Gå til innhold

Når mobbere er offentlig empatisk


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er en type som nok ikke er alles kopp med te. Det lever jeg greit med selv om det selvsagt er trist, men møter innimellom folk som har behov for å «ta» meg for at jeg ikke er helt A4. Noen gjør det åpent, andre når andre ikke ser.

Flere av disse, både tidligere kolleger og venner av venner er sånne som smører egen empati utover sosiale medier. Enten det gjelder humanitære kriser eller enkeltsaker. Fordi jeg kjenner deres giftigste sider tenker jeg at de gjør det for å løfte seg selv over andre, men samtlige er tilsynelatende godt likt og har stor omgangskrets.

Jeg er den jeg er, skader ingen men kan ta stor plass, det er jeg klar over. Vanligvis liker menn meg veldig godt (som venn, jeg er ikke en folk snur seg etter), mens kvinner er enten eller. Etter mange år med svakt selvbilde liker jeg faktisk meg selv og har ingen ønske om å være mindre meg for å tekkes folk som uansett ikke liker meg.

Jeg syns det er provoserende at folk jeg har erfart at absolutt ikke er snille  med folk de ikke liker, skal spille Mor Theresa på Facebook og at folk går på. 

Men tidligere kollega som kjørte en lengre og grov mobbekampanje mot meg for få år siden la nettop ut dette på Facebook :

The world is filled with Nice people, if you can’t find one, be one!

Rimelig hyklerisk. Folk som var vitne til og har bekreftet det hun gjorde hjerter over en lav sko. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette bortsett fra å si at folk skuffer meg..

 

Anonymkode: 565b4...811

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det du beskriver er nok ikke uvanlig. Tror det er mange mekanismer i spill.

Det ene er jo at den som velger å gi et sympatisk inntrykk utad kan gjøre det bevisst fordi de gjerne får større rom til å mobbe/plage andre om "de fleste" tror de er oppriktig sympatiske. Det blir vanskeligere for de som er deres offer å bli trodd.

Noen få kan kanskje oppleve livsendrende ting og faktisk bli sympatiske, det skjer jo innimellom, om enn kanskje ikke så ofte.

Men så tror jeg også at mange velger letteste utvei, de er konfliktskye. De er bare glade til for at det ikke er de selv som blir mobbet/plaget av personen, og det er "tryggere" å holde seg inne med personen, enn å ta stilling og avstand fra det negative personen har gjort. Egentlig ikke så mye anderledes enn hva barn/unge gjør. Ofte er det en eller få mobbere, resten som henger med gjør det av ulike egoistiske årsaker - et ønske om å slippe å bli mobbet selv, et ønske om å ikke skape konflikt, et ønske om å høre til, eller en eller annen annen personlig gevinst de måtte ha av å opprettholde et godt forhold til den som behandler andre dårlig.

Jeg ble virkelig oppmerksom på dette etter å ha blitt utsatt for en slik person. Virkelig ille ting som ble gjort. Personen hadde gjort det samme mot en annen, om enn i litt mindre alvorlig grad. Personen hadde omtalt denne andre svært negativt, sabottert m.m. Utad hadde denne personen nærmest en helgenstatus. Så ble jeg utsatt for det samme. Den personen som jeg visste var utsatt for lignende tidligere var blitt min venn, og dermed også fullt oppdatert om hva jeg ble utsatt for. Likevel valgte denne å opprettholde kontakten med den som hadde utsatt denne og meg for alt dette. Jeg greide ikke å forstå det, for den andre personen hadde også innrømmet å utnytte den andre personen og ektefellen til egen økonomisk vinning. Til slutt spurte jeg rett ut hvorfor denne valgte å holde kontakten med den forferdelige personen. Da kom det en grunn som viste at den gjorde det fordi personen ønsket å ha en kontakt i tilfelle noe spesifikt skulle skje, da var det kun den forferdelige som hadde kompetanse til å hjelpe på det stedet. Det var mulig å ordne seg på annen måte, men det ville vært langt mer krevende praktisk og muligens litt dyrere.

Jeg valgte å distansere meg fra begge, for det blir for falskt for meg. Jeg kan forstå det isolert sett, men jeg orker ikke ha slike nær meg.

Anonymkode: cb280...d77

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener. Min narsissistiske mor som jeg måtte bryte kontakten med og få på plass besøksforbud mot(!) legger ut masse greier om homofiles rettigheter i Afrika, og andre menneskerettighetsbrudd hun synes er så forferdelig, men å behandle sin egen datter Ok ble for vanskelig.

Anonymkode: 75814...186

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer du ikke med et eneste eksempel på hva disse personene skal ha gjort mor deg eller hvordan mobbingen arter seg. 

Men du er ganske påståelig med at du selv ikke skader noen samtidig som du er klar over at ikke alle liker deg og at du tar stor plass. Når du er dominerende hvordan kan du være sp sikker på at du ikke også trykker andre ned?

Anonymkode: eebdf...32b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå kommer du ikke med et eneste eksempel på hva disse personene skal ha gjort mor deg eller hvordan mobbingen arter seg. 

