Dere med barn som har en diagnose.

[Anonym bruker]

Hvor ofte opplever dere at folk uttaler seg negativt om dette? 

Her har jeg og mannen fått følgende kommentarer:

«Barnet mitt prater godt fordi jeg leser for det hver kveld»

«Har du fått en dum unge?»

«Jeg tror de er altfor ivrige med å sette diagnose, plutselig fjerner de en fordi det viser seg å være et barn utsatt for overgrep i stedet. Barnet er da plutselig mindre tilbakestående»

 

Siden jeg har flere barn og kun ene som sliter etter prematur fødsel og en dramatisk avslutning på dette, så har jeg sånn sett bevist for meg selv at jeg følger ungene godt opp. Har mindre søsken som ligger helt i toppen faglig, så har heldigvis med årene lært meg å ikke ta det til meg (gjorde det i starten). Men jeg tenker på barna som strever så utrolig mye for å henge med og å bli akseptert/en del av gjengen. Barnet jeg har som strever jobber så mye hardere enn søsken bare for å henge med middels faglig. Det knyter seg i hele meg når jeg vet at folk har slike meninger, denne holdingen sender de jo videre med sine barn på skolen igjen. Så har også barnet som sliter faglig noen helt fantastiske kvaliteter som menneske. Kreativ, aksepterende og en utrolig lokal venn. Vi har da alle styrker og svakheter. 

Hvordan svarer dere når folk sier sånt? Jeg blir så paff at jeg klarer ikke si noe lurt der og da. 

Anonymkode: 99131...d94

[sotosmor]

Sånn har heldigvis ingen snakket til meg angående mitt barn. Slikt snakk skal du ikke finne deg i.

[Anonym bruker]

ja har en sønn med adhd. Mange i familien er tydeligvis ikke enig i diagnosen pga de minuttene de ser han på en bursdagsfeiring i løpet av året. Møttes skjeldent for å si det mildt. Kommer kommentarene som om «Per» har adhd så vet jeg ikke.. han/ vi har levd med diagnosen nå i mange mange år og har ett helt team med eksperter rundt oss. Så det er ingen tvil om diagnosen, men det er slitsomt at de ikke anerkjenner hvor slitsomt det faktisk er med diagnosebarn( hater å bruke det ordet).

Anonymkode: 37036...332

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ofte opplever dere at folk uttaler seg negativt om dette? 

Her har jeg og mannen fått følgende kommentarer:

«Barnet mitt prater godt fordi jeg leser for det hver kveld»

«Har du fått en dum unge?»

«Jeg tror de er altfor ivrige med å sette diagnose, plutselig fjerner de en fordi det viser seg å være et barn utsatt for overgrep i stedet. Barnet er da plutselig mindre tilbakestående»

 

Siden jeg har flere barn og kun ene som sliter etter prematur fødsel og en dramatisk avslutning på dette, så har jeg sånn sett bevist for meg selv at jeg følger ungene godt opp. Har mindre søsken som ligger helt i toppen faglig, så har heldigvis med årene lært meg å ikke ta det til meg (gjorde det i starten). Men jeg tenker på barna som strever så utrolig mye for å henge med og å bli akseptert/en del av gjengen. Barnet jeg har som strever jobber så mye hardere enn søsken bare for å henge med middels faglig. Det knyter seg i hele meg når jeg vet at folk har slike meninger, denne holdingen sender de jo videre med sine barn på skolen igjen. Så har også barnet som sliter faglig noen helt fantastiske kvaliteter som menneske. Kreativ, aksepterende og en utrolig lokal venn. Vi har da alle styrker og svakheter. 

Hvordan svarer dere når folk sier sånt? Jeg blir så paff at jeg klarer ikke si noe lurt der og da. 

Anonymkode: 99131...d94

Jeg har en sønn med adhd og får ofte høre at det er en motediagnose og at "alle har visst det nå til dags". Virker som mange ikke tror på at han virkelig har det. Det er nok mest fordi han "tar seg sammen" når han er rundt folk han ikke er helt trygg på (og tar det ut hjemme etterpå). Hjemme ser vi det veldig tydelig, og det samme gjør læreren, besteforeldrene og foreldrene til de beste vennene hans, for med dem er han trygg og er seg selv. Jeg prøver bare å forklare dette når kommentarene kommer, men føler ikke jeg får det helt frem eller at de tror meg...

