Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #1 Skrevet 26. mai 2019 Jeg er gravid i uke 38+3. Formen er fin og jeg har ingen smerter/ubehag, men magen føles sprengt. Føles som fosteret ikke har mer plass. Ingen symptomer på at noe nærmer seg. Hodet har vært festet siden uke 37. Er skikkelig tungt å bare bøye seg bittelitt. Hvordan føler dere andre høygravide dere? Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #3 Skrevet 26. mai 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Skulle vært😞 Anonymkode: 640ad...55f Så trist. Jeg føler med deg. ❤ Håper du lykkes snart ❤ Sender deg gode tanker HI Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #4 Skrevet 26. mai 2019 Jeg er ikke høygravid, men vil bare si at det er helt vanlig å føle seg helt sprengt på slutten. Den siste tiden er egentlig ganske grusom, man er så gnudd. Men det er vel naturens gang, man ser virkelig frem til å bli ferdig og frykten for fødselen blir mindre, for det skal føles så godt å få ut den ungen Anonymkode: dc888...7bd
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #5 Skrevet 26. mai 2019 Var høygravid forrige helg. Alt var tungt og slitsomt og vondt. Få timer etter at ungen ble født følte jeg meg som den gamle meg igjen. Var ute og gikk lang trilletur dag 3, kan knyte mine egne skolisser igjen og sove uten halsbrann og vond rygg. Det er fantastisk! Lykke til med fødsel 🙂 Anonymkode: adad9...579
Hirka89 Skrevet 26. mai 2019 #6 Skrevet 26. mai 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er gravid i uke 38+3. Formen er fin og jeg har ingen smerter/ubehag, men magen føles sprengt. Føles som fosteret ikke har mer plass. Ingen symptomer på at noe nærmer seg. Hodet har vært festet siden uke 37. Er skikkelig tungt å bare bøye seg bittelitt. Hvordan føler dere andre høygravide dere? Anonymkode: 1cb08...485 Jeg er 38+2 i dag 😊 Må innrømme at jeg begynner å føle meg ganske ferdig med å være gravid. Jeg har store smerter i ryggen, rumpa og bekken, samt nedpress og smerter i venstre ribben. Jeg føler meg også ganske sprengt, og det er tungt og vanskelig å bevege på seg 😅 Største problemet mitt om dagen er at jeg er midt oppi oppgave og eksamensstresset, og det å sitte mye foran pc'en å skrive oppgaver er vondt, tungt og vanskelig. Jeg er også usikker på om jeg rekker å bli ferdig med alt innen jeg føder 🤪 Vi har vel termin omtrent helt likt vi da 😊
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #7 Skrevet 26. mai 2019 💖*mimre*💖 På denne tiden i fjor var jeg høygravid! Veldig tungt og slitsomt der og da, men jeg gjør det lett igjen! 😄 Anonymkode: d6e28...1e1
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #8 Skrevet 26. mai 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg er ikke høygravid, men vil bare si at det er helt vanlig å føle seg helt sprengt på slutten. Den siste tiden er egentlig ganske grusom, man er så gnudd. Men det er vel naturens gang, man ser virkelig frem til å bli ferdig og frykten for fødselen blir mindre, for det skal føles så godt å få ut den ungen Anonymkode: dc888...7bd Jeg kan overhodet ikke huske at jeg følte meg så sprengt på slutten forrige gang jeg var gravid, så tror dette er første gang jeg føler det. 😅 Bestiller at babyen kommer i starten av juni, men mest av alt får vi bare vente å se. Den kommer når den er klar 😆 HI Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #9 Skrevet 26. mai 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: 💖*mimre*💖 På denne tiden i fjor var jeg høygravid! Veldig tungt og slitsomt der og da, men jeg gjør det lett igjen! 