Men du er ganske påståelig med at du selv ikke skader noen samtidig som du er klar over at ikke alle liker deg og at du tar stor plass. Når du er dominerende hvordan kan du være sp sikker på at du ikke også trykker andre ned?

Anonymkode: eebdf...32b

Sikker kan en aldri være, folk kan bli støtt av veldig mye som avsender ikke har kontroll over. Det er ikke sikkert at jeg makter å se absolutt alle hele tiden, så selvsagt kan noen like måten jeg er på så dårlig at de mistrives. Det er imidlertid aldri min intensjon å skade andre.

Om du trenger et eksempel, her er det jeg husker best:

Vi jobbet på en arbeidsplass med brukere. Da jeg fikk et prosjektansvar gikk denne kollegaen på brukerne og prøvde å overtale dem til å ikke samarbeide med meg eller gjøre som jeg sa, hverken i rutinesituasjoner eller i prosjektrelaterte aktiviteter. Dette skjedde åpent, men når det kun var vi to som var til stede fra personalgruppa.

Hun latet som om hun glemte at vi skulle gjennomføre ting i forbindelse med prosjektet og sendte alle brukerne på tur før jeg kom på jobb, flere ganger.

Hun fremla en klage til ledelsen der hun hadde fabrikert en helt spesifik hendelse der jeg skulle ha misbrukt makt ovenfor bruker.

Da fikk en annen kollega som visste at deg ikke stemte nok og støttet meg, andre diltet etter.

Ellers var det mye hvisking og ubehagelig stemning og kommentarer. Hun var vel etablert på arbeidsplassen og jeg var relativt ny.

Anonymkode: 565b4...811

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes mange sånne, og jeg tror ærlig talt det er ganske ubevisst.

Min mamma f.eks fremstår på facebook som en superbestemor. De vennene hun har der tror hun er en bollebakende superkvinne som stadig har besøk av barnebarn, passer dem og stiller opp på alle mulige måter. Sannheten er at hun aldri "orker" å ha de på besøk, kommer aldri på besøk til oss, ringer ikke engang og hører hvordan vi har det. Men kanskje en gang i måneden tar jeg med meg ungene og besøker henne en time eller to, da lager hun boller og tar bilde av barnebarna i sofaen, og etterpå legger hun ut bilde på facebook og skriver at hun er så glad i disse små og har hatt så koselig besøk i dag.

Alle liker og skryter, så fantastisk bestemor du er. Fakta er at hun knapt har snakket med ungene, og det er eneste gangen i måneden hun ser dem. Hun passer de aldri, kommer aldri, ringer aldri og viser egentlig lite eller ikke noe engasjement rundt dem.

Hun sliter psykisk og har nok med sitt, veldig selvsentrert og egoistisk. Så jeg tror ikke det er for å lure noen hun legger ut de bildene og skriver som hun skriver, hun tror på det selv hun når hun legger de ut. 

Anonymkode: 2d92c...87d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Antarctica

HI, du må bare være den du er og gjøre det du gjør. 

Det vil skinne igjennom hvem du er for dem som gidder å følge med, og negative mennesker skader uansett bare seg selv. Ingen kan slenge dritt uten å søle på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en type som nok ikke er alles kopp med te. Det lever jeg greit med selv om det selvsagt er trist, men møter innimellom folk som har behov for å «ta» meg for at jeg ikke er helt A4. Noen gjør det åpent, andre når andre ikke ser.

Flere av disse, både tidligere kolleger og venner av venner er sånne som smører egen empati utover sosiale medier. Enten det gjelder humanitære kriser eller enkeltsaker. Fordi jeg kjenner deres giftigste sider tenker jeg at de gjør det for å løfte seg selv over andre, men samtlige er tilsynelatende godt likt og har stor omgangskrets.

Jeg er den jeg er, skader ingen men kan ta stor plass, det er jeg klar over. Vanligvis liker menn meg veldig godt (som venn, jeg er ikke en folk snur seg etter), mens kvinner er enten eller. Etter mange år med svakt selvbilde liker jeg faktisk meg selv og har ingen ønske om å være mindre meg for å tekkes folk som uansett ikke liker meg.

Jeg syns det er provoserende at folk jeg har erfart at absolutt ikke er snille  med folk de ikke liker, skal spille Mor Theresa på Facebook og at folk går på. 

Men tidligere kollega som kjørte en lengre og grov mobbekampanje mot meg for få år siden la nettop ut dette på Facebook :

The world is filled with Nice people, if you can’t find one, be one!

Rimelig hyklerisk. Folk som var vitne til og har bekreftet det hun gjorde hjerter over en lav sko. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette bortsett fra å si at folk skuffer meg..

 

Anonymkode: 565b4...811

 

- Folk flest har korttidshukommelse

- Det hender også at mennesker endrer og utvikler seg, og angrer på tidligere feilgrep. De bør ikke dømmes for evig.

Anonymkode: 76a9f...70e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...