Hvordan endre dette?? Jente 6 år

[Anonym bruker]

Jenta mi er 6 år, går i 1.klasse. Hun blir utrolig fort fornærmet og lei seg i lek med andre barn. Noen med samme erfaring? Går det over eller kan jeg gjøre noe? Vi har snakket om det men det hjelper ikke. 

Eksempel: 3 jenter leker sammen, jenta mi må vente på tur. Blir fornærmet og furter veldig åpenlyst. Hun kan si at det er urettferdig å begynne å grine. De andre jentene ser rart på henne pga denne barnslige oppførselen. 

Eksempel: De er ute og sykler, så fort noen kommer foran henne stopper hun og griner/sutrer. Helt ok om hun er foran, DET er jo ikke urettferdig! 

Ser det litt hjemme også. Hun var i bursdag på lekeland med klassen. I mellomtiden var jeg, lillebror på 4 og pappa på sykkeltur, kjøpte softis på turen. Hun furter og griner når hun kommer hjem pga lillebror fikk softis og ikke hun. Hun fikm is, pølser og kake i bursdag. Pluss godtepose som hun tok med hjem.

Synes dette er en lei oppførsel og er redd vennene ikke vil leke like mye med henne om dette ikke endrer seg. De er gode venner og hub blir ikke holdt utenfor. Hvordan hjelpe datteren min å få en litt mer akseptabel rekasjon på normale hendelser? 

Anonymkode: b36a3...b54

[Anonym bruker]

Du må ha en ordentlig prat med hun. Å dere må ikke dulle med hun. Veldig tydelig at hun er vant til å få viljen sin.

Anonymkode: 85bca...b33

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at dere må prate med henne, men gjør det på en måte som tvinger henne til å reflektere over egen reaksjon. Spør henne om hvorfor hun synes det er urettferdig når ditt og datt skjer. Spør henne hva hun hadde tenkt om noen andre reagerte slik som henne. Min datter har en venninne som var slik de beskriver på den alderen, men hun har heldigvis vokst fra det nå (9 år), for jeg må innrømme at hun ikke var favoritten å ha på besøk da hun holdt på slik.

Anonymkode: d0bf7...60c

[Anonym bruker]

Prøv å speile henne.

Når dere er ute med henne og hun går foran dere, så kan dere bli furtne. 

Hvis hun får is hos ei venninne, kan dere bli furtne, osv. 

Hvis hun spør hvorfor dere blir slik, sier dere at det er jo sånn hun blir. 

Barn syntes ofte det er vanskelig å reflektere over situasjoner under lange samtaler, men skjønner "tegningen" om de opplever det selv.

Trenger selvsagt ikke gjøre det så ekstremt at alt blir trass, men bare så hun ser hbor urettferdig det er at dere blir lei dere fordi hun går foran dere. Få henne til å innse at det er ingenting å være lei seg for.

Og når hun da eventuelt blir lei seg om dere går foran, kan dere si "husker du da vi var ute og du gikk foran, og vi ble lei oss? Da sa du til oss at...." 

På ene måten vil hun se situasjonene fra begge sider...

Anonymkode: 2fcb6...107

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må ha en ordentlig prat med hun. Å dere må ikke dulle med hun. Veldig tydelig at hun er vant til å få viljen sin.

Anonymkode: 85bca...b33

Vi duller ikke med henne, og ikke er hun vant til å få viljen sin. Så noe annet er det nok som ligger bak. Kan de reagere sånn når de er vant til å vente mye? Hun får nok alenetid med oss, men lillebroren har vært en del syk så hun har i perioder ofte måtte vente hvis hun spør om noe til vi er ferdige med medisinering el.l . 

Kan det være derfor hun reagerer når vennene også ber henne vente  stille seg bakerst i køen osv? Hun er ellers ei svært blid og fornøyd jente, det er dette "urettferdig"-begrepet som kommer frem litt for mye i mine øyne, med påfølgende sutring. 

Anonymkode: b36a3...b54

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig i at dere må prate med henne, men gjør det på en måte som tvinger henne til å reflektere over egen reaksjon. Spør henne om hvorfor hun synes det er urettferdig når ditt og datt skjer. Spør henne hva hun hadde tenkt om noen andre reagerte slik som henne. Min datter har en venninne som var slik de beskriver på den alderen, men hun har heldigvis vokst fra det nå (9 år), for jeg må innrømme at hun ikke var favoritten å ha på besøk da hun holdt på slik.

Anonymkode: d0bf7...60c

Enig med dere at jeg må prate med henne. Takk for tips. Hadde håpet at det var en fase som går over, men skjønner jo at dette ikke kan pågå for lenge. 

Skjønner det er slitsomt å ha besøk av sånne, slitsomt å ha henne hjemme også iblant 🤣

Anonymkode: b36a3...b54

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å speile henne.

Når dere er ute med henne og hun går foran dere, så kan dere bli furtne. 

Hvis hun får is hos ei venninne, kan dere bli furtne, osv. 

Hvis hun spør hvorfor dere blir slik, sier dere at det er jo sånn hun blir. 

Barn syntes ofte det er vanskelig å reflektere over situasjoner under lange samtaler, men skjønner "tegningen" om de opplever det selv.

Trenger selvsagt ikke gjøre det så ekstremt at alt blir trass, men bare så hun ser hbor urettferdig det er at dere blir lei dere fordi hun går foran dere. Få henne til å innse at det er ingenting å være lei seg for.

Og når hun da eventuelt blir lei seg om dere går foran, kan dere si "husker du da vi var ute og du gikk foran, og vi ble lei oss? Da sa du til oss at...." 

På ene måten vil hun se situasjonene fra begge sider...