Han er for øvrig sterk faglig og var tidlig ute med språket, og mannen er veldig ivrig på å gi oss foreldrene æren for det (at vi har gjort de riktige tingene). Jeg prøver å si at det nok bare er flaks/genetisk, ettersom vi også var sånn selv begge to, men det er han ikke så interessert i å høre på. Tror nok det er ganske menneskelig å ønske å fremheve seg selv, men det er synd når det går på bekostning av andre.

Anonymkode: 146dd...59d

[Anonym bruker]

Aldri opplevd. Min har et «skjult handikap» som det kalles. Det gjør at vi må ha med vogn da vi trenger et sted å oppbevare utstyr vi trenger på tur, samt at hun blir raskere sliten. Hun er snart fem år. Det er bare her inne folk dømmer vognbruk. Og trolldamene på DIB representerer ikke befolkningen generelt takk og lov.

Anonymkode: ed94a...b36

[Anonym bruker]

Det er nok en viss "opphoping" av diagnosebarn i lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen, kanskje det også har noe med at folk ubevisst ser dette. Vi har vel alle møtt alenemoren med dårlig råd og tre barn som alle har en eller annen diagnose.

Jeg skjønner jo at det også er arv(far med adhd og ingen utdannelse får barn med adhd f.eks.) men det er nok også noen diagnoser som lettere slår ut i et grenseløst hjem.

Om du vet at dette dreier seg om prematurt barn så ville jeg aldri i verden latt dette gå inn på meg.

Anonymkode: 260dc...bab

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med kraftig ADD, og aldri hørt noe slikt. Når jeg nevner diagnosen så sier de som oftest «åh! Det forklarer mye». Jeg har to andre barn som er totalt motsatt. 

Anonymkode: a2218...2f6

[Anonym bruker]

HI, jeg ville ikke ønske å omgås med sånne folk som du beskriver her. Å uttale seg sånn er jo totalt white trash!

Anonymkode: ac26f...f23

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ofte opplever dere at folk uttaler seg negativt om dette? 

Her har jeg og mannen fått følgende kommentarer:

«Barnet mitt prater godt fordi jeg leser for det hver kveld»

-Tips om at det kan hjelpe å lese høyt.

«Har du fått en dum unge?»

-Noen er dumme. Hvorfor er det så vanskelig å innrømme. Diagnosen er eventuelt grunnen til at ungen er dum.

«Jeg tror de er altfor ivrige med å sette diagnose, plutselig fjerner de en fordi det viser seg å være et barn utsatt for overgrep i stedet. Barnet er da plutselig mindre tilbakestående»

-Lettere tilbakestående er jo bare en annen diagnose.

Siden jeg har flere barn og kun ene som sliter etter prematur fødsel og en dramatisk avslutning på dette, så har jeg sånn sett bevist for meg selv at jeg følger ungene godt opp. Har mindre søsken som ligger helt i toppen faglig, så har heldigvis med årene lært meg å ikke ta det til meg (gjorde det i starten). Men jeg tenker på barna som strever så utrolig mye for å henge med og å bli akseptert/en del av gjengen. Barnet jeg har som strever jobber så mye hardere enn søsken bare for å henge med middels faglig. Det knyter seg i hele meg når jeg vet at folk har slike meninger, denne holdingen sender de jo videre med sine barn på skolen igjen. Så har også barnet som sliter faglig noen helt fantastiske kvaliteter som menneske. Kreativ, aksepterende og en utrolig lokal venn. Vi har da alle styrker og svakheter. 

Hvordan svarer dere når folk sier sånt? Jeg blir så paff at jeg klarer ikke si noe lurt der og da. 

Anonymkode: 99131...d94

 

Anonymkode: 31de6...f7a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Ser det er litt både og hva andre opplever. Heldigvis er nærmeste familie (men unntak av noen få), læreren og flere av vennene våre og til barnet forståelsesfulle. Det hjelper så mye når noen f eks skal si en vits som barnet ikke forstår (vanskelig med ironi, selv om det kommer seg veldig) og de faktisk forklarer i stedet for å le av det. Så takknemlig for alle disse flotte menneskene vi har i livet og fokuserer på det. Flere av disse kommentarene har kommet fra kollegaer, så kan ikke unngå det helt. Jeg har blitt veldig forsiktig med hva jeg deler selv rundt dette, men siden jeg har tatt ut noen fridager mens barnet var under utredning, så vet de fleste hvorfor. 

Skulle ønske jeg var litt kjappere i svarene selv noen ganger. Har ingen problem med å diskutere faglig om utfordringene ved at diagnoser er skjevfordelt i forskjellige områder og hvorvidt bruk av medisiner noen ganger kunne være bedre vurdert. Men denne holdningen er vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 99131...d94

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

ja har en sønn med adhd. Mange i familien er tydeligvis ikke enig i diagnosen pga de minuttene de ser han på en bursdagsfeiring i løpet av året. Møttes skjeldent for å si det mildt. Kommer kommentarene som om «Per» har adhd så vet jeg ikke.. han/ vi har levd med diagnosen nå i mange mange år og har ett helt team med eksperter rundt oss. Så det er ingen tvil om diagnosen, men det er slitsomt at de ikke anerkjenner hvor slitsomt det faktisk er med diagnosebarn( hater å bruke det ordet).

Anonymkode: 37036...332

Akkurat slik opplever vi det også!

Har en sønn med ADHD. En positiv, munter og pratsom gutt. Som hjelper til og er stiller opp for de som spør. Og pga av dette fikk vi støtt og stadig kommentarer. "Han kan da ikke ha adhd, han er jo så snill" 

"Han som er så flink til å formulere seg" 

"Men han har da alltid vært tidlig ute" osv.

Akkurat som barn med ADHD automatisk blir trege, sent utviklede, aggressive, egoistiske drittsekkenr som lever av å ødelegge hverdagen for alle rundt seg.

Om disse menneskene hadde vist hvor strenge vi har vært, hvor nøye vi har vært mtp selvregulering, oppførsel, høflighet osv. 

En høflig aktiv gutt er i allefall bedre enn en frekk aktiv gutt...

Anonymkode: 30c07...5cb

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om at det er stor forskjell på adhd-hyppighet i forskjellige fylker i Norge?

Og hva med faktumet at nesten ingen franske barn blir diagnostisert med adhd? Har de ikke dette i frankrike, eller får barna andre typer hjelp(eventuell ingen hjelp) ?

Anonymkode: 260dc...bab

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikke opplevd at noen har sagt det du skriver, HI. Men merker godt at min far ikke tror på at min datter har autisme. Han tror nok hun bare er bortskjemt.... Og det gjør vondt at jeg merker at han blir irritert på henne når vi kommer på besøk. Sist vi var innom hos de en liten tur, så gikk han ut. 

Anonymkode: ca92c...51c

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva tenker dere om at det er stor forskjell på adhd-hyppighet i forskjellige fylker i Norge?

Og hva med faktumet at nesten ingen franske barn blir diagnostisert med adhd? Har de ikke dette i frankrike, eller får barna andre typer hjelp(eventuell ingen hjelp) ?

Anonymkode: 260dc...bab

Jeg tenker at symptomene på adhd og symptomene på f.eks problemer i hjemmet er så og si identiske. Jeg kan ikke snakke for hvordan andre opplevde utredningen, men da sønnen vår ble.utredet måtte vi igjennom mange samtaler. Gutten og meg, gutten og far, far og meg, bare gutten, bare far, bare meg osv. I tillegg snakket de med helsestasjonen og skolen. De fikk til og med i formasjon om ytterligere familiemedlemmer og våres forhold til de.

Så var det alle testene. Og de var det ikke få av. 

Deretter var det evaluering fra oss og skole etter oppstart av medisiner. Da han begynte i 1. Klasse, lå han på topp o lese og skrive. Han var tidlig ute, og den første til å knekke ledelsen. Da han.begynte i 3. lå han på kritisk lavt nivå i alle fag. 

Han fikk diagnosen datt høstferien i 3.Klasse, og til jul lå han midt på treet. Så en ganske markant endring mao . 

 

Jeg kjenner ei som ble utredet, hun viste tegn på adhd, og alle symptomene passet. Hun fikk medisiner, og blodtrykket hennes skøt i været. Det viste seg etterhvert at det var hjemmet dom var utfordringen, ikke adhd. 

Hvorfor det er forskjell fra fylke til fylke, vet jeg ikke. Kan det ha noe med oppfølgingen av barna? At de blir "plukket opp" tidligere enn andre steder?

Anonymkode: 30c07...5cb

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn med diagnoser og gravid med 4 som vi har fått vite har down syndrom. De andre 3 har autismediagnoser: 1 har barneautisme, en har asperger + ADHD og en har bare asperger. Det eneste stedet jeg har møtt fordømmelse er her inne. For det meste er det folk her inne som mener jeg lyver om at jeg har 3 barn med autisme. Men vi har stort hjelpeapparat rundt oss og har aldri opplevd noe av det du sier, heldigvis. Spesielt det at noen sier "har du en dum unge?" høres jo helt utrolig ut. Hvis noen voksne sier slikt, så er det vel ingen tvil om hvem som er den dumme.