😄 Anonymkode: d6e28...1e1 Har du mange barn? Dette blir mitt 2. Har lyst på et 3.barn etter hvert, men spørs om samboer går med på det. Å kjenne spark fra babyen er helt magisk ❤ HI Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #10 Skrevet 26. mai 2019 1 time siden, Hirka89 skrev: Jeg er 38+2 i dag 😊 Må innrømme at jeg begynner å føle meg ganske ferdig med å være gravid. Jeg har store smerter i ryggen, rumpa og bekken, samt nedpress og smerter i venstre ribben. Jeg føler meg også ganske sprengt, og det er tungt og vanskelig å bevege på seg 😅 Største problemet mitt om dagen er at jeg er midt oppi oppgave og eksamensstresset, og det å sitte mye foran pc'en å skrive oppgaver er vondt, tungt og vanskelig. Jeg er også usikker på om jeg rekker å bli ferdig med alt innen jeg føder 🤪 Vi har vel termin omtrent helt likt vi da 😊 Jeg har termin 9.juni. Høres tungt ut å sitte mye foran pc'en. Du er en maskin som studerer mens du er høygravid 😊 Statistisk fødes vel de fleste babyer rundt uke 40 🤔 Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #11 Skrevet 26. mai 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Var høygravid forrige helg. Alt var tungt og slitsomt og vondt. Få timer etter at ungen ble født følte jeg meg som den gamle meg igjen. Var ute og gikk lang trilletur dag 3, kan knyte mine egne skolisser igjen og sove uten halsbrann og vond rygg. Det er fantastisk! Lykke til med fødsel 🙂 Anonymkode: adad9...579 Hvilken svangerskapsuke fødte du i? Høres deilig ut å knytte egne skolisser igjen 😊 Jeg gjør fortsatt alt som før, støvsuger, vasker en sjelden gang og knytter skolisser, men tungt er det, og andpusten blir jeg. Ganske kvelende å bøye seg. Å bære 4-åringen gjør jeg kun dersom det er krise og springe kan jeg bare glemme for da kommer kynnerne Nå skal jeg se om jeg klarer å montere bedsidecrib til den ufødte babyen 😅 HI Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #12 Skrevet 26. mai 2019 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har du mange barn? Dette blir mitt 2. Har lyst på et 3.barn etter hvert, men spørs om samboer går med på det. Å kjenne spark fra babyen er helt magisk ❤ HI Anonymkode: 1cb08...485 Jeg har bare 1 barn, men har planer om minst 4 😅 Får se om jeg får det. Mannen vil ikke ha så mange, men kanskje jeg får han til å snu! 😄 Jeg skulle aldri trodd jeg noen gang kom til å savne hoppingen på blæra! Men jeg savner alt. Bekkenløsning, alle doturene, kvalmen! Jeg gjør det lett igjen! Opptil flere ganger! 🥰 Anonymkode: d6e28...1e1
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #13 Skrevet 26. mai 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg har bare 1 barn, men har planer om minst 4 😅 Får se om jeg får det. Mannen vil ikke ha så mange, men kanskje jeg får han til å snu! 😄 Jeg skulle aldri trodd jeg noen gang kom til å savne hoppingen på blæra! Men jeg savner alt. Bekkenløsning, alle doturene, kvalmen! Jeg gjør det lett igjen! Opptil flere ganger! 🥰 Anonymkode: d6e28...1e1 Oi, minst 4 faktisk. Hvorfor så mange? 😊 Hvor mange ønsker mannen din? Håper du får viljen din 😊 Tenk at du til og med savner bekkenløsning og kvalme, fascinerende. Jeg har ikke hatt noen av delene, likevel kan det være tungt å være gravid HI Anonymkode: 1cb08...485
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #14 Skrevet 26. mai 2019 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Oi, minst 4 faktisk. Hvorfor så mange? 😊 Hvor mange ønsker mannen din? Håper du får viljen din 😊 Tenk at du til og med savner bekkenløsning og kvalme, fascinerende. Jeg har ikke hatt noen av delene, likevel kan det være tungt å være gravid HI Anonymkode: 1cb08...485 Jeg kommer fra stor familie, 7 barn. Det er helt fantastisk med mange søsken. Da er det alltid liv og røre rundt om. Men jeg tror nok ikke jeg orker mer enn 4, kanskje 5. Mannen vil bare ha 2. Vi får se hvor mange det blir. Kanskje han vil ha flere, når han ser hvordan det blir med 2. 🤞 Jeg var heldigvis ikke hardt rammet av kvalme og bekkenløsning, men nok til at jeg måtte redusere jobbstillingen litt. Hadde jeg hatt en tøff graviditet, hadde jeg nok ikke savnet det, eller vært så giret på mange flere helt enda. 😄 Anonymkode: d6e28...1e1