Anonymkode: 2fcb6...107

Supert, skal prøves 😊

Anonymkode: b36a3...b54

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å speile henne.

Når dere er ute med henne og hun går foran dere, så kan dere bli furtne. 

Hvis hun får is hos ei venninne, kan dere bli furtne, osv. 

Hvis hun spør hvorfor dere blir slik, sier dere at det er jo sånn hun blir. 

Barn syntes ofte det er vanskelig å reflektere over situasjoner under lange samtaler, men skjønner "tegningen" om de opplever det selv.

Trenger selvsagt ikke gjøre det så ekstremt at alt blir trass, men bare så hun ser hbor urettferdig det er at dere blir lei dere fordi hun går foran dere. Få henne til å innse at det er ingenting å være lei seg for.

Og når hun da eventuelt blir lei seg om dere går foran, kan dere si "husker du da vi var ute og du gikk foran, og vi ble lei oss? Da sa du til oss at...." 

På ene måten vil hun se situasjonene fra begge sider...

Anonymkode: 2fcb6...107

Dette kan like gjerne slå skikkelig feil ut. At hun får en bekreftelse på at hennes reaksjonsmønster er greit. 

Anonymkode: fadb0...976

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette kan like gjerne slå skikkelig feil ut. At hun får en bekreftelse på at hennes reaksjonsmønster er greit. 

Anonymkode: fadb0...976

Men det merker jeg fort, er verdt et forsøk tenker jeg. Har vært borti unger før som ser rart på foreldrene når de sutrer, og skjønner tegninga. 

Anonymkode: b36a3...b54

[Sommerkroppen 2029]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi duller ikke med henne, og ikke er hun vant til å få viljen sin. Så noe annet er det nok som ligger bak. Kan de reagere sånn når de er vant til å vente mye? Hun får nok alenetid med oss, men lillebroren har vært en del syk så hun har i perioder ofte måtte vente hvis hun spør om noe til vi er ferdige med medisinering el.l . 

Kan det være derfor hun reagerer når vennene også ber henne vente  stille seg bakerst i køen osv? Hun er ellers ei svært blid og fornøyd jente, det er dette "urettferdig"-begrepet som kommer frem litt for mye i mine øyne, med påfølgende sutring. 

Anonymkode: b36a3...b54

Da ville jeg heller tenkt at hun hadde oppført seg motsatt, altså vært tålmodig. Når det er det hun er vant til mener jeg. 

[Anonym bruker]

Skal ikke alle unger gjennom en "uretferdigfase" på den alderen og så en ny runde i puberteten? 

Anonymkode: b113f...24d

[Anonym bruker]

På 30.5.2019 den 8.26, Anonym bruker skrev:

Jenta mi er 6 år, går i 1.klasse. Hun blir utrolig fort fornærmet og lei seg i lek med andre barn. Noen med samme erfaring? Går det over eller kan jeg gjøre noe? Vi har snakket om det men det hjelper ikke. 

Eksempel: 3 jenter leker sammen, jenta mi må vente på tur. Blir fornærmet og furter veldig åpenlyst. Hun kan si at det er urettferdig å begynne å grine. De andre jentene ser rart på henne pga denne barnslige oppførselen. 

Eksempel: De er ute og sykler, så fort noen kommer foran henne stopper hun og griner/sutrer. Helt ok om hun er foran, DET er jo ikke urettferdig! 

Ser det litt hjemme også. Hun var i bursdag på lekeland med klassen. I mellomtiden var jeg, lillebror på 4 og pappa på sykkeltur, kjøpte softis på turen. Hun furter og griner når hun kommer hjem pga lillebror fikk softis og ikke hun. Hun fikm is, pølser og kake i bursdag. Pluss godtepose som hun tok med hjem.

Synes dette er en lei oppførsel og er redd vennene ikke vil leke like mye med henne om dette ikke endrer seg. De er gode venner og hub blir ikke holdt utenfor. Hvordan hjelpe datteren min å få en litt mer akseptabel rekasjon på normale hendelser? 

Anonymkode: b36a3...b54

Pedagogene i bhg. sier 6-åringene går igjennom en liten minipubertet. De mister tenner og har nye hormoner og kan bli klønete og humørsyke. Det, i tillegg til det presset mange 6-åringer opplever på skolen, som de er alt for små til å håndtere, gjør at man kan bli litt sår og tåle lite. Prøv å se hele livet hennes under ett: har hun mye press på seg? Bruker hun mye energi på noe? Ting som dette pleier å gå seg til. Hun merker fort nok når vennene hennes trekker seg unna. 

Anonymkode: b2043...a19

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Pedagogene i bhg. sier 6-åringene går igjennom en liten minipubertet. De mister tenner og har nye hormoner og kan bli klønete og humørsyke. Det, i tillegg til det presset mange 6-åringer opplever på skolen, som de er alt for små til å håndtere, gjør at man kan bli litt sår og tåle lite. Prøv å se hele livet hennes under ett: har hun mye press på seg? Bruker hun mye energi på noe? Ting som dette pleier å gå seg til. Hun merker fort nok når vennene hennes trekker seg unna. 

Anonymkode: b2043...a19

Jenter har to-tre prepubertale faser før puberteten slå ut for full blomst.

Da får man en liten forsmak på den "deilige" tiden man har i vente, men jeg tenker også at da har man muligheten til å sette grenser, la barna vite at selv om ting er vanskelig og tungt, så har man forventninger til de. Lære de at mot en å løse ting på nødvendigvis ikke er å hyle, grine, kaste, smelle, trampe osv. Lære de at man kan sette ord på følelsene istedenfor å få fullstendige sammenbrudd/utbrudd. 

Man kan bruke disse prepubertale fasene til å forberede både barnet og foreldrene.

Anonymkode: 2fcb6...107