Anonymkode: c0976...e6a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva tenker dere om at det er stor forskjell på adhd-hyppighet i forskjellige fylker i Norge?

Og hva med faktumet at nesten ingen franske barn blir diagnostisert med adhd? Har de ikke dette i frankrike, eller får barna andre typer hjelp(eventuell ingen hjelp) ?

Anonymkode: 260dc...bab

Norge har nok hatt en del overdiagnostisering i en periode, f eks sist på 90-tallet og litt utover. Det å ordinere piller ble en slags «løsning». 

Men man er flinkere nå. Og det går ikke an å sammenligne med Frankrike. Hele skolesystemet er jo ulikt. Der lar de barna «dumpe» og gå trinnet om igjen hvis de ikke fullfører fagene som forventet. Som om eleven selv er problemet...

Anonymkode: ac26f...f23

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva tenker dere om at det er stor forskjell på adhd-hyppighet i forskjellige fylker i Norge?

Og hva med faktumet at nesten ingen franske barn blir diagnostisert med adhd? Har de ikke dette i frankrike, eller får barna andre typer hjelp(eventuell ingen hjelp) ?

Anonymkode: 260dc...bab

Jeg har barn med ADHD, men de ønsker ikke å gi henne diagnosen, da de mener hun er for velfungerende. Hun er veldig smart, og holder på med idrett mange timer i uken, vi fikk henne på privatskole, da hun startet på ungdomskolen. Alt dette har jo hjulpet. For med mye idrett, får hun ut mye rastløshet og energi, fordi hun er smart, krever det lite av henne, og holde følge med alle de andre. På privatskolen hadde de bedre mulighet til å tilrettelegge, og færre elever, så mer ro. 

Nå vet ikke jeg noe om hvordan skolen fungerer i Frankrike. Men da jeg vokste opp og, så fikk jo ingen ADHD diagnose. 

Og mitt inntrykk er at noen steder får man kastet ADHD diagnosen etter seg, og andre steder må man ha det i ganske alvorlig grad, før man kan få diagnosen. 

Anonymkode: 52f72...4e3

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig bare opplevd at folk blir veldig overrasket og nesten litt vantro. Vår har Tourettes syndrom og ADHD, men det er ganske usynlig for andre, og han er en sosial, hjelpsom, høflig og inkluderende gutt. Han passer rett og slett ikke inn i det stereotypiske bildet en del har på spesielt barn med ADHD. Så når vi vi forteller om diagnosene, så er det som om folk ikke tror på oss. 

Og jeg kan legge til at prosessen med å få diagnosene varte i over 2 år og inkluderer et flere uker langt observasjonsopphold på BUPA, så det er ikke akkurat snakk om at vi fikk "kaster diagnosen etter oss" heller.

Sønnen vår har nok av utfordringer, men han er intelligent og har stålkontroll over ticsene sine, noe som gjør at han stort sett oppfører seg "normalt" når han er med andre, mens han tar alt ut hjemme. Han kan f.eks. ticse i 1-2 timer i strekk etter skolen, eller klarer aldri å gjøre skolearbeid hjemme fordi han har brukt opp alt fokus og all konsentrasjon på skolen osv.

Anonymkode: 307fa...0ae

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva tenker dere om at det er stor forskjell på adhd-hyppighet i forskjellige fylker i Norge?

Og hva med faktumet at nesten ingen franske barn blir diagnostisert med adhd? Har de ikke dette i frankrike, eller får barna andre typer hjelp(eventuell ingen hjelp) ?

Anonymkode: 260dc...bab

Frankriket velger bare å se bort fra at det eksisterer, hvis du søker litt, finner du mange familier som har flyttet til et annet land for å få aksept. Ikke bare dette de underrapporterer. Hjerte og karsykdommer også, derfor tror alle at det franske kostholdet er så bra. 

Anonymkode: 99131...d94

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Frankriket velger bare å se bort fra at det eksisterer, hvis du søker litt, finner du mange familier som har flyttet til et annet land for å få aksept. Ikke bare dette de underrapporterer. Hjerte og karsykdommer også, derfor tror alle at det franske kostholdet er så bra. 

Anonymkode: 99131...d94

Glemte jo å svare på forskjeller i Norge. Dette er jo en symptomdiagnose, derfor er den også vanskelig å sette. Mitt inntrykk er at kunnskap og retningslinjer blir mer og mer tydelige og det er nå en større bevissthet i andre tilstander som kan gi noe av samme utfordringene. Og dette er definitivt bare positivt. 

Anonymkode: 99131...d94