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #15 Skrevet 26. mai 2019 34 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg kommer fra stor familie, 7 barn. Det er helt fantastisk med mange søsken. Da er det alltid liv og røre rundt om. Men jeg tror nok ikke jeg orker mer enn 4, kanskje 5. Mannen vil bare ha 2. Vi får se hvor mange det blir. Kanskje han vil ha flere, når han ser hvordan det blir med 2. 🤞 Jeg var heldigvis ikke hardt rammet av kvalme og bekkenløsning, men nok til at jeg måtte redusere jobbstillingen litt. Hadde jeg hatt en tøff graviditet, hadde jeg nok ikke savnet det, eller vært så giret på mange flere helt enda. 😄 Anonymkode: d6e28...1e1 Høres vilt ut.. Vi er 8 barn og jeg ville aldri i livet utsatt mine barn for så mye «liv og røre» som du kaller det. Det er helt umulig å behandle alle barna likt når man er så mange og det vil alltid være noen som føler seg mindre elsket og urettferdig behandlet. Det er også nærmest dømt til å gå galt med noen av barna i en så stor flokk, og alle skal igjennom sorger, kriser og gleder ila livet. Noen kanskje samtidig, og hvordan skal du da strekke til? Anonymkode: 640ad...55f
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #16 Skrevet 26. mai 2019 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Høres vilt ut.. Vi er 8 barn og jeg ville aldri i livet utsatt mine barn for så mye «liv og røre» som du kaller det. Det er helt umulig å behandle alle barna likt når man er så mange og det vil alltid være noen som føler seg mindre elsket og urettferdig behandlet. Det er også nærmest dømt til å gå galt med noen av barna i en så stor flokk, og alle skal igjennom sorger, kriser og gleder ila livet. Noen kanskje samtidig, og hvordan skal du da strekke til? Anonymkode: 640ad...55f Men jeg sa ikke at jeg ønsker 7 barn. Jeg vil ha 4. Mange nok til å skape liv og røre, og få nok til å kunne følge alle opp. 👍 Anonymkode: d6e28...1e1
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #17 Skrevet 26. mai 2019 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men jeg sa ikke at jeg ønsker 7 barn. Jeg vil ha 4. Mange nok til å skape liv og røre, og få nok til å kunne følge alle opp. 👍 Anonymkode: d6e28...1e1 Joda, men så fantastisk å være så mange søsken som du skrev og fikk det til å høres ut som, tror jeg nok både du og jeg vet at det ikke alltid er. 4, kanskje 5 skrev du. Synes det også er mange nok til at alle kanskje ikke får den kjærligheten og oppfølgingen de burde få. Men heldigvis er vi jo alle forskjellige. Anonymkode: 640ad...55f
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2019 #18 Skrevet 26. mai 2019 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Joda, men så fantastisk å være så mange søsken som du skrev og fikk det til å høres ut som, tror jeg nok både du og jeg vet at det ikke alltid er. 4, kanskje 5 skrev du. Synes det også er mange nok til at alle kanskje ikke får den kjærligheten og oppfølgingen de burde få. Men heldigvis er vi jo alle forskjellige. Anonymkode: 640ad...55f Jeg har hatt en fantastisk barndom. Og jeg er «dritten i midten», som fikk minst av alle. Vi har og opptil flere kronisk syke, både eldre og yngre søsken. Jeg er frisk som en fisk, og midt i. Det er og noen som har slitt psykisk. Men vi er en åpen familie og stiller opp for hverandre. Da det stod på som verst, utredninger og operasjoner på de kronisk syke, en forelder med hjerneblødning, tenåringer som fikk barn osv. ble jeg «sendt bort» til annen familie. Vi har hatt nok å stri med, men jeg har ALDRI følt at jeg er mindre elsket eller at det har vært for mange av oss. Det kommer helt an på hvordan en stiller opp for hverandre! Ikke kom her og si meg at jeg ikke har hatt en fantastisk barndom, med den store familien jeg har! Anonymkode: d6e28...1e1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå