Hvordan hjelpe tenåring med angstproblematikk?

[Anonym bruker]

Nå er jeg både frustrert, oppgitt, fortvilet og har nok litt lita tålmodighet. 

Vi har ei datter på 16 år som hele livet har vært veldig skjør. Det har aldri vært mye som skulle til for å sette henne litt ut, og vi har derfor vært ekstra påpasselige og kanskje stått litt på pinne for henne. Dette i aller beste mening. Hun har hele veien vært utrolig sta, vet hva hun vil og står så absolutt på sitt. Har hun bestemt seg for noe, så blir det slik, uansett hva vi gjør. Noen kamper velger vi ta, men det er uten tvil en prøvelse for oss å stå i det. Hun kan godt prøve straffe oss mange dager i etterkant med å være sur, fraværende og skaper generelt dårlig stemning i hjemmet. 

 

Allerede på barneskolen koblet vi inn helsesøster mtp skjørheten, i håp om at det kunne hjelpe henne på veien. Helsesøster gjorde i grunn en super jobb, men nådde ikke inn til jenta. Hun lukket rullegardinen og sto på sitt "jeg klarer ikke, jeg kan ikke". Og slik er det fremdeles den dag i dag. Uansett hva, så skylder hun på angst. Rett som det er får hun panikkanfall, men da særlig i uforutsette situasjoner eller hendelser med sterke inntrykk. Hun sliter med å tro på seg selv, selv om hun er en racer i alt hun gjør. Hun er utrolig skoleflink (tar ting lett), har mange venner som virkelig ønsker å være sammen med henne, har en idrett hun forguder og har igrunn flere frie tøyler. 

Likevel har jeg nå innsett at vi kanskje har pakket henne inn? Latt denne angsten få gro? Uten at jeg helt er sikker. 

Jeg var nylig på en ukes ferie med datteren min alene. Uansett hva, så måtte jeg være tilstede. Hun måtte ha følge til toalettet (hvis vi var på stranden, ikke på hotelrommet), måtte ha følge hvis hun skulle ha noe å drikke (hun er MYE bedre i engelsk enn meg, så det burde hun takle fint), klarer aldri ta valg osv. Hele veien skyldet hun på angsten "jeg får panikkanfall hvis bla bla bla". 

Først da gikk det vel egentlig opp for meg hvor ille dette er. Hvis hun ikke klarer hente drikke på egenhånd uten å få panikkanfall er jo noe utrolig galt. Jeg prøvde snakke med henne om at det ikke var farlig, hva var det verste som kunne skje osv. Men får bare til svar "henter du ikke drikke får jeg bare ligge her å tørke inn. Gjør meg ikke noe det!". 

Sitter igjen å lurer på om hun virkelig mener at hun vil få angst, eller om det er fordi hun er peise sta eller bortskjemt. Og hvordan i alle dager skal vi håndtere dette videre? En plass har jeg nok feilet totalt som mor, og ser nå at det begynner haste å rette opp i dette hvis hun skal klare å flytte for seg selv fremfor å havne på institusjon. 

Ikke misforstå, hun sliter psykisk, men lurer på hva som er stahet og hva som er psyke. Og hvordan gripe dette an, når hun er såpass sta og vet hvilke knapper hun skal trykke på for å få oss til å løpe rundt for henne. Selvfølgelig lar jeg ikke en 16-åring ligge i solen uten drikke, på ferie er vel heller ikke stedet for å ta slike kamper. Grøss! Kjenner på meg vi har en slitsom periode i vente 😕 

Anonymkode: 8189b...f5e

[Anonym bruker]

Jeg vil tro BUP er riktig sted? Kontakt legen hennes og få denne til å søke til Bup.

Det med drikken på stranda hørtes nesten ut som litt bortskjemthet, men trenger ikke være det. Kanskje hun selv ikke greier å skille hva som er hva lenger, heller?

Koble inn fagfolk så fort som mulig, for den dagen hun er 18 år kan hun si nei til alt...

Anonymkode: fd138...ce7

[Anonym bruker]

Angst er alltid vanskelig å forstå for oss som står utenfor sirkelen. Min datter på 16 har også panikkangst. Det trenger ikke å være en spesiell grunn til det heller. Jeg hadde kontaktet BUP om jeg var deg. Kanskje også utfordret henne litt, feks hente drikke selv og sett hvordan det gikk. Selvom hun er sta må hun også lære at hun ikke alltid kan få det som hun vil!:) 

Anonymkode: 08277...226

[Anonym bruker]

Men hvordan fungerer hun på skolen? Idretten? Med venner? Og drar de inn til byen, går ut og spiser, går på kino osv. Når kommer angst anfallene?

Anonymkode: 40018...0b9

[Anonym bruker]

Øøøøh... du kan ikke påstå at hun er BÅDE skjør OG sta? Hvis hun er så peise sta, så greier hun vel å vilje seg til å kjøpe en brus? Skjørhet er vel det direkte motsatte av den jernviljen du beskriver at hun ellers har.

Låter som om dere har alt opp et manipulerende monster. Hun bruker «da får jeg angstanfall» som trussel, ikke noe annet. Min dypeste medfølelse! 

Anonymkode: b325c...356