Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #1 Skrevet 28. mai 2019 Barnet er snart 3 år og bor fast hos meg. Pappaen jobber borte i 4 uker og er hjemme i 4 uker. Vi har hele tiden samarbeidet bra og jeg har vært veldig på at barnet må være mye med far når han er hjemme så de får knyttet bånd. 3 åringen er blitt ekstremt mammadalt, en liten periode han har. Pappaen kom hjem fra jobb i går og i dag, etter å ha vært å ha vært borte i uker. Barnet var da uinteressert i pappaen og overså han helt. Klamret seg til meg og ville ikke se på faren engang. 4 uker en lenge for en liten gutt men dette forstår ikke faren. Han ble rasebde på meg og skjelte meg ut. Sier at jeg har gjort sønnen min til mammadalt og nå skulle han ha 4(!!) uker samvær i strekk siden jeg har 4 uker når han er på jobb. Smelte igjen døra og siden har jeg hverken sett eller hørt fra han. Er dette rettferdig ?? Er selv så sint at jeg skjelver og det koster mye å ikke fyre av en sint melding, Men må beholde roen. Anonymkode: eb462...895
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #2 Skrevet 28. mai 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Barnet er snart 3 år og bor fast hos meg. Pappaen jobber borte i 4 uker og er hjemme i 4 uker. Vi har hele tiden samarbeidet bra og jeg har vært veldig på at barnet må være mye med far når han er hjemme så de får knyttet bånd. 3 åringen er blitt ekstremt mammadalt, en liten periode han har. Pappaen kom hjem fra jobb i går og i dag, etter å ha vært å ha vært borte i uker. Barnet var da uinteressert i pappaen og overså han helt. Klamret seg til meg og ville ikke se på faren engang. 4 uker en lenge for en liten gutt men dette forstår ikke faren. Han ble rasebde på meg og skjelte meg ut. Sier at jeg har gjort sønnen min til mammadalt og nå skulle han ha 4(!!) uker samvær i strekk siden jeg har 4 uker når han er på jobb. Smelte igjen døra og siden har jeg hverken sett eller hørt fra han. Er dette rettferdig ?? Er selv så sint at jeg skjelver og det koster mye å ikke fyre av en sint melding, Men må beholde roen. Anonymkode: eb462...895 Hvorfor spør du om det er rettferdig? Du vet at det ikke er det. Du må bestille en time på familievernkontoret og kreve at pappaen kommer. Han føler seg sikkert tilkortkommen og såret, men hans manglende forståelse for et lite barns følelser og utvikling kan komme til å skape store problemer for barnet. Få i gang en dialog nå. Anonymkode: 8216c...1cf
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #3 Skrevet 28. mai 2019 Mannen er en tosk og en drittsekk, men han er nok bare såret Mannen min jobber offshore og det har et en periode med alle barna hvor de har ‘straffet’ far når han kom hjem etter å ha vært borte lenge. Om han ikke roer seg og innser at det er hans såre følelser som tok overhånd trenger dere nok litt hjelp for å få han til å skjønne at tillit er noe han må gjøre seg fortjent til. En treåring skjønner ikke hvorfor pappa plutselig blir borte så lenge, og han må få bruke den tiden han trenger for å skjønne at pappa kommer tilbake. Anonymkode: ceea8...6fe
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #4 Skrevet 28. mai 2019 Far er nok egentlig mest frustrert over mangel på kontakt til barnet, og hadde en veldig urettferdig reaksjon. Dette er selvfølgelig ikke ok. Det er helt naturlig at barnet er mer knyttet til deg. Du behøver ikke forsvare deg, og du skal bare be pappa ta seg kraftig sammen. Ellers blir det familievernkontor! Anonymkode: a9a81...745
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #5 Skrevet 28. mai 2019 Ble han rasende, skjelte deg ut og slengte igjen døren mens sønnen var der? Anonymkode: 4d3fc...ffd
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #6 Skrevet 28. mai 2019 Selvom faren følte seg såret, skal man ikke oppføre seg slik. Det er rett og slett skadelig for barnet. Kontakt fvk . Der kan dere få hjelp til å takle dette .😊 Anonymkode: 85736...8dc
