtere det, og hatt problemer med å forstå hvor det kommer fra, og hva som utløser det. Nå har vi hatt en form for terapi (etter skolens ønske) med ham, i ett år, og terapeuten som jobber med ham, mener at problemet verken er diagnoser eller atferdsproblemer, men at han er evnerik. Fordi han slet med lesingen og skrivingen, så har jeg tenkt at det sikkert ikke var tilfelle. Men det er nå snakk om noe som de kaller asynkron utvikling. Altså at han er veldig intelligent, men modenhetsmessig kanskje litt lenger bak enn de andre. Evt, lenger foran i noen fag, og lenger bak i andre fag. Er det noen her inne som har erfaring? Hvordan møter vi ham best mulig? 

Takk for svar! 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

Jeg var et evnerikt barn, men på en tid man aldri snakket om slikt. Tvert om ble det hele tiden forsøkt å sakke på meg og tvinge meg til å gjøre ting i andres tempo, og aldri noengang fikk jeg oppgaver som passet mitt nivå. Og dermed ble jeg den som forstyrret undervisningen hele første klasse. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg kjedet meg ihjel, hadde enormt mye energi, og det å sitte stille timesvis hver dag uten å få noe å gjøre var en pine. Etter dette ble det gitt meg så mye skamfølelse på dette at jeg trakk meg inn i meg selv og holdt kjeft gjennom resten av skolen. Det er ikke noe noen ønsker. Heldigvis vet man bedre i dag.

Jeg hadde riktignok ikke problemer med å lese/skrive, tvert imot. Men jeg kan tenke meg at det at din sønn er så kvikk og lærenem på så mange måter, og trolig ligger langt foran på andre områder - og så møter utfordring i skriving/lesing, det vil jeg tro skaper en enorm frustrasjon i ham. Han vet ikke hvordan han skal håndtere det, og da får gjerne frustrasjonen et uhensiktsmessig uttrykk.

Jeg har kanskje ingen gode råd, men tenker det er viktig at det at han sliter litt med skriving/lesing blir normalisert. Det er ikke alle som tar det like raskt, selv om de er helt normale. Ellers er det jo også mulig at han kan ha dysleksi?

Jeg tror jeg ville vinklet det med frustrasjonene over å ikke få til til at dette er en utfordring han må mestre for å kunne lære seg enda mer om alt han vil. Kanskje lese ting med ham som han er kjempeinteressert i, og bare innimellom spørre ham hva som står der og der. Passe på å alltid ha mye bøker hjemme om tema som han er spesielt interessert i.

Og fysisk aktivitet! Jeg var av meg selv veldig fysisk aktiv, fant alltid på noe å gjøre fysisk (var lite organisert idrett før man ble litt eldre, der jeg bodde). Jeg måtte rett og slett få ut overskuddsenergi utenom skolen siden jeg måtte legge så mye bånd på meg selv der. Hadde jeg ikke vært så fysisk aktiv som jeg var så tror jeg at jeg kunne utviklet meg til et ordentlig "problembarn".

Hvis dere greier å støtte ham gjennom denne fasen, hvor han må finne ut hva han tar uten problemer, hva han kan få ekstra utfordringer på, og finne mestringsmetoder for det som er ekstra utfordrende/vanskelig for ham, da tror jeg det er viktig lærdom som han vil ha nytte av senere i skoleløpet og utdanning. Siden jeg sløvet meg gjennom all skole til og med videregående og likevel fikk gode karakterer var jeg helt uforberedt på hva som møtte meg på høyere utdanning. Hjernen og evnene mine var jo med meg, men høyere utdanning krevde plutselig mer av meg. Jeg tror jeg strevde mer første året på høyere utdanning enn mange av mine "normale" studievenner, rett og slett fordi de hadde gode studiemetoder de hadde med seg fra skole tidligere. Jeg måtte lære meg alt slikt fra bunn, og det var nærmest et sjokk at det å lære skulle kreve en innsats fra meg

Hvis dere finner riktig måte å møte ham på og skolen finner balansen mellom å støtte ham nok og det å utfordre ham nok slik at han finner en bedre mestring, så tror jeg også han roer seg. Og da vil han også ha med seg en lærdom om det å lære som vil være verdifull for ham senere. Så vanskene han har nå, om dere finner riktig vei for ham, kan faktisk være en fordel for ham senere. Kanskje ikke noe han vil ha et bevisst forhold til nå, men senere i skoleløpet, om han møter utfordringer faglig, så kan dere minne ham på at han strevde med sånn og sånn da han begynte på skolen, men at han fant en måte å mestre og forstå ved å jobbe målrettet. Han lærer seg at han må jobbe for kunnskapen.

