Er dette dårlig gjort av meg?🤔

[Anonym bruker]

Mannens foreldre er glade i barna våre. De har totalt fire barnebarn, to av de er mine barn. Mine tantebarn kan svigers passe rett som det er, minst en helg i mnd samt at de henter i Bhg/skole en gang i uken. Våre barn kan de Max passe en gang i året og det føles ut som det er mer av plikt enn lyst. På 17 mai ser de alltid på de andre barnebarna i toget. 4 mnd i året er de sammen med svigerinnen min m/fam på sommerhytta. Svigers og min svigerinne har hytte ved siden av hverandre. Det er naturlig at de får ett bedre og nærmere forhold når de er mye sammen , men det unnskylder ikke manglende interesse for våre barn. Jeg har det siste 1 1/2 året følt at det alltid er vi som besøker svigers, vi som ringer, vi som inviterer på middag. Med «vi» mener jeg egentlig jeg. Jeg har fått litt nok, hvorfor kan ikke de ta initiativ? Tidligere har jeg ofte sendt bilder av barnebarna på Snapchat og jeg har oppfordret ungene til å ringe besteforeldrene. Nå gidder jeg ikke lenger. Jeg inviterer ikke på middag, sender ingen snap, reiser ikke på besøk og ringer ikke. Dette for å se om de tar initiativ. Det har resultert i at barnebarna ikke har sett besteforeldrene på 4mnd, og de bor 20min unna. De har ringt en gang da, bortsett fra det hører vi ingenting.

 

Er dette dårlig gjort av meg? Jeg ønsker virkelig at barna skal ha ett godt forhold til sine besteforeldre, men jeg er lei av at det går en vei! Mannen er forøvrig enig med meg men tør ikke snakke med sine foreldre.

Anonymkode: 4a3e2...1a9

[Anonym bruker]

Litt barnslig, kanskje. Men forstår deg godt.  

Anonymkode: 1d04a...cee

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannens foreldre er glade i barna våre. De har totalt fire barnebarn, to av de er mine barn. Mine tantebarn kan svigers passe rett som det er, minst en helg i mnd samt at de henter i Bhg/skole en gang i uken. Våre barn kan de Max passe en gang i året og det føles ut som det er mer av plikt enn lyst. På 17 mai ser de alltid på de andre barnebarna i toget. 4 mnd i året er de sammen med svigerinnen min m/fam på sommerhytta. Svigers og min svigerinne har hytte ved siden av hverandre. Det er naturlig at de får ett bedre og nærmere forhold når de er mye sammen , men det unnskylder ikke manglende interesse for våre barn. Jeg har det siste 1 1/2 året følt at det alltid er vi som besøker svigers, vi som ringer, vi som inviterer på middag. Med «vi» mener jeg egentlig jeg. Jeg har fått litt nok, hvorfor kan ikke de ta initiativ? Tidligere har jeg ofte sendt bilder av barnebarna på Snapchat og jeg har oppfordret ungene til å ringe besteforeldrene. Nå gidder jeg ikke lenger. Jeg inviterer ikke på middag, sender ingen snap, reiser ikke på besøk og ringer ikke. Dette for å se om de tar initiativ. Det har resultert i at barnebarna ikke har sett besteforeldrene på 4mnd, og de bor 20min unna. De har ringt en gang da, bortsett fra det hører vi ingenting.

 

Er dette dårlig gjort av meg? Jeg ønsker virkelig at barna skal ha ett godt forhold til sine besteforeldre, men jeg er lei av at det går en vei! Mannen er forøvrig enig med meg men tør ikke snakke med sine foreldre.

Anonymkode: 4a3e2...1a9

Slik hadde jeg det også. Etter 6 (!) måneder ringte en dypt fornærmet svigermor til meg, men hun fikk klar beskjed om at det går begge veier.HUN kunne ha ringt selv,før det hadde gått så lang tid. Etter dette har det blitt litt bedre.

