Kraftig forelsket

[Anonym bruker]

Gift og fornøyd. 

Hva gjør man om man plutselig helt uventa har truffet en på en fest som man ikke kan få ut av hodet? Kan ikke slutte å tenke på han. Hele tiden.

Etter mange år som gift føler jeg meg helt slått i bakken av å være forelsket - så lenge siden sist. 

Flere som er i samme situasjon? Hvordan få vedkommende ut av hodet? Blir helt utslett av å tenke på ham...drømme... fantasere... vondt når jeg ikke kan gjøre noe mer med det.... 

Anonymkode: f0567...007

[Anonym bruker]

Ikke vært gift og opplevd det, men har blitt så forelsket i en som var i et forhold. Det er jo like nyttesløst.

Jeg har jobbet med å akseptere at slik er det, minne meg selv på at jeg ikke ønsker å ødelegge et annet forhold, ødelegge for barn. Har også tenkt at om jeg virkelig er glad i ham (som jeg var, hadde kjent ham en stund) så ville jeg også unne ham å ha familien samlet.

Og så har jeg prøvd å være takknemlig for at jeg tross alt får føle på følelsene av å virkelig leve, hvor hver celle i kroppen virker å ha våknet av en dvale, hvor man plutselig ser verden med mye skarpere farger.

Så har jeg minnet meg selv om en del realiteter, at tross tiltrekning og mye felles så var det jo umulig å vite om vi eeegentlig ville passet sammen. Har også forsøkt å finne ting ved vedkommende som jeg vet ville kunne vært et irritasjonsmoment. Sett for meg at det f.eks. var en konstant morragretten type osv.

Og så har jeg forsøkt å gjøre helt andre ting for å få fokuset over på andre ting, bruke den energien forelskelsen gir til helt andre og positive ting.

Du kan gjøre mye av det samme, bare at du minner deg selv på at du ikke ønsker å skille deg, alle negative ting om du skulle skille deg, hva du ville mistet. Og så kanskje bruke energi på å finne på ting med mannen din, koselige ting som dere ikke har gjort sammen på lenge. Ikke presse frem noe, men gjøre gode ting sammen, kanskje få et prosjekt dere kan samarbeide om og glede dere over... for å jobbe mer med å komme nærmere hverandre igjen, minne hverandre om alt det gode i den andre som gjorde at dere falt for hverandre og har holdt sammen.

 

Anonymkode: 79cf4...d85

[Anonym bruker]

Ja, akkurat sånn føles det: Får føle på følelsene av å "virkelig leve, hvor hver celle i kroppen virker å ha våknet av en dvale, hvor man plutselig ser verden med mye skarpere farger." Veldig godt sagt. Jeg kan lukke øynene og alt jeg vil er å drømme om ham. Det var ikke mange timene vi snakka sammen og dansa sammen. Veldig rart hvordan man kan bli så utrolig betatt.

Jeg tenkte som deg at jeg må finne ting ved vedkommende som jeg vet ville kunne vært et irritasjonsmoment. Har selvsagt googlet vedkommende, men så er jo alt bare bedre enn forventet 😂 Vi er tilsynelatende perfect mach. Like interesser på tema etter tema.

Puh - har rett og slett vondt i mange. Hjertet og magen lever sitt eget liv, og så får jeg bare prøve å få med meg hodet. Takk for svaret ditt.

Anonymkode: f0567...007

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, akkurat sånn føles det: Får føle på følelsene av å "virkelig leve, hvor hver celle i kroppen virker å ha våknet av en dvale, hvor man plutselig ser verden med mye skarpere farger." Veldig godt sagt. Jeg kan lukke øynene og alt jeg vil er å drømme om ham. Det var ikke mange timene vi snakka sammen og dansa sammen. Veldig rart hvordan man kan bli så utrolig betatt.

Jeg tenkte som deg at jeg må finne ting ved vedkommende som jeg vet ville kunne vært et irritasjonsmoment. Har selvsagt googlet vedkommende, men så er jo alt bare bedre enn forventet 😂 Vi er tilsynelatende perfect mach. Like interesser på tema etter tema.

Puh - har rett og slett vondt i mange. Hjertet og magen lever sitt eget liv, og så får jeg bare prøve å få med meg hodet. Takk for svaret ditt.

Anonymkode: f0567...007

Jeg misunner deg ikke å være der du er nå, for det er ganske tøft. Men det går over! Selv om det er en fattig trøst i øyeblikket.

Jeg har også en annen i min fortid, det kunne aldri bli oss. Han velger jeg å tenke på med glede, jeg er glad for å ha møtt ham, det er godt å tenke at det finnes en der ute som jeg har sånn kjemi med, som jeg vet alltid til bry seg, selv om det aldri blir oss. Det tok meg tid å komme dit, men kan med hånden på hjertet si at det er slik det føles. Med noen års mellomrom googler jeg ham, og jeg blir oppriktig glad for at det går godt med ham. Men jeg er glad google ikke fantes da jeg brukte tid på å komme over ham for mange år tilbake, da tror jeg jeg ville foret følelsene for ham i evigheter. Og det er det ikke verdt, for man stjeler samtidig for mye tid og fokus fra seg selv.

Jeg tror det er lurere av deg å ikke oppsøke opplysninger om han du har møtt, for det forer bare lengselen. De negative sidene du "trenger" kan du egentlig bare konstruere i ditt eget hode Jo bedre du overbeviser deg selv, jo lettere blir det. Selv om du kanskje ikke tror på det selv så tror jeg det er med på å holde føttene dine litt mer på landjorda, minner deg på at det er en hverdag med alle uansett hvor forelsket man ev. er i begynnelsen.

Ei jeg kjenner som var i din situasjon forsøkte å kanalisere følelsene sine over på mannen. Ga den oppmerksomheten hun egentlig ønsket å gi den andre til mannen... og etter det var gått en god stund fortalte hun at det hadde funket, hun og mannen var nyforelsket i hverandre igjen. Så det er mange måter å gjøre det på

Husk at en forelskelse egentlig er en sterk rus - rus av hormoner - og midlertidig galskap  

Anonymkode: 79cf4...d85