Men det er veldig viktig at han får nok utfordringer der han er veldig sterk, hvis ikke blir alt bare frustrerende for ham. Da vil han slite langt mer med å finne sin rolle. Får han ikke nok utfordringer der han trenger det, da vil han trolig få en følelse av å "feile" der, eller i det minste føle at han ikke blir forstått - og sammen med å streve litt på andre områder så kan det bli en veldig negativ kombinasjon både med tanke på lærelyst og selvtillit.

Jeg vil tro du kan få en del tips her https://lykkeligebarn.no/

Veldig bra dere har fått en utredning av ham, nå vil både dere og skolen kunne hjelpe ham bedre.

Anonymkode: 8edec...201

[Anonym bruker]

Datteren min ble første gang testet da hun var 4 år. Tok ny test da hun skulle begynne på skolen. Nå går hun i 3.klasse og sosialt går det veldig bra. Faglig har hun sakkyndig fra PPT og hospiterer i 6. og 7.klasse.

Det har vært en balansegang, men har hatt mest fokus på det sosiale og relasjoner. Hun slet endel med det i barnehagen. Nå er hun på lagidrett, det hjalp mye, har gode venner i klassen og fungerer godt. 

Anonymkode: a267a...b1a

[Anonym bruker]

Gutten vår på 11 ble testet da han var 8. Helt lik deres mtp atferd, slik du beskriver ham. Han slet også med lesing og skriving. Fremdeles er han ingen racer. Fikk etterhvert en ADHD-diagnose og medisin med veldig god effekt. Testet for dysleksi - lå akkurat over grensa der. WiSC scorte han over 99 persentilen på, men likevel leste han på 5. persentilen på Logos. Så de konkluderte ed en spesifikk lesevanske som sannsynligvis bunnet i konsentrasjonsvansker.  Fikk skrive på pc. Det går veldig bra på skolen med ham nå, hospiterer noen år opp i enkeltfag. Men vi har aldri vurdert å flytte ham opp hele trinn, siden han ikke skriver spesielt fort.

Det er forøvrig ganske så vanlig at evnerike barn sliter med skrift og finmotorikk.

Anonymkode: 58336...a1d

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var et evnerikt barn, men på en tid man aldri snakket om slikt. Tvert om ble det hele tiden forsøkt å sakke på meg og tvinge meg til å gjøre ting i andres tempo, og aldri noengang fikk jeg oppgaver som passet mitt nivå. Og dermed ble jeg den som forstyrret undervisningen hele første klasse. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg kjedet meg ihjel, hadde enormt mye energi, og det å sitte stille timesvis hver dag uten å få noe å gjøre var en pine. Etter dette ble det gitt meg så mye skamfølelse på dette at jeg trakk meg inn i meg selv og holdt kjeft gjennom resten av skolen. Det er ikke noe noen ønsker. Heldigvis vet man bedre i dag.

Jeg hadde riktignok ikke problemer med å lese/skrive, tvert imot. Men jeg kan tenke meg at det at din sønn er så kvikk og lærenem på så mange måter, og trolig ligger langt foran på andre områder - og så møter utfordring i skriving/lesing, det vil jeg tro skaper en enorm frustrasjon i ham. Han vet ikke hvordan han skal håndtere det, og da får gjerne frustrasjonen et uhensiktsmessig uttrykk.

Jeg har kanskje ingen gode råd, men tenker det er viktig at det at han sliter litt med skriving/lesing blir normalisert. Det er ikke alle som tar det like raskt, selv om de er helt normale. Ellers er det jo også mulig at han kan ha dysleksi?

Jeg tror jeg ville vinklet det med frustrasjonene over å ikke få til til at dette er en utfordring han må mestre for å kunne lære seg enda mer om alt han vil. Kanskje lese ting med ham som han er kjempeinteressert i, og bare innimellom spørre ham hva som står der og der. Passe på å alltid ha mye bøker hjemme om tema som han er spesielt interessert i.

Og fysisk aktivitet! Jeg var av meg selv veldig fysisk aktiv, fant alltid på noe å gjøre fysisk (var lite organisert idrett før man ble litt eldre, der jeg bodde). Jeg måtte rett og slett få ut overskuddsenergi utenom skolen siden jeg måtte legge så mye bånd på meg selv der. Hadde jeg ikke vært så fysisk aktiv som jeg var så tror jeg at jeg kunne utviklet meg til et ordentlig "problembarn".

Hvis dere greier å støtte ham gjennom denne fasen, hvor han må finne ut hva han tar uten problemer, hva han kan få ekstra utfordringer på, og finne mestringsmetoder for det som er ekstra utfordrende/vanskelig for ham, da tror jeg det er viktig lærdom som han vil ha nytte av senere i skoleløpet og utdanning. Siden jeg sløvet meg gjennom all skole til og med videregående og likevel fikk gode karakterer var jeg helt uforberedt på hva som møtte meg på høyere utdanning. Hjernen og evnene mine var jo med meg, men høyere utdanning krevde plutselig mer av meg. Jeg tror jeg strevde mer første året på høyere utdanning enn mange av mine "normale" studievenner, rett og slett fordi de hadde gode studiemetoder de hadde med seg fra skole tidligere. Jeg måtte lære meg alt slikt fra bunn, og det var nærmest et sjokk at det å lære skulle kreve en innsats fra meg

Hvis dere finner riktig måte å møte ham på og skolen finner balansen mellom å støtte ham nok og det å utfordre ham nok slik at han finner en bedre mestring, så tror jeg også han roer seg. Og da vil han også ha med seg en lærdom om det å lære som vil være verdifull for ham senere. Så vanskene han har nå, om dere finner riktig vei for ham, kan faktisk være en fordel for ham senere. Kanskje ikke noe han vil ha et bevisst forhold til nå, men senere i skoleløpet, om han møter utfordringer faglig, så kan dere minne ham på at han strevde med sånn og sånn da han begynte på skolen, men at han fant en måte å mestre og forstå ved å jobbe målrettet. Han lærer seg at han må jobbe for kunnskapen.

Men det er veldig viktig at han får nok utfordringer der han er veldig sterk, hvis ikke blir alt bare frustrerende for ham. Da vil han slite langt mer med å finne sin rolle. Får han ikke nok utfordringer der han trenger det, da vil han trolig få en følelse av å "feile" der, eller i det minste føle at han ikke blir forstått - og sammen med å streve litt på andre områder så kan det bli en veldig negativ kombinasjon både med tanke på lærelyst og selvtillit.

Jeg vil tro du kan få en del tips her https://lykkeligebarn.no/

Veldig bra dere har fått en utredning av ham, nå vil både dere og skolen kunne hjelpe ham bedre.

Anonymkode: 8edec...201

Tusen takk for svar! 

Kan forestille meg at det var veldig frustrerende for deg. Ser mye av den samme frustrasjonen i sønnen min også. Dessverre har han også lærere som forverrer situasjonen, ved å sette hardt mot hardt fremfor å prøve å forstå ham. Så, vi håper jo at vi nærmer oss en forståelse/løsning nå. 

Han trener taekwondo 2 ganger i uken, og det trives han veldig godt med. Han elsker å bruke kroppen, trene og generelt fysisk aktivitet. Tror også han setter pris på de faste rammene, og strukturen som er i taekwondo. 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var et evnerikt barn, men på en tid man aldri snakket om slikt. Tvert om ble det hele tiden forsøkt å sakke på meg og tvinge meg til å gjøre ting i andres tempo, og aldri noengang fikk jeg oppgaver som passet mitt nivå. Og dermed ble jeg den som forstyrret undervisningen hele første klasse. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg kjedet meg ihjel, hadde enormt mye energi, og det å sitte stille timesvis hver dag uten å få noe å gjøre var en pine. Etter dette ble det gitt meg så mye skamfølelse på dette at jeg trakk meg inn i meg selv og holdt kjeft gjennom resten av skolen. Det er ikke noe noen ønsker. Heldigvis vet man bedre i dag.

Jeg hadde riktignok ikke problemer med å lese/skrive, tvert imot. Men jeg kan tenke meg at det at din sønn er så kvikk og lærenem på så mange måter, og trolig ligger langt foran på andre områder - og så møter utfordring i skriving/lesing, det vil jeg tro skaper en enorm frustrasjon i ham. Han vet ikke hvordan han skal håndtere det, og da får gjerne frustrasjonen et uhensiktsmessig uttrykk.

Jeg har kanskje ingen gode råd, men tenker det er viktig at det at han sliter litt med skriving/lesing blir normalisert. Det er ikke alle som tar det like raskt, selv om de er helt normale. Ellers er det jo også mulig at han kan ha dysleksi?

Jeg tror jeg ville vinklet det med frustrasjonene over å ikke få til til at dette er en utfordring han må mestre for å kunne lære seg enda mer om alt han vil. Kanskje lese ting med ham som han er kjempeinteressert i, og bare innimellom spørre ham hva som står der og der. Passe på å alltid ha mye bøker hjemme om tema som han er spesielt interessert i.

Og fysisk aktivitet! Jeg var av meg selv veldig fysisk aktiv, fant alltid på noe å gjøre fysisk (var lite organisert idrett før man ble litt eldre, der jeg bodde). Jeg måtte rett og slett få ut overskuddsenergi utenom skolen siden jeg måtte legge så mye bånd på meg selv der. Hadde jeg ikke vært så fysisk aktiv som jeg var så tror jeg at jeg kunne utviklet meg til et ordentlig "problembarn".

Hvis dere greier å støtte ham gjennom denne fasen, hvor han må finne ut hva han tar uten problemer, hva han kan få ekstra utfordringer på, og finne mestringsmetoder for det som er ekstra utfordrende/vanskelig for ham, da tror jeg det er viktig lærdom som han vil ha nytte av senere i skoleløpet og utdanning. Siden jeg sløvet meg gjennom all skole til og med videregående og likevel fikk gode karakterer var jeg helt uforberedt på hva som møtte meg på høyere utdanning. Hjernen og evnene mine var jo med meg, men høyere utdanning krevde plutselig mer av meg. Jeg tror jeg strevde mer første året på høyere utdanning enn mange av mine "normale" studievenner, rett og slett fordi de hadde gode studiemetoder de hadde med seg fra skole tidligere. Jeg måtte lære meg alt slikt fra bunn, og det var nærmest et sjokk at det å lære skulle kreve en innsats fra meg

Hvis dere finner riktig måte å møte ham på og skolen finner balansen mellom å støtte ham nok og det å utfordre ham nok slik at han finner en bedre mestring, så tror jeg også han roer seg. Og da vil han også ha med seg en lærdom om det å lære som vil være verdifull for ham senere. Så vanskene han har nå, om dere finner riktig vei for ham, kan faktisk være en fordel for ham senere. Kanskje ikke noe han vil ha et bevisst forhold til nå, men senere i skoleløpet, om han møter utfordringer faglig, så kan dere minne ham på at han strevde med sånn og sånn da han begynte på skolen, men at han fant en måte å mestre og forstå ved å jobbe målrettet. Han lærer seg at han må jobbe for kunnskapen.

Men det er veldig viktig at han får nok utfordringer der han er veldig sterk, hvis ikke blir alt bare frustrerende for ham. Da vil han slite langt mer med å finne sin rolle. Får han ikke nok utfordringer der han trenger det, da vil han trolig få en følelse av å "feile" der, eller i det minste føle at han ikke blir forstått - og sammen med å streve litt på andre områder så kan det bli en veldig negativ kombinasjon både med tanke på lærelyst og selvtillit.

Jeg vil tro du kan få en del tips her https://lykkeligebarn.no/

Veldig bra dere har fått en utredning av ham, nå vil både dere og skolen kunne hjelpe ham bedre.

Anonymkode: 8edec...201

Takk for tips med nettsiden forresten 😊

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Datteren min ble første gang testet da hun var 4 år. Tok ny test da hun skulle begynne på skolen. Nå går hun i 3.klasse og sosialt går det veldig bra. Faglig har hun sakkyndig fra PPT og hospiterer i 6. og 7.klasse.

Det har vært en balansegang, men har hatt mest fokus på det sosiale og relasjoner. Hun slet endel med det i barnehagen. Nå er hun på lagidrett, det hjalp mye, har gode venner i klassen og fungerer godt. 

Anonymkode: a267a...b1a

Så flott at dere fikk tidlig tilretteleggelse, og at det fungerer bra 😊 Takk for svar!

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gutten vår på 11 ble testet da han var 8. Helt lik deres mtp atferd, slik du beskriver ham. Han slet også med lesing og skriving. Fremdeles er han ingen racer. Fikk etterhvert en ADHD-diagnose og medisin med veldig god effekt. Testet for dysleksi - lå akkurat over grensa der. WiSC scorte han over 99 persentilen på, men likevel leste han på 5. persentilen på Logos. Så de konkluderte ed en spesifikk lesevanske som sannsynligvis bunnet i konsentrasjonsvansker.  Fikk skrive på pc. Det går veldig bra på skolen med ham nå, hospiterer noen år opp i enkeltfag. Men vi har aldri vurdert å flytte ham opp hele trinn, siden han ikke skriver spesielt fort.

Det er forøvrig ganske så vanlig at evnerike barn sliter med skrift og finmotorikk.

Anonymkode: 58336...a1d

Takk for svar! Din gutt høres veldig ut som min😊 

Det er helt klart litt vansker i forhold til lesning og skriving, og konsentrasjon. Han er ganske urolig i kroppen. På andre områder, er han langt foran. Så det er en litt skjev balanse, men vi håper at vi kan få det stimulert bedre. Vi må også ha lærerne litt mer på gli, de er dessverre ikke gode til å møte ham per dags dato. 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar! 

Kan forestille meg at det var veldig frustrerende for deg. Ser mye av den samme frustrasjonen i sønnen min også. Dessverre har han også lærere som forverrer situasjonen, ved å sette hardt mot hardt fremfor å prøve å forstå ham. Så, vi håper jo at vi nærmer oss en forståelse/løsning nå. 

Han trener taekwondo 2 ganger i uken, og det trives han veldig godt med. Han elsker å bruke kroppen, trene og generelt fysisk aktivitet. Tror også han setter pris på de faste rammene, og strukturen som er i taekwondo. 

Anonymkode: c394f...32d

Langt godt svar fra anonym 201 her. 

Jeg var et sånt barn selv, så jeg skjønner ham godt... Nesten så jeg vil råde dere til å be ham fri fra skolen en dag i uka for å gjøre noe annet; f eks dra i teknisk museum, eller være på en besøksgård for å ri og stelle dyr, dra og svømme for riktig å kjase seg ut eller holde på med matlaging eller snekring. Noe som er morsomt og utfordrende, men som ikke kan sakkes ned fordi de andres tempo skal styre hans.

En annen ting som var redning for meg, var å begynne å lære et instrument. Der går det akkurat så fort eller sakte som eleven selv klarer, og det har både intellektuelle og motoriske utfordringer. Da må han øve på noen konkrete ferdigheter, og hjernen blir opptatt med noe. I tillegg blir resultatene veldig konkrete.

Anonymkode: 8e15d...b1d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Langt godt svar fra anonym 201 her. 

Jeg var et sånt barn selv, så jeg skjønner ham godt... Nesten så jeg vil råde dere til å be ham fri fra skolen en dag i uka for å gjøre noe annet; f eks dra i teknisk museum, eller være på en besøksgård for å ri og stelle dyr, dra og svømme for riktig å kjase seg ut eller holde på med matlaging eller snekring. Noe som er morsomt og utfordrende, men som ikke kan sakkes ned fordi de andres tempo skal styre hans.

En annen ting som var redning for meg, var å begynne å lære et instrument. Der går det akkurat så fort eller sakte som eleven selv klarer, og det har både intellektuelle og motoriske utfordringer. Da må han øve på noen konkrete ferdigheter, og hjernen blir opptatt med noe. I tillegg blir resultatene veldig konkrete.

Anonymkode: 8e15d...b1d

Takk for svar! Har faktisk tenkt på dette med instrument. Han vil veldig gjerne lære gitar, og gjerne el-gitar. Så jeg holder faktisk på å undersøke litt hvilke muligheter det er i nærområdet. Det tror jeg han hadde likt. 

Ellers, så er jeg enig i dette med miljøforandring. Han elsker å bruke hodet og kroppen i andre aktiviteter, og man ser at han blomstrer på en helt annen måte. Spesielt nå hvor skolen ikke klarer å tilrettelegge, så er det desto viktigere, tenker jeg. 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

De evnerike barna har vel ofte en diagnose i tillegg, har dere testet for det også? Da vil dere jo få enda mer underlag for hvordan møte gutten. 

Anonymkode: 08fd3...eb0

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De evnerike barna har vel ofte en diagnose i tillegg, har dere testet for det også? Da vil dere jo få enda mer underlag for hvordan møte gutten. 

Anonymkode: 08fd3...eb0

Problemet er snarere at de evnerike barna blir misforstått og feilaktig diagnoser de ikke har. Men på lik linje med andre barn kan de også selvfølgelig ha diagnoser.

Hi - i tillegg til lykkeligebarn.no kan du sjekke ut denne: https://evnerikebarn.no/innhold/ressurser/tema artikler/hvem er de evnerike barna.html

Kanskje din gutts lærer kan lære litt av linkene også, og slik bli mer motivert for å gi ham en tilpasset opplæring fremfor å forsterke guttens problemer.

Anonymkode: 8edec...201

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De evnerike barna har vel ofte en diagnose i tillegg, har dere testet for det også? Da vil dere jo få enda mer underlag for hvordan møte gutten. 

Anonymkode: 08fd3...eb0

Nei, det er en myte. De færreste evnerike barn har det.

Anonymkode: 87970...7e0

[Anonym bruker]

Min har gode evner og adhd. Så det blir et stort gap, men de gode evnene gjør at han klarer å kompensere/henge med faglig på tross av oppmerksomhetsvansker og motorisk uro. Ikke lett når gapet mellom "intellektuelle evner" og det han trenger av emosjonell og sosial støtte blir så stort. Heldigvis god hjelp av en god skole som skjønner han godt og henger med på den berg- og dalbanen det kan være innimellom.

Anonymkode: 34b31...630

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er snarere at de evnerike barna blir misforstått og feilaktig diagnoser de ikke har. Men på lik linje med andre barn kan de også selvfølgelig ha diagnoser.

Hi - i tillegg til lykkeligebarn.no kan du sjekke ut denne: https://evnerikebarn.no/innhold/ressurser/tema artikler/hvem er de evnerike barna.html

Kanskje din gutts lærer kan lære litt av linkene også, og slik bli mer motivert for å gi ham en tilpasset opplæring fremfor å forsterke guttens problemer.

Anonymkode: 8edec...201

Takk for tips😊 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min har gode evner og adhd. Så det blir et stort gap, men de gode evnene gjør at han klarer å kompensere/henge med faglig på tross av oppmerksomhetsvansker og motorisk uro. Ikke lett når gapet mellom "intellektuelle evner" og det han trenger av emosjonell og sosial støtte blir så stort. Heldigvis god hjelp av en god skole som skjønner han godt og henger med på den berg- og dalbanen det kan være innimellom.

Anonymkode: 34b31...630

Ja, vi har også det problemet. Det er tydelig en veldig skjev balanse mellom det intellektuelle og det emosjonelle. Vi ser helt klart at det er vanskelig å møte, både i skole og ellers, men den største utfordringen er i ham selv. Han evner ikke å håndtere det på egenhånd, heller enda. Men klart, vi har jo nettopp begynt å forstå hva som foregår. 

Anonymkode: c394f...32d

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er en myte. De færreste evnerike barn har det.

Anonymkode: 87970...7e0

Dette har jeg hørt fra fagpersonell, så veldig rart om dette er en myte. 

Jeg kjenner to barn som er testet til å være evnerike. Begge har trekk som har veldig mange likheter med de som har Aspergers. 

Hvordan fungerer egentlig disse barna som voksne?

 

Anonymkode: 08fd3...eb0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dette har jeg hørt fra fagpersonell, så veldig rart om dette er en myte. 

Jeg kjenner to barn som er testet til å være evnerike. Begge har trekk som har veldig mange likheter med de som har Aspergers. 

Hvordan fungerer egentlig disse barna som voksne?

 

Anonymkode: 08fd3...eb0

Tenker du har misforstått det fagpersonellet fortalte deg, eller at dette er fagpersonell på lavere nivå som ikke kan nok. Hvis de har sagt at man finner flere barn med diagnoser blant dem som skårer høyt på IQ, og vi tar godt i og ser for oss en dobling av ADHD eller aspergersprevalensen i denne gruppen, så betyr dette likevel at over 90-95 % ikke vil ha en diagnose. 

Anonymkode: 87970...7e0