Anonymkode: 9d5a9...8da

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det samme som deg hi. Mamma tror hun er verdens beste mormor, men vi er alltid nedprioritert uansett hva så gidder ikke mer. Eneste gangene hun gjør en innsats er for å imponere sin egen mor eller sin nye samboer. Det blir til kontakt 1-2 ganger i året. Takk og lov for svigers som virkelig gjør en innsats her. Vi besøker dem nesten hver uke.

Anonymkode: 4204c...507

[Anonym bruker]

Tror man må skyve egne følelser til side, og tenke på hva som er best for barna. 

Jobben vår er jo å være den bufferen... Barna vet jo ikke om dette manglende initiativet, og hvem som har "skylda", de ser jo bare at de ikke er viktige. 

Jeg er heller ikke for den type passiv agrissivitet. Jeg mener at det er bedre å ta en ordentlig prat, istedenfor bare å kutte ut. 

Igjen, ta en runde, hva er best for barna og hva ser/opplever de? De skal ikke måtte ta på seg og ta konsekvensen av de voksnes utfordringer. 

Anonymkode: 82d75...37c

[Anonym bruker]

Kan du ikke overlate til mannen å holde kontakt med egne foreldre? Selv om han ikke vil konfronttere dem kan jo han ringe, sende bilder, be om barnevakt ol.

Det er ikke rart at de har et nærere forhold til de andre barnebarna, men ingen bør være irritert på deg for ikke å kompansere for det.

Anonymkode: 4d540...2bf

[Anonym bruker]

Vi har litt samme situasjon. Jeg jobbet mye med å invitere svigermor, sende bilder, ringe osv tidligere, men de siste årene har jeg droppet det. Vi ga beskjed til svigermor at hun må involvere seg og at hun alltid er velkommen til oss, men vi hverken ser eller hører fra henne. Hun ser oss 3 ganger i året (bor 30 min fra oss), resultatet er jo at barna våre hverken er interessert i eller kjenner svigermor. Hun prioriterer andre barnebarn og bruker resten av tiden til seg selv.

For ordnes skyld kan jeg nevne at vi alltid er hyggelig og inkluderende de 3 dagene vi ser henne i året.

Anonymkode: ddbea...d03

[Anonym bruker]

tenker at det er helt naturlig og ha et bedre forhold til sin datter enn svigerdatteren,men skjønner du er sår på barnas vegner

Anonymkode: f09d1...54e

[Anonym bruker]

Du og mannen kan jo snakke med hans foreldre sammen - da bør han vel greie å snakke med egne foreldre? Eller er det slik at han alltid er blitt nedprioritert av sine foreldre?

Jeg ville tatt en samtale med dem, sagt at dere opplever at de ikke tar noe initiativ til å ha kontakt med barna deres, at det føles sårt, spesielt siden de helt tydelig prioriterer å bruke mye tid med de andre barnebarna. Ville sagt det som det er, at når de velger å ikke ha særlig kontakt, til tross for at dere bor så nært hverandre, så ender det med at barna deres heller ikke får noe godt eller tett forhold til sine besteforeldre, noe dere synes er veldig trist. Så ville jeg spurt om det er en grunn til at de velger bort barna deres.

Og vil de ikke endre noe, da tror jeg at jeg hadde sagt fra at da må de også akspetere at hvis de selv ikke vil gjøre noe for å ha kontakt med sin sønn og barnebarn så vil heller ikke dere gjøre noe ekstra for å opprettholde et tett forhold.

Noen ganger tenker jeg at klar tale er bedre enn å fortsette å svelge kameler som egentlig ikke gjør noe godt uansett.

Anonymkode: f3a25...bfe

[Anonym bruker]

Det er i alle fall utrolig dumt av deg. Det er barna dine dette går ut over. Bit tennene sammen, vær voksen og gjør ditt ytterste for at de skal ha et best mulig forhold til besteforeldrene. 

Anonymkode: 66e87...c41

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

tenker at det er helt naturlig og ha et bedre forhold til sin datter enn svigerdatteren,men skjønner du er sår på barnas vegner

Anonymkode: f09d1...54e

Da håper jeg virkelig at du har bare døtre, for med den innstillingen så kommer ikke du til å god kontakt med dine barnenbarn!

Anonymkode: 5d583...50d

[Anonym bruker]

Ett av mine besteforeldresett valgte å ikke ha noe kontakt med meg og mine søsken fra vi var ganske små. De bodde/bor 15 min unna. Jeg hadde ikke sett farfar på over 10 år da han døde, farmor sitter på heim i nærheten, men besøker henne ikke. 

Vi forstod egentlig aldri hvorfor vi ikke hadde kontakt, det har vi fått vite i voksen alder. Jeg har sagt rett ut at ingen kan klage på at vi ikke besøker farmor på heimen, det var ikke vårt ansvar å opprettholde kontakten. Det var de voksnes dårlige forhold som ødela muligheten for et godt besteforelder-barnebarn forhold. Det må de ta på sin kappe. Både mamma og pappa er enige i det.

Jeg er ikke bitter i dag, men synes det er dårlig gjort å frarøve barna sine den muligheten. Jeg ville nok tatt en skikkelig prat om hvordan forskjellsbehandling føles for barn og den langvarige konsekvensen det kan gi.

Anonymkode: 1a8f2...538

[Anonym bruker]

De kommer jo ikke til å forandre seg selv om HI fortsetter å dele og være imøtekommende. Så barna bør slippe den skuffelsen eller å selv måtte «dra lasset» i kommunikasjonen med dem når de blir eldre. Derfor er der best å ikke ta initiativ og så får det bli som det blir. Er jo ikke noe tap for barna når besteforeldrene ikke er interessert. 

Anonymkode: 7ec32...4b6

[Anonym bruker]

12 hours ago, Anonym bruker said:

Da håper jeg virkelig at du har bare døtre, for med den innstillingen så kommer ikke du til å god kontakt med dine barnenbarn!

Anonymkode: 5d583...50d

nei har litt av hver, og størstemann er allerede gift med 2 barn, så er ikke bitter, ser de mye mindre enn de på morssiden, tror det blir lett slik, men tenker at man ikke skal være sur eller bitter for det, ser barnebarna på 1 og 4 kanskje 2-3 ganger i måned. så har jeg 3 yngre en på 15 gutt, jente 12 og jente 10

Anonymkode: f09d1...54e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

tenker at det er helt naturlig og ha et bedre forhold til sin datter enn svigerdatteren

Anonymkode: f09d1...54e

Men det er vel langt fra like naturlig å ha et bedre forhold til sin datter enn sin sønn? Hi har nemlig en mann, og han er SØNNEN til disse besteforeldrene.

For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor det er svigerdatters ansvar å påse at barna har kontakt med besteforeldre på begge sider. Hvem anklager mannen om kontakten mellom barna og mormor/morfar er dårlig?

Anonymkode: c9f30...8eb

[Anonym bruker]

Nei, det syns jeg ikke er dårlig gjort av deg, men jeg ville nok tatt en alvorsprst med dem først og forklart hvordan det føles og at du er ferdig med å være den eneste som tar kontakt, så fremover er det nå deres ansvar. Om du ikke hører noe skjønner du jo tegninga, men vær åpen og imøtekommende den dagen de ønsker å komme på besøk og ha kontakt. En relasjon krever innsats fra begge sider, så at du skal dra hele lasset gagner ingen. Etterhvert blir barna så store at det er de som må dra lasset, og da tenker jeg at besteforeldre som ikke er tilstede er bedre enn besteforeldre som skuffer gang på gang og som de må jobbe for å få respons fra. 

Anonymkode: b2665...0e7

[Anonym bruker]

Ikke dårlig gjort av deg nei, og heller IKKE barnslig heller som en her oppe antydet til.

man kan ikke kreve å være besteforeldre uten å engasjere seg og ta initiativ. Spesielt ikke når man bor 20min unna og alltid er en telefon unna. Det er smålig av de å forskjellsbehandle, men prøv å snakk med de? Si at du så gjerne vil de skal ha et gost forhold til barnebarna, men DU gidder ikke å stå for kontakta alene. 

Anonymkode: 6f41a...f9e