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2019 #7 Skrevet 28. mai 2019 Det er en veldig vanlig reaksjon barnet ditt viser der. Når en omsorgsperson har vært borte over lengre tid og barnet ikke har samme forståelse og tidsperspektiv. Dette vil gå seg til med tiden. Både når barnet forstår mer og ser sammenhenger og trygge rutiner i fraværet. Per i dag er farens fravær utrygt fordi det ikke forstår hvorfor han blir borte og det kan føles bare enda lengre for ham enn hva det allerede er. Han føler seg rett og slett sviktet og mister all tillit til faren. Dermed denne reaksjonen. Nevn dette til barnefar og evt vis til kilder eller helsestasjonen/barnehagen hans. Barnefarens reaksjon derimot, var utrolig barnslig og umoden. Uansett hvor såret han måtte bli for sønnens avvisning. Men han kan ikke gå inn og bryte opp avtalen og hverdagsrutinene deres på denne måten. Både mht sønnen sin og deg. Du har alle rettigheter på din side her om han skulle holde på dramatikken sin. Så om han faktisk ikke innser hvor på trynet kravet han kom med var, så får du true med å melde fra om saken til familievernkontoret. Håper bare han er såpass oppegående at han ikke lager en enda større sak utav dette som går enda mer utover sønnen din. Jeg har i midlertid egentlig stor tro på at dette vil ordne seg greit uten drama etterhvert når de vonde følelsene hos barnefar har lagt seg litt. Anonymkode: 94380...0f4
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2019 #8 Skrevet 29. mai 2019 Kan da ikke bli sint for dette. tullete av far. her er min veldig mammadalt,men faren har aldri reagert med sinne Anonymkode: 71c15...0eb
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2019 #9 Skrevet 29. mai 2019 Jeg ville skrevet en melding til far jeg tror jeg. "Jeg skjønner at du ble såret i dag, men reaksjonen til Per er veldig vanlig. Ta en prat med andre som jobber borte og hør hva de sier. Det er helt normalt at barn en periode "straffer" den som har vært borte lenge fordi de ikke forstår dette med tid helt enda, de bare merker at det har gått lang tid. Din reaksjon var ikke så grei, den var sikkert spontan fordi du gledet deg til å møte Per også var han så avvisende til deg, men du er den voksne her og må ta ansvar for relasjonen deres. Gi han litt tid så går det seg til, kom og møt han flere ganger så blir han trygg igjen. Ikke gjør noe overilt som vil gjøre han veldig utrygg. Han er glad i deg, men må få noen dager til å skjønne at du er her igjen. Han må lære at selv om du "forsvinner" innimellom så kommer du alltid tilbake. Et barn skjønner ikke alle disse tingene av seg selv, vi må lære det til dem, og at du blir så sinna gjør han bare mer utrygg." Så må du gjøre ditt for å lære barnet om tid. Alle vi som har fedre som er borte en stund om gangen må det, selv vi som er gift med personen. Her har vi en kalender på kjøkkenet som vi fargelegger med to farger. Vi har grønn farge som er dagene pappa er hjemme og rosa farge som er dagene pappa er borde. Vi fargelegger dagene med sånne overstrykningspenner også har vi en sort tusj som vi setter kryss over hver dag med. Da ser barnet at vi nærmer oss dagene pappa skal være hjemme, det er forutsigbart og lett for dem å se. De ser når det er mange grønne dager som pappa er hjemme og de ser når det er mange rosa dager og pappa borte. De ser også at vi har krysset over mange rosa dager og det nærmer seg grønne dager så pappa kommer hjem. Barna lærer seg ganske fort dette systemet altså, og det er helt gull i den alderen sønnen din er nå. Etterhvert er det ikke nødvendlig lenger for de skjønner kalenderen og tid mye bedre, men en stund er det veldig greit. Du må også snakke positivt om at pappa er på jobb og han jobber langt borte så dere kan ikke møte han hver uke når han er der, men når han kommer hjem, da har han masse tid til å være sammen med han. Anonymkode: 33dc8...1c8
Gjest Antarctica Skrevet 29. mai 2019 #10 Skrevet 29. mai 2019 Mannen viser vel en nokså sparsom kunnskap om barn. Han bør ta et kurs.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå